We get lost in comparison, looking outside of me. I see this world is unravelling, I wonder, who could we be

Fredag var en veldig slitsom dag på jobb, hovedsakelig fordi jeg ikke hadde fått sovet lenge nok. Når jeg er trøtt, tar alt mye lengre tid. Og det er i tillegg verre når det er så himla varmt og jeg blir svett ved enhver bevegelse. Det var svært deilig å endelig ta helg. Måtte innom matbutikken, og jeg fikk kjøpt stortsett alt jeg trengte foruten is. Det har vært utsolgt for friskis de siste gangene jeg har vært i butikken, så det er trist, men også et bevis på hvor varmt det faktisk er. Natt til lørdag var ganske varm, så søvnen ble ofte avbrutt av at jeg lå gjennomsvett i sengen. Det er faktisk blitt slik at denne varmen gjør at jeg gruer meg til Sydenferie. Men forskjellen da, er jo at jeg har strand i nærheten, og basseng nærmere. I tillegg får jeg noe som kalles for aircon. På lørdag hadde jeg egentlig planer om å reise til IKEA, men grunnet det skiftende været og fordi det var en lørdag (mange folk på IKEA når det er lørdag), så ble jeg heller hjemme. Jeg ryddet og rengjorde på lørdag fremfor i dag, for jeg kunne se at jeg virkelig trengte å gjøre det. Jeg hadde tross alt ikke rengjort på to uker ettersom jeg var bortreist forrige helg. En annen årsak til at jeg skippet IKEA, var at jeg innså at jeg var nødt til å sende søknaden min angående masteroppgaven så fort som mulig, da det tar en stund å behandle søknaden. Så det satt jeg med i går og i dag, og nå er søknaden sendt, dog jeg kanskje ikke har gått særlig nøye inn i den. Det var langt mer arbeid enn jeg hadde sett for meg, og jeg er ganske usikker på om jeg faktisk får godkjent. Jeg har også betalt semesteravgift i dag, og fornyet boklån. Så helgen har egentlig gått til å ordne opp i greier som jeg har ignorert de siste seks ukene. Tilbake til hverdagslivet liksom. I går ringte Lynx og gav oss en oppdatering på huspåbyggingen, og hun sa: "når kidsa blir større, så kan vi gå på sånne ordentlige fjellturer," til meg. Vi har gått opp et bestemt fjell utallige ganger. Noen ganger har jeg gått med søsteren, med familien, alene, nevøene, hunden, etc. Men som regel må tempoet justeres til de man går med, og når du går med den treårige nevøen, eller den omtrent-blinde hunden, så blir det ganske rolig tempo. Hjemstedet mitt har flere fine fjell som jeg ikke har utforsket, og det skyldes vel hovedsakelig at jeg ikke har guts nok til å gå opp alene hvis det ikke er klart nok spor. Hvis jeg hadde gått opp Løvstakken alene forrige helg, så hadde jeg garantert gått meg bort, og det å gå seg bort alene i et fjell er ganske ekkelt. Uansett, jeg ser frem til å gå i fjellet med eldste søsteren når den tid kommer. Da jeg kom tilbake på jobb på mandagen, spurte kollegaen min meg hva jeg hadde gjort i helgen. Og jeg svarte at jeg hadde gått i fjellet. Han snudde seg, og så mot meg: "seriøst? Er du en av de folkene?". Instagram er full av "fjellfies" for tiden, og det er jo virkelig perfekt tid (grunnet finværet) til å reise og utforske de norske fjellene denne sommeren. Samtidig synes jeg det litt kleint også. Vet ikke, mitt forhold til Instagram er veldig ambivalent grunnet det overfladiske innholdet. Nå prøver jeg faktisk å slette brukeren min, men det viser seg til å være veldig vanskelig teknisk? Uansett, tror jeg at det vil bidra til et mer scrollefritt liv, og det er veldig fint.