mandag 19. oktober 2020

only if you knew how much I liked you, but I watch your eyes as she walks by

Jeg innså at det har gått et halvt år siden jeg fikk perioral dermatitt, og jeg endret produkter jeg bruker i ansiktet. Måtte forenkle det så mye jeg klarte, og i dag bruker jeg egentlig kun to produkter i hverdagen. Det er sikkert helt normalt for de fleste, men for meg som er så glad i hudpleie, så føles det veldig lite ut. Det var Avène Cicalfate krem som fikk vekk dermatitten for meg, dog jeg absolutt kan se hvor dermatitten har vært. Det var verst i slutten av mai/starten av juni, også var det nesten borte innen juli. Så det tok kanskje litt over tre måneder. Det har liksom gått opp for meg at jeg kanskje kan begynne å endre på hudrutinen min, kanskje det går greit å introdusere ansiktsoljen tilbake liksom. Men jeg er så klar over at perioral dermatitt kan være residiverende. Videre er det blitt en kaldere årstid nå; det føles litt ut som vinter på morgenen. Så jeg er litt forsiktig med å gjøre endringer med hudrutine nå. Men det er da helt greit, ingen fare. I går fant jeg faktisk tid til å trene, og det var veldig merkbart at det er måneder siden jeg sist har trent. Jeg var likevel veldig fornøyd, og jeg kjenner på kroppen hvorfor det er så godt å få trent. Så nå føles det ut som om jeg har funnet litt motivasjon til å begynne med å trene igjen. Det er gledelig. Jeg hadde planer om å dra på butikken tidlig i dag slik at jeg fikk gjort litt meal prep. Arbeidsuken min starter nemlig i morgen, så jeg ville få gjort ferdig ting i dag. Men siden jeg var så produktiv i går, så hadde jeg selvfølgelig mest lyst til å bare bli hjemme. Så jeg har strikket mens jeg har sett på 113. Men nå tror jeg jammen meg at jeg skal få på meg klær og dra på butikken. Tror det kanskje har kommet julegavepapir i butikkene nå også, så jeg skal dra og se om jeg ikke får handlet med meg noe hjem. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar