Da var jeg tilbake i varmen på Østlandet. Til tross for at det egentlig ikke var så mange dager avsatt til Bergen, så var både jeg og Monchita enige i at vi hadde fått gjort veldig mye. På torsdag rakk jeg akkurat å dusje og å få i meg tre biter mat, før vi måtte dra for å rekke flyet. Flyturen var ukomplisert, dog vi mistet sidemannen. Vi trodde i utgangspunktet at han gikk på do, men så innså vi at han hadde forflyttet seg til en bekjent etterhvert. Da vi landet, tok vi flybussen til sentrum for å spare litt tid, ettersom jeg var skrubbsulten. Jeg hadde ikke hatt tid til å spise lunsj på jobb, så mitt siste ordentlige måltid var frokost. Og innen vi faktisk var ferdig med å lage mat til kvelds, var klokken 21.30. Fredagsmorgenen stod vi opp i 8-tiden fordi vi skulle gå over vidden. Vi gikk opp Ulriken, hvilket er den mest utfordrende fjellturen jeg har gått hittil. Tja, i hvertfall den første delen før vi innså at vi burde sette ned hastigheten og ta litt pauser innimellom. Etter dèt, gikk alt mye bedre! På toppen tok vi oss en vannpause, lot svetten bli kjølig, og smurte på solkrem på kroppen. Etter vi var ferdige med dette, tok vi oss en dopause og fylte på vannflaskene våre. I alt tok dette kanskje femten minutter? Vi var svært dårlige på å følge med på tiden. Men jeg tok et par snapper innimellom, som fortalte meg litt om hvor fort vi gikk. Det har vært flere cruiseskip i Bergen i helgen, så det var utrolig mange turister som skulle gå over vidden. Så innimellom ble vi gående i litt kø, før vi gjorde en forbikjøring. Noen ganger ble vi jo gående med den samme gjengen over ganske lang tid før vi fikk gått forbi. Det var solskinn, vi hadde gått opp Ulriken, og jeg er tre år eldre enn da jeg gikk denne turen forrige gang-- så jeg kjente at det ble en påkjenning for kroppen og spesielt knærne. Når det er sagt, så gikk jeg raskere denne gangen. Det er ett veldig bratt parti over vidden i retning Fløyen fra Ulriken som jeg gruet meg til. Altså, det er også bratt motsatt, men jeg synes alltid at det er enklere å klatre opp bratte partier, enn ned. Også er det et ganske bratt nedstigning fra en topp til drikkevannskilde som jeg synes er litt utfordrende. Ellers er også grusveien opp til Rundemannen helt forferdelig i mine øyne. Det har nok noe med at man er ganske sliten fra før av, og at det omtrent er vindstille på denne strekningen. Vi brukte rundt fire timer fra Ulriken over til Fløyen og ned tilbake til Monchita. Vi var begge dekket i støv og skitt, så det gjorde godt å hoppe i dusjen. Men da innså jeg at jeg faktisk hadde klart å glemme å smøre solkrem på halsen og brystet, for jeg hadde en ganske klar solbrenthet. Etter en liten pause, dro jeg for å møte Ale på Matbørsen, hvor jeg fikk spise dim sum. Ale spanderte på meg, i det jeg antok var en bursdagsgave. Som to typiske sykepleiere, så fulgte vi nervøst med på når sidemannen (som var en eldre kar med dårlige knær) skulle smyge seg igjennom de tette bordene og komme seg ut. Jeg tok automatisk hånden min på armen i tilfelle han skulle falle, men det ordnet seg, og han takket oss for hjelp. Etter vi var ferdig med våre måltid, så fulgte jeg Ale til jobb, og jeg ble gående rundt store Lungegårdsvannet for andre gang på fredag. Men det var likevel en fin tur, og det tok ikke lange tiden før jeg var hjemme. Måtte vente til Monchita kom med nøklene, for hun befant seg på bryggen. Mens jeg stod og ventet, var det en måke som begynte å fly mot meg. Vi hadde liksom øyekontakt, og den ville tydeligvis ikke at jeg skulle stå hvor jeg stod. Så jeg forflyttet meg, og han sluttet å skrike sånn. Fortalte om den til Monchita da hun kom gående senere. Vi la oss litt senere, og jeg fikk sett igjennom en episode av Love Island før jeg lukket øynene mine. Lørdagen valgte vi å gå opp Løvstakken, men før vi begynte å gå, så ble vi stående og observere den fiendtlige måken. Vi fant faktisk ut at den hadde en liten kid, men det var ikke noe rede i sikte. Uansett, Løvstakken var utfordrende i det at verken av oss kjente til fjellet fra før av. Også hadde vi lest at det var litt dårlig skilting, og derfor enkelt å gå seg bort. Og gjett om vi gjorde det da? På vei opp fjellet, gikk jeg i et annet spor enn det som egentlig er den vanlige veien opp fjellet. Vi gikk egentlig den veien man pleier å gå ned fjellet. Men siden stien gikk i flere retninger, ble vi plutselig gående i det som antakeligvis til vanlig er en myr når det er litt mer nedbør i landet. Det var et par smådråper på vei opp fjellet, og det var overskyet. Så det var deilig med litt pause fra sola, men jeg kan bekrefte at vi ble svette likevel. Myrveien fulgte egentlig bare til en vegg som vi kunne forsøke oss å klatre i, eller gå tilbake og finne den andre stien. I og med at dette fjellet egentlig har mest lokalbekjente fremfor turister, så er det ikke like mye trafikk. Det er jo veldig fint, men kan være en ulempe hvis et uhell skulle skje. Så derfor vendte vi tilbake til den andre stien. På veien ned fjellet etter en lunsjpause på toppen, innså vi etterhvert at vi gikk på en sti som antakeligvis ville føre oss til den andre siden av fjellet. Vi spurte et par turgåere, som mente vi måtte gå litt tilbake og finne den andre stien. Vi gikk litt tilbake, før vi egentlig gikk litt inni skogen, hvor Monchita mente at det var mulig å gå. Etterhvert så vi noe spor av en sti, så vi fulgte den og kom oss faktisk på den riktige stien! Så det tok oss litt tid å finne frem, men det var likevel en veldig fin fjelltur. Vi reiste hjem, dusjet, og lagde en tidlig middag. Deretter la vi oss flatt ut på sengene våre og slappet av i et par timer. Tilslutt dro vi ut til sentrum for å vandre litt, og for å se om vi fikk jobbet opp en liten apetitt. Selv om både jeg og Monchita hadde spist dim sum på fredagen, så hadde begge lyst på det igjen. Så jeg googlet litt, og fant en restaurant som serverte flere dim sum retter. Monchita tok seg et glass vin, mens jeg gikk for en øl. Også spiste vi dim sum, og begynte allerede å planlegge å ta søndagens lunsj på samme sted. Søndagen gikk til restitusjon, vasking og pakking. Deretter dro vi tilbake til Soya for å spise dim sum. Restauranten anbefales virkelig dersom man ønsker å smake på dim sum, og jeg kommer veldig sannsynligvis til å returnere på ethvert Bergen-besøk. I dag er jeg endelig ferdig med to nattevakter som har vært slitsomme og noe dramatiske. Fikk til og med hjelp av Sugar som også jobbet netter. Nå kjenner jeg virkelig på at jeg er blitt sliten av å jobbe, og jeg gleder meg inderlig til at sommerturnusen er over. Akkurat nå, i dette øyeblikket, er jeg sliten grunnet søvnmangel. Sovet i ca tre timer etter nattevakt til i dag, så det skal bli deilig å legge seg etterpå. Jeg har ligget litt i solen, gjort noe nettshopping (fy!), og sett på siste episode av Love Island. Det er jo snart ferdig, så jeg ser for meg at jeg kommer til å bli litt sånn: "hva skal jeg gjøre nå liksom".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar