lørdag 17. oktober 2020

I'm running on empty now, am I going to see tomorrow? Can't swallow this sorrow

Helgen har blitt litt annerledes enn jeg hadde planlagt. Jeg sa ifra til en av mine tidligere kolleger at jeg kunne jobbe i går siden de tydeligvis hadde behov for hjelp i helgen. Så jeg satt og ventet på at hun skulle ringe meg stortsett hele dagen-- frem til det begynte å bli kveld. Da tenkte jeg at hun ikke var på jobb lenger, og at de ikke hadde behov for meg. Så da begynte jeg å lage planer for dagen i dag, samt at jeg faktisk hadde motivert meg selv til å trene. Men  ringte hun selvfølgelig, og jeg endte opp med å dra på nattevakt. Vakten ble heller ikke som planlagt, men det var kanskje for det beste. I hvertfall det beste for kollegaen jeg jobbet med. Det gikk ganske rolig for seg for min del, men det var veldig rart å være tilbake til min gamle pasientgruppe. Plutselig kjente jeg at jeg kanskje reagerer mer på tungpust og lav oksygenmetning enn jeg gjorde før da det ble så "normalt" for meg. Fikk meg til å innse hvor mye ny fagkunnskap jeg har fått, og hvordan fokuset mitt har endret seg. Siden jeg ikke akkurat hadde slappet av noe særlig i går, så ble jeg ganske trøtt på vakta mi. Mellom klokken fire og fem var det bare såvidt jeg klarte å holde meg våken. I det jeg hadde kommet meg til garderoben, ringte faktisk en kollega fra min nåværende avdeling og lurte på om jeg ikke kunne komme på jobb der. "Nei, nå har jeg nettopp gått av vakt, så det orker jeg ikke," svarte jeg. Hadde egentlig sånne tentative planer med min belieber friend i dag, men jeg kjente at jeg ikke orket å henge med noen i dag. Jeg klarte liksom til å motivere meg selv til å gjøre de planlagte ærendene mine da. For det skulle jeg egentlig ha gjort for kanskje en uke siden. Det var så lite som å returnere pakker og å kjøpe meg tøymaske. Og til og med det hadde jeg lyst til å drøye med. Siden jeg klarte å gjøre det, så belønnet jeg meg med sushi. Har hatt lyst på det i en stund nå, men jeg må innrømme at det var skuffende sushi. Det er riktignok ikke den beste kvaliteten på sushi i området jeg bor. Også har jeg fått smakt på skikkelig god sushi da jeg var på besøk hos Volla og Lynx. Så nå er liksom standarden min for sushi blitt høyere, og jeg er visst harder to please. I går bestilte jeg meg faktisk billetter til konsert med Niall. Det er svært lenge siden jeg har vært på fysisk konsert, og hvertfall siden jeg har sett på noe konsert via nettet. Det er såklart sistnevnte som blir relevant denne gangen. Jeg hadde nok egentlig ikke tenkt til å se på den konserten, i og med at jeg egentlig ikke var særlig glad i det nyeste albumet til Niall. Men jeg syntes det var et godt initiativ til å bruke pengene på de som er "backstage" når det gjelder å holde konserter. Selv om jeg har en slitsom jobb, er jeg evig takknemlig for at behovet for jobben aldri forsvinner. Spesielt i tider som denne pandemien. Nå skal jeg strikke litt, også forhåpentligvis legge meg før midnatt.  

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar