Det føles litt ut som om det var sommer da jeg dro hjemmeifra, og at det var høst da jeg kom hjem. Jeg sa spøkende til Volla og Mog at jeg drev med forskning på småbarnsfamilier, og at jeg brukte metoden deltakende observasjon. Selv om jeg er veldig glad i familien min og alle tantebarn, er jeg sjeleglad for å være hjemme akkurat nå. Å slippe avbrutt søvn, det å skifte bleier, den endeløse sirkelen med å vaske klær og tøy, temper tantrums, o.l. føles ut som luksus. Ellers har jeg fått gått en del turer i fjell den siste uken, og to av de turene varte i rundt seks timer hver. Det føles ikke ut som det når man er og går i vakker natur. Jeg har gått i dette spesifikke fjellet så mange ganger, men jeg har aldri gått helt til toppen og de rutene vi gikk. På siste kvelden vi var på besøk hos Lynx og co lagde Lynx lammelår. Monchita og jeg hadde kjøpt noen lokale pølser som vi hadde veldig lyst på. Altså, kan hende vi var skrubbsultne, men det var innmari god middag. Vi reiste hjem i går, og det gikk heldigvis uten noen komplikasjoner. For det skjedde jo selvfølgelig ikke da vi reiste til Lynx og co. Toget var innstilt på hele strekningen, ingen av oss hadde fått noe informasjon. De var lite behjelpelige på togstasjonen fordi de ikke hadde fått noe særlig informasjon selv. Vi ble bare bedt om å hoppe på toget til flyplassen for å spørre om ytterligere hjelp der. Volla endte opp på et fly med to kids alene midt i den tiden den mellomste niesen egentlig skal sove. Jeg og mamma endte opp på en buss med videre beskjed om at vi skulle få beskjed om hvordan vi skulle komme oss til vår siste destinasjon, da bussen kun kjørte delvis til hvor vi skulle. Heldigvis var det en veldig behjelpelig bussjåfør, og vi fikk omsider beskjed om at det ble en taxitur den siste retningen. Det ble dyrt for togselskapet for å si det sånn. Vi hadde trolig aldri valgt å reise den dagen dersom vi hadde blitt informert på forhånd. Det ble så mye stress og en reisevei på 10 timer. I går måtte jeg ta turen til butikken siden det omtrent ikke var mat i huset, og fordi jeg skal på jobb igjen på mandag. Jeg ble faktisk litt sjokkert over hvor fult det var på senteret, og jeg prøvde jo å opprettholde distanse til folk, men til tider var det faktisk umulig. På veien hjem var jeg så heldig at det begynte å regne. Først syntes jeg egentlig at det var litt deilig. Det føltes litt ut som om været gjenspeilte følelsene mine, da jeg var ganske sliten. I ett minutt regnet det litt mindre, og jeg tenkte at jeg hadde utrolig flaks. Men så begynte det på igjen, og denne gangen regnet det ganske mye. På det siste partiet hjem begynte det å hagle også. Var klissvåt da jeg kom hjem for å si det sånn. Jeg har sovet igjennom hele natta, og det har jeg ikke gjort på et par uker nå. Tillot meg å ligge i sengen i et par timer før jeg faktisk stod opp. Volla som ringte på Facetime sa: "ja, i dag er vel egentlig din eneste ordentlige fridag i ferien". Jeg har ryddet og vasket i dag, og det har vært etterlengtet. Har liksom ikke fått vasket og ryddet ordentlig når det har vært besøk her og når jeg har vært borte på besøk. Siden høsten har kommet har jeg også ryddet bort det meste av sommertøy fra garderoben. Det er nytt sengetøy på sengen, og det blir utrolig deilig å få lagt seg i den nydusjet. Jeg har forresten endelig klippet håret kort igjen, så det er ganske deilig å vaske håret. I morgen venter første dag på jobb etter ferie på meg. Det er riktignok kun to nattevakter jeg skal jobbe denne uken, og jeg har derfor planlagt å besøke Monchita. Men vi fant ut av at det kanskje ikke var så lurt grunnet økning i covid-tilfeller der hun bor. Det blir nok deilig å få være hjemme og slappe av, dog jeg har et par ting på planen min for denne uken som jeg helst skal få gjennomført.
