mandag 9. mai 2016

they're walking my way and I'm talking to myself

Jeg kastet en del ting i går. Jeg er bestemt på å kutte av meg omtrent halve håret. Fjernet halve av de folkene jeg abonnerte på via Youtube. Tenker nytt på klesvalg, nye kombinasjoner. Jeg er i en fase, en tankegang der jeg vil starte et nytt kapittel. Kiwi spurte meg, siste kvelden vår før vi reiste hjem om jeg synes jeg har endret meg. Og da svarte jeg at jeg egentlig ikke synes det, men kanskje jeg har. Kanskje jeg ikke kjenner det igjen? Det skal jo sies at vi alltid er i endring. Men jeg tror faktisk ikke at jeg endret meg særlig i løpet av turen, heller at jeg har drevet en stor endringsprosess som allerede har vart en stund. Turen var bare en del av den endringsprosessen. I dag våknet jeg i 7-tiden, litt forvirret. Jeg har ikke gardin på ene vinduet, så det blir veldig lyst her inne. Er vanligvis vant til det, men skjønte ikke helt hvor jeg var. Det var ikke bare lyset, men mangel på en aircondition også. Uansett, var veldig deilig å sove i sengen min. Sloknet omtrent med en gang i går. Jeg var i veldig godt humør i dag, startet dagen med en treningsøkt. Deilig å bli svett innimellom. Måtte faktisk ty til Muji-klokken for å følge med på tiden. Så da er jeg ennå mer fornøyd med kjøpet. Dusjet, også satte jeg meg ned i stuen. Jeg driver nemlig å skriver over det som jeg har skrevet i dagboken min, til pc'n. Jeg fylte to notatbøker, og et par sider i en tredje notatbok. Så det blir faktisk veldig mye. Jeg klarte heldigvis å sende notatene jeg hadde skrevet på mobilen til meg selv før mobilen ble borte. Hittil er dokumentet 30 sider langt, og består av ca. 23 000 ord. Mamma lurte på hva jeg satt og skrev, og da jeg informerte henne om ordantall, gikk det er par sekunder før hun sa: "hæ? 23 tusen?". Tilslutt ble jeg så sliten av å skrive, at jeg gikk over til å gå igjennom alle bildene. Hadde over 2300 bilder-- i skrivende stund er det 1962 bilder, og jeg er halvveis. Skal liksom legge ut bilder til de andre i gruppen min, men det virker som om jeg aldri kommer meg igjennom. Hadde planer om å besøke Oyster i dag, men hun har så mye skolearbeid at det får bli en annen dag. I stedet dro jeg på senteret for å finne en bursdagsgave til mini (yngste nevøen). Stod liksom og kikket på en hylle fylt av ulike leker. "Trenger du hjelp?" spurte en av de ansatte. "Jeg ser etter en gave til en ettåring. Problemet er at han har en storebror, og har derfor allerede veldig mange leker," svarte jeg. Hun lo, var veldig behjelpelig, og jeg endte opp med å gå for hennes tips. Jeg vandret litt rundt på senteret, så litt på sko, bare sånn fort uten å finne noe jeg syntes var veldig fint (heldigvis). Også dro jeg på matbutikken. Kjøpte te, frukt og laks. Så litt ut som om jeg hadde vært på epleslang, for jeg gikk og bar på et handlenett som nesten var fylt av epler. Første tingen pappa sa da han så meg i går, var "du har jo solt deg nesten helt svart". Jeg klarer ikke helt å se selv at jeg har blitt så brun, men vet at jeg er blitt brunere enn jeg var. Han snakket om mobiler, snakket om iPhone 7 og sånn. Visste ikke at han fulgte med på slike greier. Uansett så sa han at han kunne betale halvparten, hvilket jeg synes er kjempesnilt. Jeg har ganske generøse foreldre, de gir oss mye. Samtidig er vi ikke av arten som spør om mye. Jeg har egentlig bestemt meg for hva slags mobil jeg skal kjøpe meg-- det virker som om den er løsningen på hva jeg bekymret meg for da jeg diskuterte mobiler med Kiwi. Nå gleder jeg meg, blir bra med noe nytt. Er litt bekymret for å skaffe meg nytt mobilnummer, da jeg har hatt nummeret siden jeg kan huske. Samtidig tror jeg det ville vært artig, ennå en ny start. Nå skal jeg fortsette å gå igjennom bildene mine. Forhåpentligvis er jeg snart ferdig. Kjenner jeg gleder meg til å sove! Har blitt veldig glad i søvn i løpet av turen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar