Jeg bestilte meg ny øyekrem for et par uker tilbake, og jeg gikk for den jeg begynte å prøve i april. Jeg vet ikke akkurat om jeg synes den har noe effekt ut ifra det den skal gjøre, men så har jeg ikke akkurat gjort noe dokumentasjon på eventuell progresjon heller. Men jeg likte den godt nok til å kjøpe en ny påfyll, og det er en relativt drøy øyekrem samtidig som at den inneholder mer ml enn en øyekrem du kjøper her i vesten. Ja, dette er asiatiske hudprodukter altså. De fleste vestlige produkter er ofte en dårligere versjon av asiatiske, spesielt nå som det har blitt så populært de siste årene. Jeg bestilte meg også en øyekrem av innisfree, fordi jeg tenkte jeg også skulle prøve noe nytt. Har egentlig ikke gjort så mye research på verken, utenom å lese reviews på nettsiden jeg har kjøpt de ifra. Sammen med øyekremene, bestilte jeg meg også Muji-penner, for det viser seg at nettsiden selger en haug av ulike ting. Dessverre var den ene pennen utilgjengelig, så jeg gikk for en Muji gelpenn i "yellowish green". Det gjorde ikke så mye uansett, fordi Monchita kom hjem med gaver fra Laos, som inkluderte tre gelpenner. Må nå si at jeg synes Muji trumfer i kvalitet, men jeg er mer enn nok glad for å ha litt mer fargevariasjon i gelpennene mine. I går hadde jeg min siste vakt denne sommeren, og det var litt sånn trist. Jeg tror jeg har fått satt mer pris på jobben i år siden det innebar fri fra oppgaven min, og fordi jeg jobbet 80% fremfor 100%. Har egentlig tenkt lenge at jeg ikke kan se for meg å jobbe på sykehus i lengden fordi det er såpass slitsomt. Men jeg har skjønt at det sannsynligvis har noe med arbeidsmengden på avdelingen og at jeg vanligvis har jobbet 100%. Så nå har jeg oppdaget nye ting, og må sikkert revurdere livet fremover. Men det får vente til jeg har levert oppgaven min. Det har vært spesielt hyggelig på jobb med alle kollegene og pasientene jeg har jobbet med de siste ukene. Noen av pasientene har jeg hatt såpass lenge, at de tilslutt begynner å føle ut som en nabo jeg hilser på. Jeg fikk ikke tatt pause på mandag, og i går gikk jeg litt overtid. Det er nesten litt morsomt, fordi det blir litt sånn full circle, fordi det var jo også slik sommerturnusen startet: med overtid og ingen pauser. Det skal sies at jeg gikk overtid i går fordi min kollega hadde behov for hjelp. Det er vanskelig å være ny og oppleve fravær av kontroll. Prøvde å fortelle kollegaen at hun ikke måtte være for hard mot seg selv, og jeg tror og håper at hun hørte litt på det. Selv om jeg føler meg sliten, så klarer kroppen tydeligvis ikke å sove lenger en syv timer disse dager. Håper det ikke er vedvarende, fordi kroppen min har det best når jeg har sovet i åtte timer. I dag håper jeg på en produktiv dag med oppgaven min. Jeg var liksom ikke særlig produktiv i helgen, og det er selvfølgelig ikke særlig bra med tanke på at jeg har igjen litt over seks uker på å bli ferdig. Men på søndag fikk jeg skrevet litt før og etter jeg var på besøk hos Oyster og løp igjennom vannspreder på plenen i håp om avkjøling. Ganske lenge siden jeg har følt meg som et barn, men der og da, så gjorde jeg definitivt det. Er liksom noe befriende å være barfot på en plen. Jeg og Oyster spiste en haug med frukt, også satt vi vel egentlig bare og pratet. Jeg fikk også sett noen av slektningene hennes som jeg tror jeg ikke har sett på et tiår. Antar at bryllupet hennes blir en sånn gjettelek med å prøve å gjenkjenne hvem som er hvem. Men ja, jeg skal prøve mitt beste på å være produktiv med oppgaven min fremover, også er jeg takknemlig for det mildere været vi fikk i hvertfall i ett døgn. Er liksom en lettelse å ikke begynne å svette så fort jeg har gått femti meter ute i sola. Nå ser det riktignok ut som om det skal bli varmt i et par dager igjen, men det er vel greit. Så lenge værgudene husker å inkludere noen regndager slik at det er pauser fra varmen.
onsdag 31. juli 2019
fredag 26. juli 2019
How did I manage to lose me? I am not this desperate, not this crazy
Jeg må helt ærlig innrømme, at dersom jeg ikke har noe basseng eller vann å bade i, og konstant tilgang til air condition, så er jeg ikke sånn kjempestor fan av slike temperaturer det har vært i dag. Det har riktignok vært ganske varmt den siste eller to siste uken(e), men mesteparten av tiden har jeg vært på jobb, og da er jeg noenlunde distrahert. Altså, jeg kjenner at det er varmt på jobb også, for det er slik at hvis jeg er nødt til å gjøre noe litt anstrengende, så begynner svetten å renne. Så ut som om jeg hadde vært på joggetur da jeg forlot jobb her om dagen, men varmen er liksom ikke ofte noe jeg tenker på når jeg er på jobb. Jeg bestemte meg for å ta meg en fridag i dag, selv om det nesten gjør vondt å gjøre det. Tiden renner seriøst ut for meg når det gjelder masteroppgaven, og på tirsdag slet jeg sånn med å skrive på det ene avsnittet at jeg endte dagen sur. Prøver å akseptere at noen deler av oppgaven min er enklere å skrive enn andre, men det gjør det ikke så veldig mye mindre frustrerende når tidsfristen er rundt hjørnet. Jeg så på værmeldingen at det skal være litt regn neste uke, så da tenkte jeg at jeg kanskje skulle utnytte finværet. Spesielt siden jeg faktisk ikke har ligget i solen på to uker. I tillegg har jeg vel egentlig ikke tatt meg fri siden hvem vet når. Alle har en grense, og nå hadde jeg nådd min. Så jeg la meg ute i solen i dag, innsmurt i nesten halve flasken solkrem. Begynte å lese på The Rosie Project, som er en av bøkene jeg leser hver sommer. Jeg er typen menneske som kan lese enkelte bøker og se enkelte filmer om igjen tusen ganger. Uansett, jeg har stort sett brukt dagen på å svette og sitter nå i undertøyet og drikker en kald gin russian. Skulle gjerne ha gjort ærender i dag også, men jeg var for lat til å dra. Så nå blir det utsatt til morgendagen, når jeg også har planer om å rydde og skrive på oppgaven min. Men sånn er livet. Mine to siste kveldsvakter har vært litt hektiske, men også fantastisk fine. Det er alltids fint å ende sommerturnusen med positive minner. Nå har jeg riktignok to vakter til før jeg er ferdig, men jeg tror at de gode følelsene jeg har i minnet nå, bare kommer til å gjøre at alle negative erfaringer fra jobb de neste vaktene ikke vil ha noe særlig å si. (Bank i bordet). I går startet jeg tidligere på jobb fordi noen av kollegene mine skulle slutte tidligere, også var det ganske hektisk frem mot sju-tiden. Etterhvert roet det seg heldigvis ned, og jeg hadde fått gjort alle de viktige tingene. Men jeg følte likevel at jeg alltid hadde kontroll, og at jeg fikk tid til å prate med alle pasientene mine. Og sistnevnte er egentlig aldri en selvfølge.
Etiketter:
alcohol,
books,
how do you sleep? by sam smith,
master thesis,
norsk,
summer,
work
tirsdag 23. juli 2019
I gotta leave and start the healin'. But when you move like that, I just wanna stay
For noen dager siden oppdaget jeg at mine Adidas Durama joggesko ser ut til å begynne å bli worse for wear. Altså, de er fortsatt helt funksjonelle, det er bare at stoffet som de er laget med er ment å være pustende. Dermed er det litt mer sårbart, og det ser ut som om stortåa straks bryter ut av de. Om skomodellen fortsatt var i produksjon, hadde jeg garantert kjøpt et nytt par. For over de tre årene jeg har hatt de, så har jeg virkelig brukt de mye. Jeg alternerer mellom de, mine Old Skool Vans, og Nike Blazer Low som hverdagssko. Durama'ene er tre år, Vans'ene er to år, og Nike er ett år. Av alle disse skoene, så er det faktisk Durama som er mest sårbar grunnet stoffet, mens jeg forventer å kunne bruke mine Vans og Nike's lenger. Likevel synes jeg at komforten jeg får med Durama gjør opp for den kortere levetiden. Men jeg er jo også en type person som forelsker meg i visse produkter eller plagg, og i stedet for å erstatte de med andre alternativ, vil jeg egentlig først og fremst velge å kjøpe akkurat det samme. Nå har jeg måttet bestille meg en annen Adidas modell som jeg synes gir relativt lik "look" og følelse. Spørs vel bare om jeg liker de i lik grad eller ei. Har uansett tenkt til å bruke mine Durama-sko inntil de virkelig ikke kan brukes lenger. Jeg sov bedre enn forventet, dog ganske lenge. Sov fra midnatt til halv syv, da jeg måtte tisse. Og deretter sovnet jeg videre til 10.45. Så jeg kan jo nesten si at jeg har sovet i elleve timer. Kroppen trengte antakeligvis søvnen, men du vet den følelsen av å sove litt for lenge, og hvordan det fører til at man blir mer trøtt? Ja, det er sånn jeg føler meg nå. Også hjelper det ikke så mye med mye varme og fuktighet. But I will survive, og forhåpentligvis får jeg satt meg ut i sola på kvelden. Jeg fikk endelig brukt den nye toastmaskinen min for andre gang i dag, da jeg gikk tom for brød over helgen. Gikk liksom innom matbutikken i går etter nattevakt, hovedsakelig for å kjøpe brød. Så det sier litt om 1. hvor mye jeg elsker brød og 2. hvor mye jeg elsker toast. Har også vasket sengesett og håndklær, og hengt de opp for tørk. Ellers har det vært en ganske chill dag hittil, og planen for de neste fire timene er vel å skrive på drøfting. Det hadde vært deilig å fått til en treningsøkt på slutten av dagen, siden jeg ikke har hatt en treningsøkt siden jeg antakeligvis startet på sommerturnusen. Men jeg får se hva jeg får til.
Etiketter:
exercise,
food,
how do you sleep? by sam smith,
life,
master thesis,
norsk,
shoes,
sleeping habits,
summer
mandag 22. juli 2019
baby, how do you sleep when you lie to me?
Jeg har hatt lyst på en midi-kjole som er litt flowy, men det finnes så mange ulike mønstre. Spesielt blomstermønster, og jeg er ikke helt som Monchita som er forelsket i blomstermønster. De fleste "midi-kjolene" jeg har sett har også vært ganske lange, slik at de blir litt lengre enn midi på meg, men det har jeg nesten bare akseptert nå. Hadde også ønske om at det skulle være en kjole jeg følte jeg kunne bruke til både casual og pyntede anledninger. Og for et par måneder siden fant jeg kjolen som er avbildet på en nettbutikk jeg aldri har handlet på før, og jeg forelsket meg egentlig i hvordan kjolen så ut. Men bilder på nettbutikker tilsvarer ikke nødvendigvis alltid virkeligheten, så jeg lot den gå. Men jeg har selvfølgelig klikket meg tilbake til den og sett på den flere ganger. For litt over en uke siden bestemte jeg meg for å bare bestille den som en del av bursdagsgave til meg selv. Fikk pakken på lørdag tror jeg, og jeg var såpass spent at jeg kledde av meg i gangen og prøvde på den med en gang etter nattevakta mi. Så meg i speilet, og falt pladask. Den minner meg faktisk litt om en brudekjole jeg forelsket meg i etter litt scrolling på Pinterest. Gikk naturligvis for svart (og hvit) fordi jeg ønsket noe som kan være klassisk og forbli i klesskapet mitt over lenger tid. Kvaliteten var bedre enn forventet, og jeg ble litt fristet til å prøve flere ting på nettsiden. Jeg ble riktignok litt usikker på størrelsen på kjolen, for jeg kjenner at den kanskje kan bli litt trang rundt skuldrene. Så jeg har faktisk bestilt en større størrelse også, slik at jeg kan være helt sikker. Men herlighet, jeg er så fornøyd! Det er genuint en del av de små gleder, og da jeg stresset over nettene mine, så kunne jeg stoppe og tenke på hvor glad jeg er for kjolen. Hvordan jeg føler ovenfor nattevakter varierer veldig. For uken før nattevaktshelgen min, hadde jeg to netter. Og da følte jeg meg veldig positiv og optimistisk. Kjente meg liksom spent også, mens på fredag før jeg skulle på første natt, kjente jeg på skikkelige nerver. Det likte ikke huden min; den liker verken stress eller dårligere søvn. Så kvisene kommer og lever godt på huden. Når jeg først får kviser, pleier de å være relativt langvarige. Så de periodene jeg er kvisefri, husker jeg faktisk å være takknemlig for det. Det viktigste er vel at huden fungerer som den skal, at den faktisk opptrer som en barriere. Jeg har følt meg litt mer på den negative siden i dag, og det kan godt hende at det skyldes at jeg kun sov 2 og 1/2 time etter jeg gikk av nattevakt i dag. Men jeg har ryddet og vasket på soverommet og skrevet mine ukentlige mål. Og da gjorde jeg en oppsummering av uken min og innså hvor sykt produktiv jeg faktisk har vært. Så nå er jeg veldig fornøyd med meg selv. Jeg har fri i morgen, noe jeg antakeligvis trenger for å hente meg inn. Det frister å faktisk ha fri, men jeg har bestemt meg for å fortsette på drøftingen. Det blir så gledelig når jeg omsider kan ta meg fri og slutte å tenke på skole. Nå kjenner jeg at jeg er trøtt, og har egentlig bare planer om å slappe av videre i et par timer før jeg forhåpentligvis legger meg "tidlig". Hadde vært deilig å sove uten å våkne opp på natta, men jeg antar at det kommer til å være et par oppvåkninger.
Etiketter:
everyday,
how do you sleep? by sam smith,
life,
master thesis,
norsk,
shopping,
skin,
sleeping habits,
work
torsdag 18. juli 2019
I'd sleep on a bed that's made of concrete, just the two of us and no sheet
Det finnes antakeligvis over millioner av hud-produkter og merker innen hud-industrien. Og det speiler kanskje at hud er så innmari forskjellig, men jeg antar at hovedgrunnen bak det er at industrien er en vei til haugevis av penger. Min hud har personlig kommet godt overens med Origins, og det er få av produktene deres jeg har prøvd og ikke likt. Jeg kan ikke si at det er produkter som er invasive, og da mener jeg; produkter som virkelig gir raske resultater som sånne syreprodukter som har blitt så "in" de siste årene. Men jeg er heller ikke komfortabel med sånne produkter, så da passer Origins fint for meg. Jeg har aldri opplevd noen reaksjoner på produktene deres. Nå skal det sies at huden min ikke er sånn veldig sensitiv, men jeg har definitivt reagert på ulike hudprodukter før, derav noen ment for sensitiv hud. Min daglige hudkrem, hudolje og flere av maskene jeg har brukt i flere år er Origins-produkter. Lever litt sånn i frykt om at de plutselig slutter å produsere favorittene mine, for det hadde vært typisk. Nå har de endret på emballasje på de fleste produkter de siste årene, og det siste jeg har observert er at de har endret på maskene sine. Min favoritt er en sånn 10-minutters maske som gir fuktighet, og den tror jeg at jeg først prøvde for fire år siden da jeg og Oyster var i Paris. Fikk en liten prøve på masken som jeg tror er Origins' mest populære som heter Drink Up Intensive, og det er en sånn maske man har på over natten. Det er også en fuktighetsmaske. Fikk denne prøven i fjor på sommeren, og det var en dårlig match med en ansiktsmaske som forblir litt klissete og en svært varm sommer. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke likte masken, men så ble den en fast favoritt mot vinteren når den tørre huden hadde behov for fuktighet. Jeg bruker ikke akkurat masken som en sånn "overnight mask" som den er, men bruker den heller til områder som er tørre og problemområder som jeg tror kan trenge litt ekstra fuktighet. Kjøpte en full tube på tirsdag, og jeg tror de faktisk har omformulert produktet, men jeg tror den har tilsvarende effekt. De har også gjort maskene sine mindre i størrelsen, og jeg tror muligens at de har økt prisen. Det er irriterende, men som sagt er hud-industrien veldig lønnsom. Til tross for en frihelg, så var jeg veldig sliten etter dagvakt på tirsdag og i går. Det skal sies at etter jeg var ferdig med dagvakt på tirsdagen, gjorde alle ærendene jeg hadde på listen min. Vel, omtrent alle. Jeg handlet mat, hentet bilder fra engangskamera, kjøpte meg en toaster, prøvde halvveis å bytte størrelse på en shorts (men butikken var så full av mennesker at jeg bare gav opp), hentet pakke på postkontoret, hentet pakke på bensinstasjonen. Det ble ganske tungt å bære på alt, jeg svettet fra varmen, og jeg var sliten i bena. Det tok meg litt tid, slik at alt jeg skulle gjøre hjemme ble pushet litt utover kvelden. Så da endte jeg opp med å legge meg litt etter elleve, noe som blir sent hvis jeg ønsker å sove lenger enn seks timer. Følte meg egentlig fin i går, etter dagvakt. Men så jobbet jeg også med noen som ikke tok initiativ, ikke ønsket å ha ansvar for pasientgruppen, i tillegg til at jeg hadde ansvar for medisinrommet. Ene legen som jeg har jobbet mye med tidligere og i sommer, spurte om jeg var alene. Neida, men nesten. Det gikk heldigvis fint på vakta, og jeg følte at jeg fikk pratet med alle pasientene, selv om jeg også satt mye bak en dataskjerm og skrev. Men det ble litt overtid, siden jeg måtte ta medisinrommet på slutten av vakta. Kunne nok ha overlatt ansvaret til kveldsvakten, men det var faktisk utrolig mye medisiner. Så jeg gjorde det meste i hvertfall! Om det ikke hadde vært for at jeg har fri i dag, så hadde jeg kanskje gitt ansvaret videre. Hadde sånne tentative planer med min belieber friend i går, men det ble ikke noe av de. Det er egentlig litt merkelig for oss å legge tentative planer nå til dags, for vi er vel blitt mindre spontane over årene. Det var på en måte godt for min del at det ikke ble noe av planene, for da jeg kom hjem følte jeg meg plutselig helt utslitt. Hadde lyst til å legge meg klokken ni, men jeg la meg ikke før rundt halv tolv tilslutt. Har fortsatt ikke kommet meg tilbake til noe uavbrutt søvn, men sånn blir det nok bare den neste uken også. For i morgen begynner nattevaktshelgen min. Nå skal jeg lage meg litt tidlig lunsj, for frokosten min bestod av frokostblanding (jeg kjøper personlig aldri frokostblanding, men det er rester etter familiebesøk) siden brødet mitt har blitt muggent. Det er typisk når jeg nettopp har fått tilbake en toastmaskin i livet mitt. Den forrige ble nemlig ødelagt under familiebesøket, og det er litt utfordrende for en person som egentlig spiser toast til frokost hver dag. Oh well, etter lunsj går hovedsaker av dagen min til å skrive på drøfting. Forhåpentligvis er jeg like produktiv som jeg var på mandag!
Etiketter:
concrete by tom odell,
everyday,
food,
master thesis,
norsk,
skin,
work
mandag 15. juli 2019
Your touch, your skin, where do I begin? No words can explain, the way I'm missing you
Nå har jeg hatt et problemområde for kviser i snart en måned. De bare vil ikke forsvinne, og jeg har forsøkt å tørke de ut med krem. Men det fungerer visst ikke. Så nå prøver jeg å drepe de med fuktighet, og det virker som om det fungerer. Heldigvis plager de meg ikke særlig nå, for ingen av de er sånne underjordiske kviser som er vonde. I natt drømte jeg om at vi pusset opp vårt gamle rekkehus, som var mye større enn jeg husket det. Og det er fordi det plutselig dukket opp flere soverom enn det faktisk er i det huset. Men jeg stod og malte som bare det. Det ene soverommet hadde et falskt vindu med bilder av en utsikt ut av vindu. Har husket merkelige drømmer de siste nettene, og tror det er i forbindelse med litt dårligere søvn. Trodde liksom at jeg hadde kommer meg tilbake inn i en god søvnrutine etter nattevaktene, men det tar meg visst litt lenger tid. Og det er greit, men det er også hvorfor jeg takket nei til å ta flere netter denne uken enn de jeg allerede har til helgen. Jeg har kost meg med fri denne helgen, og i dag sitter jeg her og har fått orden på et par ting, deriblant timeplan for de neste ukene. Det er overveldende å se på planen jeg satte for meg selv for et par uker tilbake, og se at jeg allerede begynner å henge etter. Hele erfaringen med masteroppgaven er at jeg har hengt etter timeplanen, og det er så frustrerende. Nå er det sånn at jeg faktisk har begynt å bekymre meg for at jeg ikke rekker å levere i september, og det føles så teit ut. Hvor blir det av tiden liksom? Hvorfor går alt så sakte? Altså, livet er ikke over dersom jeg må utsette igjen. På en måte er det enklere å utsette igjen, etter å allerede ha gjort det en gang. Men fy søren så surt det blir isåfall. Jeg er så ferdig med oppgaven min, at jeg er redd alle mine følelser mot den vil være forakt. I fremtiden så vil jeg nok kunne se tilbake med et mer positivt blikk enn akkurat nå. Jeg har hatt et håp om at det å være borte fra oppgaven, og å ha fokus på jobb i stedet, vil tillate annen type stimulering av hjernen slik at jeg faktisk blir mer produktiv med oppgaven. Jeg har en plan med drøftingen, og jeg skriver først og fremst drøfting opp mot forskning, og deretter skal jeg inkludere hovedteorien min og flette alt sammen. Klarer bare ikke å ha alt i hodet på en gang. Dagen min er dedikert til drøftingen, så jeg håper at jeg kan komme meg et stykke bare i dag. Også får jeg fortsette på torsdag når jeg har min neste fridag. Jeg kjenner meg noenlunde positiv, og det er ganske fint på en mandag.
Etiketter:
dreams,
lay me down by sam smith,
master thesis,
norsk,
skin,
sleeping habits,
work
lørdag 13. juli 2019
I'm not a snack at all. Look, baby, I'm the whole damn meal
Jeg lever altså. Familiebesøket reiste hjem forrige uke, og jeg var overlykkelig for å få tilbake eget soverom og egen seng. Det i seg selv kunne vært min bursdagsgave. Jeg ble riktignok feiret på søndag etter jeg kom hjem fra en dagvakt uten å gå overtid. Volla og Lumba hadde lagd meg moussaka og sangria. Tror at når du når en viss alder, så har du ikke nødvendigvis så mange ønsker? Du har liksom penger til å kjøpe det selv. Så det å motta noe som du vet folk har brukt tid på, er veldig hyggelig. Tid er jo dyrebart. Jeg fikk også gaver som en ny utgave av Kinfolk og masse penger, men jeg ble nok gladest for maten og drikken. Har jo ønsket meg sangria i evigheter nå. Skal jo ikke til Spania i år, og min erfaring er at sangria-tilgjengeligheten her ikke er så stor. Jeg har vært tilbake på jobb i to uker, og hittil har det vært slitsomt. Det viser seg at ganske mange fra avdelingen har sluttet, og mesteparten av ansatte er nye. Så det tar litt ekstra lang tid for de. Og jeg som før oppstart i juli, ikke hadde vært på jobb siden februar, har hatt med meg folk på opplæring hver eneste vakt jeg har hatt. Utenom èn, tror jeg. Det har vært ganske så utfordrende, fordi mye av informasjonen jeg har er jo også utdatert. Så det virker så dumt at jeg liksom skal gå rundt og si hvordan man gjør ditt og datt. Heldigvis er ikke alt nytt, så det går seg til. Det har vært veldig hyggelig å se de faste ansatte som fortsatt er der, også har det egentlig vært hyggelig å bli kjent med de nye også! Det er bare at det har blitt litt mye overtid på meg, noe som gjør meg inderlig glad for at jeg spesifiserte at jeg kun ville jobbe 80%. For da har jeg overskudd til at det skal gå greit. På selve bursdagen min møtte jeg Ale og Marble, og vi dro for å smake på streetfood som har blitt så poppis de siste årene. Jeg skjønner absolutt populariteten, og vi satte oss ute for å nyte varmen mens vi spiste. Jeg har vel ikke sett Ale siden november, da jeg var på besøk hos hun for å feire hennes bursdag. Så det har vært en stund, men samtidig føles det ikke ut som det. Etter vi hadde spist og hatt en catch-up, dro vi videre på litt shopping. Jeg skulle ha meg flere ankelsokker, og Ale så etter kjole til et bryllup hun skal på. Marble ville vel bare titte på det som var i butikk. Jeg og Marble prøvde å hjelpe Ale til å finne kjole, og jeg følte meg litt som sånn entourage til å bli med på å se på brudekjoleprøving. Det er liksom egentlig ganske sjeldent at jeg drar på shopping med andre disse dager. Etterhvert måtte Ale reise, siden hun faktisk skulle hjem til vestlandet igjen. Jeg og Marble reiste til hennes nye leilighet, og ble sittende der en stund. Fikk en omvisning, og vi diskuterte blant annet interiør og spiste is for å kjøle oss ned. Det var skikkelig hyggelig, og jeg kunne se for meg fremtidige dager hvor vi gjør akkurat det samme. Dagen etter skulle jeg få min første nattevakt av to, og den var faktisk ganske kjip. Men jeg tror at jeg har vennet meg til travle vakter uten pauser og overtid. I tillegg hadde jeg hatt så fin bursdagsfeiring med familien og fin fridag med Ale og Marble. Så selv om jeg hadde en kjip nattevakt, så gjorde det egentlig ikke så mye. Håper det blir samme innstilling til neste helg når jeg må gå tre netter. I går prøvde jeg å nyte sola, så jeg la meg ute i bikinien og leste videre på boken jeg leser på nå. Etterhvert overbeviste jeg meg selv til å ta en tur innom senteret. Handlet inn bodybutter og håndkrem, fordi jeg trengte det og fikk 30% rabatt på kjøpet mitt. Så jeg hamstret med meg produkter. Planen min var også å hente bildene mine som er blitt fremkalt, men fotobutikken stengte før jeg fikk dratt dit. Så det får jeg gjøre til uken i stedet. Det siste som gjenstod på planen, var egentlig bare å gå innom matbutikken. Men så gikk jeg innom en klesbutikk som jeg tilsynelatende ikke klare å forlate uten å kjøpe noe. Endte opp med ny bralette, fordi min favoritt er blitt såpass gammel at den har begynt å gå i oppløsning. Stod mellom en mer tiltrekkende bralette, og en mer komfortabel en. Kjøpte naturligvis den sistnevnte. Kjøpte også med meg en shorts og blazer fra salget, og begge er sånn lin-blend. Ble egentlig skikkelig fornøyd, og jeg er spesielt glad for blazeren, fordi at selv om den ikke er 100% meg, så tror jeg at jeg ville følt det samme om de fleste blazere siden jeg ikke er vant med de. Tror dessuten at jeg kommer til å bli mer glad i blazeren jeg kjøpte enn antatt også. Når det nærmer seg bursdagen min, og perioden etter, så er jeg i et sånt "treat yo self" mood, som kan være ganske farlig for lommeboken. I dag bestilte jeg meg hjem en kjole, men det skal sies at det er en jeg har sett på i en stund nå. Håper inderlig at den kan innfri forventningene mine. Jeg sov kun i ni timer natt til i dag, men da ville vel ikke kroppen ha mer søvn. Planen var vel egentlig å få skrevet litt på oppgaven min, for jeg er faktisk nødt til det. Men jeg har latet meg i dag, og la meg ute i sola igjen for å lese videre på boken. Jeg aksepterte det, fordi jeg så på værmeldingen at jeg antakeligvis ikke får muligheten til å ligge i solen på et par dager. Også er det første gang jeg har sammenhengende fri i flere dager siden jeg startet sommerturnusen min. Så jeg har lagd meg en gin russian, spist sjokolade og ligget i solen og kost meg. Prøver å ha litt "ferie", selv om jeg ikke har ferie denne sommeren.
Etiketter:
alcohol,
birthday,
everyday,
family,
food,
friendship,
juice by lizzo,
master thesis,
norsk,
shopping,
summer,
work
Abonner på:
Innlegg (Atom)