Nå som bryllupshelgen er over, synes jeg den gikk utrolig fort. Henna-malingen har allerede begynt å falme, jeg skal fjerne neglelakken i forberedelse på jobb i morgen, og antrekkene er pakket tilbake inni skapet. Selv om jeg visste hva de ulike kveldene ble kalt, så visste jeg egentlig ikke hva som skulle foregå. Så det har egentlig vært overraskelser hver dag. For meg ble det mest tårer på torsdag, og deretter et par tårer på fredag da jeg så Sugar gå opp midtgangen. Det er virkelig noe magisk å se en pyntet brud på vei opp midtgangen. Gårsdagen ble det mest latter, selv om jeg kjente at øynene ble litt tårevåte i et øyeblikk. Torsdag og fredag var veldig spesielle, fordi jeg følte jeg fikk observere tradisjoner og en kultur som jeg ikke har innblikk til i hverdagen. Så det var veldig spennende, og jeg deltok ikke så mye i syngingen, men jeg klappet i hvertfall. Et indisk bryllup er også utrolig fargerikt, noe som egentlig avviker fra et norsk bryllup. Det gjør det kanskje ennå mer spesielt. Jeg må innrømme at jeg var veldig sliten på fredagen, for det tar virkelig mye av energien din å være med på sånne events. På vei hjem, stoppet vi for å lade bilen, og vi kjøpte oss noe kaldt å drikke på Max burger. På doen fikk vi komplimenter på våre indiske drakter, og det var litt morsomt å se brudeparet kjøre inn til Max burger etter de var ferdig på tempelet. Hvis jeg var sliten, så klarer jeg ikke å se for meg hvor slitne de var. I går hadde jeg heldigvis fått sovet ut, og jeg gjorde meg klar i god tid for å unngå hastverket jeg kjente på de forrige dagene. Likevel var jeg ikke helt med, for jeg reiste til Marble en time tidligere enn planlagt. Så jeg og moren til Marble satt og så på at hun gjorde seg klar. Deretter kom søsteren hennes hjem og joinet oss. Etter helgen har jeg pådratt meg to fæle gnagesår på stortærne og en oppskrapning på albuen. I går begynte jeg å blø fra gnagesårene, så jeg har faktisk blodflekker på hælene jeg hadde på meg. Tok heldigvis med gnagesårplaster. Ellers hadde jeg måtte gått barbeint. Vi ble kjørt til lokalet, og der satt min belieber friend og Darren i bilen deres. Vi gikk inn sammen og hilste på et par mennesker, før vi satte oss ned på et egnet bord. Jeg startet med champagne, og plutselig fikk vi en svært sterk rett servert i vente på forretten?? Altså, inntrykket mitt av indiske bryllupsfester nå, er at det er sykt mye mat. Det føles ikke så lenge ut til vi hentet mat til forretten, og jeg forsøkte å bare ta litt, slik at jeg hadde plass til selve middagen. Dessverre tok jeg nok for mye. Men det er så sykt godt. Det er faktisk litt som julaften, når det er så mye godt å spise, men så lite plass i magen. Til middagen spiste jeg såpass mye at jeg begynte å kjenne at jeg måtte legge meg ned. Det kom litt sånn plutselig på, antakeligvis litt grunnet alkoholen som hemmer min kroppsbevissthet. Etter den fulle middagen min, tvang Sugar også meg til å drikke mer alkohol enn jeg hadde plass til i magen. Marble ble med meg ut til en benk, hvor jeg løsnet på kjolen min og forsøkte å fordøye maten. Det er sånn ubehagelig når det føles ut som om maten er i halsen, og kan komme ut ved litt aktivitet. Tror ikke det tok så lang tid før vi gikk inn igjen, og da var vi tilbake på dansegulvet. Altså, med litt alkohol i kroppen, har jeg fått danselessons av tanta til Sugar på wc, danset en del med Sugar sin svigerfar, danset med onklene hennes ved baren, og funnet på at vi måtte bære henne på dansegulvet. Til tross for sterke drinker, følte jeg meg aldri too much i løpet av kvelden. Ja, jeg var brisen, og jeg gjorde ting edrue-meg ikke ville gjort, men jeg følte ikke at jeg ikke klarte å gå ordentlig. Det satte jeg pris på da jeg våknet i dag. Alt i alt har jeg hatt det veldig gøy denne bryllupshelgen, og det er virkelig minner for livet. Jeg vil sikkert aldri få oppleve noe lignende igjen, så jeg setter stor pris på å få kunne delta i noe sånt. Til tross for at jeg nesten spiste meg i matkoma, så har det gitt mersmak, og jeg har sykt lyst på indisk mat nå. Typisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar