I'm sorry not for stayin' who we thought I'd be

Lewis Capaldi sang et cover av Everytime av Britney Spears. Som om sangen ikke er trist nok som den er liksom. Så den nyeste musikkvideoen til JP Saxe og hørte han sang "not another tally line" som er en referanse til Julia Michaels i sangen Falling for Boys. De har veldig tydelig slått opp, men det fine er at det blir mange fine triste sanger av at to sangskrivere har slått opp. Også har jeg tenkt på Shawn Mendes som tilsynelatende har laget så mange sanger om Camila, og virket så sykt forelska. Og nå (for en måned eller flere siden) har han måttet kansellere deler av turneen sin for sin mentale helse. Til tider har jeg øyeblikk hvor jeg bare er trist. Kan ikke si hvorfor (kan sikkert spekulere på hormoner i kroppen, værendringer, etc), men noen ganger finner jeg noe trist i alt. Perspektivet bare skifter. Jeg ble tårevåt i øyet i går, men jeg gråt ikke. Det har vært ganske vanskelig å snu om døgnrytmen igjen, så nå har jeg lagt meg mellom 2.30-2.45 de siste nettene. Det er kjipt, men jeg regner med at jeg ikke klarer å snu om døgnet før til helgen. Heldigvis har jeg kveldsvakter denne uken. I dag hadde jeg et møte med et par kolleger, noe som førte til at jeg kanskje skal ha en presentasjon til den kommende fagdagen vår. Det føles ut som om hver gang jeg sier ja til noe jobbmessig, så får jeg bare mer ansvar. Det er sånn sett min egen feil, men heldigvis skjer det ikke så ofte. Har dessuten ikke noe i mot dette ekstraarbeidet. Har jobbet med presentasjonen etter jeg kom hjem, og jeg må si at det til tider er litt deilig å prøve å ha et litt akademisk fokus.

Will you be my best friend? Will you be my last? I need somebody who can love me like that

Nattevaktshelgen er endelig over. Det gikk egentlig veldig bra til tross for at det var travelt til tider. Det som er rart å tenke på er at det føles ut som evigheter siden Mallorca. Kroppen har liksom bare automatisk vennet seg til høstværet, og nå føles det litt ut som om det har vært høst forever. Jeg tror jeg pakket bort alt av sommerklær nå. Pakket i hvert fall bort alt som jeg hadde hatt med meg på ferie. Jeg har plassert litt mer høst/vinter-tøy i garderoben min. Jeg er lei meg for at sommeren er over på ekte, og at det er maaaaaange måneder til neste sommer. Gruer meg spesielt til vinteren, for akkurat nå klarer jeg ikke idéen av snø. Eneste jeg ser frem til er kanskje julen. Nå hørte jeg nettopp på Silent Night av Justin Bieber, og det var veldig koselig. Jeg har nettopp fått ny turnus, så jeg holder på med å gå igjennom den og legge til i kalenderne mine. Jeg må si at jeg er halvveis fornøyd, men sånn er det. Jeg har litt turnusfri i november, og jeg lurer litt på om jeg skal ta meg en tur da også. Men jeg er jo rimelig lei av flyplassen. Så tror kanskje jeg bare skal bruke den tiden til å handle julegaver. Men ja, tilbake til nuet. Jeg sov litt lengre enn jeg kanskje burde ha gjort i dag. Det blir kanskje problemer med å sovne i kveld/natt, men det er ingen overraskelse uansett. Jeg føler at jeg har fått tilbake litt leseglede (av fysiske bøker) siden jeg leste en bok per dag i Mallorca. Venter på oppfølgeren til den ene boken jeg leste. Ellers planlegger jeg å låne noen bøker på biblioteket. Føles ut som evigheter siden jeg sist var der. Nå har de riktignok vært stengt i en periode, så det er kanskje ikke så rart. Synes også at de har veldig begrensede åpningstider nå, så det gjør det ekstra vanskelig. Nå må jeg gjøre ferdig gjennomgangen av den nye turnusen. Deretter må jeg bestille meg en ny nattkrem fordi jeg straks er tom. Hadde egentlig ikke tenkt til å bruke penger på noe annet enn mat denne uken, men nattkrem må jeg ha.

even after all, it'd still wreck me to find out you'd know how to forget me

Da var jeg tilbake igjen. Jeg kunne tenkt meg et par dager til i solen, men dette var absolutt det jeg trengte. Avslapping og sol, tid for meg selv. Jeg har kost meg veldig, og jeg vil helst at dette skal være en årlig greie. Får se til neste år om det blir noe av, for jeg har kanskje litt andre prioriteringer da. Uansett. Det var fantastisk å dra til Mallorca akkurat nå. Temperaturene er ikke så gærne, og jeg følte ikke at jeg døde. Det er en av grunnene til at jeg elsker akkurat å dra dit til mitt favoritthotell som ligger en blokk unna stranden. Det ligger rett ved havet, og derfor er det alltid litt vind eller bris. Noe av det verste jeg vet om er å ligge å sole seg i skikkelig varm temperatur uten noe vind. Det som kanskje er det negative ved det jeg synes er optimale forhold, er at du ikke helt kjenner hvor sterk solen faktisk er. Så det er jo kanskje større fare for solbrenthet. Og jeg ble solbrent denne gangen også. Det var selvfølgelig ryggen. Jeg føler at jeg smører alle kroppsdeler like mye, men det er klart at ryggen min har nesten ikke sett solen i år, så den har et helt annet grunnlag enn magen som nesten ikke merker at den soles. Så det er kanskje ikke så rart. Må si at turen startet på en nokså dårlig måte. Jeg hadde matforgiftning andre dagen. Hadde liksom funnet meg plass på takterrassen og lagt ned håndkleet og boken min. Men så hadde jeg magesmerter som var litt atypiske. Jeg skjønte på en måte hva det var med en gang da jeg gikk tilbake på rommet. Satte meg på do og håpet vel mest på diarè (TMI), men jeg tenkte at det trolig heller ble oppkast. Så jeg satt klar med søppelbøtte i fanget. Og intuisjonen hadde riktig, jeg kastet opp frokosten som hadde ført til at jeg følte meg så dårlig. Etter hvert hadde jeg tilsynelatende tømt magesekken. Jeg gikk for å skylle munnen, også gikk jeg opp til takterrassen for å hente tingene mine. Jeg tok meg en dusj for å føle meg bedre men også for å fjerne solkremen. Deretter la jeg meg i sengen og satte på alarmen til kl 14. Jeg sov ikke så lenge, men jeg tok en nødvendig nap. Magen fikk roet seg og jeg følte meg nesten helt fin igjen. Så hele dagen ble faktisk ikke ødelagt! Jeg gikk opp igjen på takterrassen og fant meg plass. Leste It Ends With Us av Colleen Hoover. Jeg syntes det var ganske opplagt hva boken handlet om og hvordan den skulle ende ut ifra synopsien. Hadde helt rett også, men det som likevel var interessant var "reisen". Det var en bra bok, og jeg kommer definitivt til å lese den neste boken i serien. Jeg hadde egentlig tatt med meg tre bøker som jeg hadde planer om å lese på ferien min. Men så stoppet jeg innom Ark på Gardermoen og plukket med meg tre bøker til. Den første boken Convenience Store Woman av Sayaka Murata begynte jeg å lese på flyplassen og ble ferdig med den på flyet. Den kan nok tolkes på ganske mange måter, men det jeg fikk ut av den var en påminnelse om at man skal drite i andres forventninger. Det er noe jeg ble oppmerksom på for år tilbake, men det var nødvendig med en påminnelse. Den tredje boken heter The Wall av Marlen Haushofer. Det var ikke boken for meg. Kan hende det ikke var det riktige tidspunktet for meg å lese boken på, men jeg ble faktisk såpass irritert over boken at jeg lot den være igjen. Ellers leste jeg Angels av Marian Keyes på nytt. Jeg har faktisk aldri lest den på sitt originalspråk. Kopien jeg har hatt i mange år er til og med litt forkortet. Så det var gledelig å kunne lese litt irsk slang. Jeg har lest boken flere ganger (norske versjonen), og jeg har funnet ut jeg liksom får noe ulikt ut fra boken hver gang. For ti år siden syntes jeg eksempelvis at det var utenkelig at boken endte som den gjorde, mens jeg nå synes at det er helt perfekt. Og det er det jeg mener med The Wall -- kanskje om jeg leser den om tjue år så har jeg et helt annet syn på den. Jeg hadde en sånn nesten litt gåsehudopplevelse mens jeg spiste middag på restauranten på hotellet. Jeg satt og drakk rødvin og så ut mot stranden. På høyttalerne ble det spilt et cover av Knocking on Heavens Door. Det var visst Raign som sang, fant jeg ut i etterkant. Den traff meg liksom i sjelen, og jeg følte meg rørt. Jeg booket en massasjetime for nestsiste dagen, eller det som jeg anså som min siste ordentlige dag i Mallorca. Det var dagen hvor det var meldt nokså dårlig vær. Stod at det skulle regne og lyne, men at det skulle skje utover dagen. Jeg gikk likevel og la meg ute på takterrassen, for det skulle være litt sol og overskyet på morgenen. En tysk jentegjeng hadde også bestemt seg for det samme. Etter hvert tittet faktisk solen helt frem. Skyene bevegde seg bort, og solen stekte. Jeg som hadde lagt igjen solkremen på rommet fordi jeg tenkte at jeg ikke trengte å smøre meg flere ganger dersom det bare var overskyet. Jeg tok feil. Ble til og med solbrent på halsen. Men da skal det sies at jeg faktisk smurte med med faktor femti på halsen flere ganger, så vet ikke helt hva som skjedde der. Jeg hadde en sterk mistanke om at menstruasjonen min skulle dukke opp, noe jeg absolutt ikke ønsket. Men den ankom en time før massasjetimen min. Heldigvis var det snakk om en avslappende massasje, så det gikk helt fint. Og det var en god distraksjon for menstruasjonssmertene. Jeg fikk tenkt på de tingene jeg trengte å ta stilling til. Og jeg har tatt mine avgjørelser. Kollegaen min jeg snakket med forrige uke prøvde å motivere meg til å søke på ny jobb der hun skal starte. Og jeg var egentlig ganske overbevist om at jeg skulle gjøre det. Men jeg trengte å tenke på det. Det er flere kolleger som har spurt meg om jeg skal bytte jobb, både leger og sykepleiere. Noen har motivert meg og andre har bedt meg om å ikke gjøre det. Men dette har pågått i ganske lang tid, noe som trolig er en konsekvens av at flere andre har sluttet og valgt å gjøre nye ting. Kollegaen min som jeg snakket med forrige uke hadde mange gode poeng og malte den nye arbeidsplassen som et veldig bra sted. Og det har jeg all tro på. Men jeg innså at det er en retning som jeg er lite interessert i. Ja, jeg vet at det trolig ville ha bidratt til bedre arbeidsforhold og bedre muligheter. Etter hvert ville jeg ha fått tilbud om å videreutdannet meg. Men jeg har jo egentlig lenge visst at jeg ikke ønsket å følge den retningen. Og det var en av tingene jeg tenkte på under ferien min. Jeg har jo også opplevd alle disse spørsmålene fra kollegene som slags forventninger, og det føles jo ut som om desto mer de spør, desto større sjanse er det for at det blir en selvoppfyllende profeti. Men jeg har innsett at mange spør av redsel for å miste flere kolleger, og andre rett og slett projiserer. Ja, nei, soloreise er bra for sjelen min. Det føltes ut som en lang flyreise hjem i dag, men jeg satt ved en hyggelig person og det var ikke like mange barnefamilier på denne strekningen. Det var riktignok kanskje litt verre med skriking denne gangen da, men sånn er det. Jeg kom hjem og pakket ut alt så fort jeg kunne. Kofferten ligger nå klar til neste flytur som skjer om to uker. Etter det tror jeg kanskje at jeg ikke orker å reise noe mer resten av året. Jeg er i hvert fall veldig lei av flyplasser og å sitte på fly. Jeg har vært innom butikken for å kjøpe nødvendige ting som tamponger. Og nå har jeg nettopp gått igjennom forbruket for måneden hittil. Jeg har definitivt bestemt meg for å unngå å bruke mer penger resten av måneden. Unntaket er selvfølgelig mat.

re-read every single undertone and I over analyzed it

Det har vært litt travle kveldsvakter i det siste. Som regel er det et resultat av at dagvaktene har vært travle, og mange arbeidsoppgaver blir utsatt til kvelden. Men det har gått greit. Jeg er definitivt mindre sliten denne uken enn forrige uke, hvilket tyder på at kroppen begynner å venne seg til det hele. I dag har jeg vært for å bytte dyne fordi jeg fant ut at den jeg originalt kjøpte ikke føltes tykk nok. Den var ganske varm og isolerende, men jeg er tydeligvis ikke en av de som liker en veldig lett dyne. Så nå tror jeg at jeg har gjort det riktige valget. Ellers lagde jeg endelig en gryterett jeg har hatt på listen min over lenger tid. Jeg fulgte oppskriften delvis, men jeg syntes det ble skikkelig bra. Ble rett og slett litt overrasket over meg selv. Jeg er personlig veldig glad i gryteretter, men de er nokså tidskrevende, så det er ikke så ofte jeg lager de selv. Jeg begynte å pakke kofferten min i starten av uken, også har jeg gjort litt i dag. Så nå er det vel hovedsakelig bare sånne ting som jeg ikke kan pakke før i morgen som mangler. Forhåpentligvis mister jeg ikke kofferten min, men hvem vet. Det ser ut som om det blir halvveis fint vær, og nå synes jeg at det er helt greit. Jeg håper på å bruke tid på å lese og generelt tenke litt. Føler jeg har et ganske stort behov for å sette meg ned og gjøre en vurdering av første de siste månedene. Kollegaen min hadde også ganske mange gode poeng i en samtale vi hadde i går som jeg tror at jeg trenger å tenke litt på. Nå skal jeg vurdere om jeg skal gjøre en treningsøkt, også skal jeg ta meg en dusj og fortsette med pakkingen. 

You're good at impersonating someone who cares. And you had me for a minute there

Helgen var grei, vi var bra nok bemannet. Men likevel kjenner jeg at det har vært skikkelig hardt å komme tilbake på jobb. Det er nesten et lite sjokk for systemet. I og med at jeg stort sett kun jobber kveldsvakter for tiden og de neste fem ukene, så kjenner jeg at døgnrytmen er merkelig. Jeg har lagt meg mellom kl. 01-02 de siste døgnene. Skulle helst ha lagt meg tidligere slik at jeg kunne stå opp tidligere. Jaja. I dag har jeg fri, og jeg er så veldig takknemlig for det. Jeg har egentlig en ganske grei turnus de neste fem ukene, og det er nok derfor jeg bestemte meg for å ta flere ekstravakter. Nå angrer jeg litt, men sånn er det. Heldigvis er det kun et par dager til jeg tar meg en kort solotur til Spania. Forhåpentligvis klarer jeg å finne litt mer energi og inspirasjon på turen. Jeg hadde egentlig veldig mange planer for dagen i dag, hvilket ofte skjer når jeg kun har en fridag om gangen. Da føler jeg at jeg må maksimalisere den fridagen og få gjennomført alt jeg vil på kort tid. Problemet med det er at det ofte blir en såpass overveldende liste som gjør at jeg ender opp med å prokrastinere. Det er det som har skjedd i dag i hvert fall. Men nå har jeg redusert to-do listen betraktelig fordi jeg innser at jeg kan gjøre noen av tingene andre dager denne uken. I dag er planen å gå igjennom skattekortet, overføre penger til sparing, returnere en pakke, kjøpe ny dyne, trene og dusje. Jeg er litt usikker på om treningen er realistisk fordi jeg for tiden er i et "nei til trening"-humør. Men det andre er jeg ganske sikker på at jeg kan klare! Skattekortet er allerede gjennomført, og jeg håper det blir ganske riktig. Det har jo vært lønnsøkning. Jeg tar jo ekstravakter innimellom, også får jeg tillegg for ubekvem arbeidstid. Så det er alltid veldig vanskelig for meg å beregne hva jeg skal sette som årslønn på skattekortet. Selv om jeg har en årslønn vet jeg egentlig aldri hva nettolønnen min blir. Selv om jeg ikke er så motivert for trening for tiden, har tydeligvis entusiasmen for personlig økonomi kommet tilbake. Det er helt sikker i tråd med at alt er så mye dyrere for tiden. Heldigvis er jeg privilegert nok til at det ikke har veldig stor effekt på livskvaliteten. Men det er jo klart at det likevel har en påvirkning. Jeg skal prøve på å unngå et for stort forbruk i september, men jeg vet allerede at forbruket blir høyere enn en normalmåned for meg fordi jeg skal betale for flybilletter og fordi jeg skal på en reise. Uansett, nå skal jeg ordne sparingen for denne måneden. Deretter skal jeg spise mat, også drar jeg for å kjøpe ny dyne. Yay!

på et fjell er et tre jeg sitter ved, hvor alle tanker bare flyr avsted

Føles ut som om det har vært høst på Østlandet siden september ankom. Jeg fikk et par sene sommerdager da jeg var på besøk hos Volla og Mog. På en måte synes jeg det er fint med høstværet. Jeg har fått brukt min nye trenchcoat flittig allerede, og jeg gleder meg selvfølgelig til å kunne bruke kåpene mine igjen. Samtidig har jeg ikke lyst på kulde. Tanken på snø er deprimerende, og det er kjipt at vi nærmer oss de mørke månedene i året. Men igjen, moten er i det minste et høydepunkt. Føles ut som om jeg har sett litt for mye på motecontent de siste ukene. Er liksom ikke helt vanlig for meg å vite hva som er trendfarger, hva som er en gjenganger på catwalken, osv. I dag var jeg bestemt for å dra på kjøpesenteret for å se igjennom nyheter. Jeg har på en måte bestemt meg for å begrense forbruket noe denne måneden grunnet det store forbruket forrige måned. Men det er en ganske dum måned å gjøre det på fordi det er nå jeg har lyst til å shoppe. Jeg forelsket meg eksempelvis i en grønn trenchcoat. Jeg har alltid en grønn jakke til høsten. Jeg har fortsatt mine cropped jakker, men jeg kjenner at det hadde vært fint med noe nytt i garderoben. Trenchcoaten jeg har forelsket meg i er kort, så den blir selvfølgelig annerledes enn trenchcoaten jeg nettopp har kjøpt meg. Det er en ulempe å ha en forkjærlighet for jakker og kåper. Det er så dyrt. Jeg vet ikke helt om jeg kommer til å kjøpe den, men det føles ut som om jeg lener mot å gjøre det. Ellers oppdaget jeg at Hoka har fått beige Clifton (8) sko på markedet. Jeg ble sykt irritert da jeg så det, for det var akkurat det jeg ønsket meg. Men siden jeg ikke kunne finne noen, endte jeg opp med hvite Clifton-sko. Vurderte i et øyeblikk å kjøpe meg de i beige også, men da hadde jeg garantert sluttet å bruke mine hvite. Men ja, jeg er over det. Ellers har jeg skikkelig lyst på et par nye skinnboots med hæl. Det er et par som står på ønskelisten min, men jeg venter bare på at størrelsen min skal bli tilgjengelig igjen. Selv om jeg egentlig har bestemt meg for å redusere forbruket denne måneden, kjøpte jeg en cardigan og fant et par svarte jeans på salg. Jeg er veldig glad for sistnevnte, fordi nesten alle mine jeans har blitt for små. Det er trist, men sånn er det når kroppen endrer seg. Jeg må nok returnere cardiganen jeg kjøpte. Prøvde den på i en størrelse i prøverommet, også bestemte jeg meg for å kjøpe den i en størrelse mindre i håp om at den passet litt bedre. Men da jeg kom hjem og prøvde den på, innså jeg at den ikke var noe bedre. Ellers hentet jeg en pakke som inneholdt en annen cardigan, og den var jeg sykt fornøyd med. Jeg så også en grønn veske i et vindusdisplay som jeg syntes var utrolig fin, men jeg fant den ikke i butikken. På veien hjem gikk jeg innom Jysk fordi jeg har planer om å kjøpe ny dyne. Men jeg hadde litt for mye å bære i armene mine. Så det får bli en annen gang. Alt i alt var det en veldig suksessfull dag med shopping. Jeg planlegger å besøke Lynx og co i oktober dersom ting går som planlagt, og i forbindelse med det har jeg lurt på om jeg skulle klippe håret kort igjen. Men akkurat nå må jeg si at jeg faktisk liker å ha litt lengde i håret. Så jeg tror faktisk at jeg skal la det være lengre for første gang på mange år. Jeg hadde teknisk sett første dag tilbake på jobb på onsdag, men da var jeg ikke ute i post. Så den føltes ikke ordentlig ut. Men i går var første dag tilbake ute i post, og jeg kjente at det var lenge siden jeg hadde vært på jobb. Under en prosedyre stod jeg og tenkte: "dette er jobben min. Er det dette jeg ønsker å gjøre?". Jeg har jo tenkt på å bytte jobb, men da må det være en jobb som er mer fristende enn jobben jeg allerede har. Per nå er det ikke noe annet som har fristet. Men jeg holder jo øynene åpne. Jeg har tatt på meg et par ekstravakter denne måneden og neste måned, og de fleste er tilfeldigvis kveldsvakter. Så nå føles det ut som om jeg kun har kveldsvakter. Det er litt kjipt fordi det føles ut som om hele døgnrytmen blir rar, men nå er denne turnusen over om fem uker. Så forhåpentligvis er det ikke like mange kveldsvakter til neste turnus. Jeg jobbet overtid i går fordi det selvfølgelig ble litt dramatisk på slutten av vakten. Etter jeg kom hjem fra jobb ble jeg veldig sjokkert da jeg leste av Dronning Elizabeth hadde gått bort. Det er helt logisk i hennes alder, men når det er en såpass konstant skikkelse tilstede i livet, så er det liksom rart å tenke på at hun plutselig ikke lenger skulle være tilstede. Det føles så rart ut. For å være ærlig har jo hele dette året føltes rart ut. Nå skal jeg gå og steke scampi i smør med hvitløk. Det skal serveres med vermicellinudler og reddik. Kunne gjerne tenkt meg en asiatisk agurk salat til, men jeg har ikke noe agurk tilgjengelig. 

No one ever taught me the protocol. What do you do when the good guys change their mind?

Her er matdagboken for den siste uken. Før jeg reiste til Volla og Mog, bestemte jeg meg for å lage en burrata-nektarin salat som jeg så på Pinterest. Jeg har vært hekta på nektarin i sommer, og jeg er nok stort sett det hver sommer. Det er bare at jeg kanskje ikke var klar over hvor mye nektarin jeg spiser før jeg gikk rundt i Italia og kjøpte nektarin til hver dag. Nesten som om det er blitt en daglig rutine som med min skogsbær-te som jeg drikker hver dag. Nå skal det sies at sesongen for nektariner nærmer seg slutten. Uansett, jeg så en oppskrift på Pinterest som bare "snakket til meg". Så da var det bare å skrive en handleliste, og dagen etter dro jeg for å handle alt jeg trengte. Jeg hadde ikke sett på hvor mange porsjoner oppskriften lagde, og tanken slo meg ikke før jeg satt der og skulle spise. Det viser seg at det skulle være 4 porsjoner. Jeg spiste halvparten, så ja; det var veldig godt! Som regel forventer jeg gode matopplevelser når jeg er på besøk hos Volla og Mog. Og det er nok fordi at de er så opptatte av maten de spiser (i form av at de sanker sopp i skogen og dyrker egne grønnsaker i hagen). Og jada, det var masse god mat denne gangen også. En av mine favorittaktiviteter når jeg er der, er egentlig bare å stå og lage mat sammen. Det ble naturligvis flere soppturer. Dessverre virker det ut som om det ikke er et år for steinsoppen, men det var mye kantarell og traktkantarell! Den ene dagen syklet vi til området i skogen vi skulle gå på sopptur. For det første har jeg ikke syklet på veldig lenge (år), for det andre er jeg ikke vant til elsykkel, for det tredje syklet vi også offroad i skogen. Har funnet ut at 30km i timen egentlig er den høyeste hastigheten jeg er noenlunde komfortabel med når jeg sitter på en sykkel. Også føltes det ut som om jeg hadde fått et svært blåmerke i rumpa etter å ha sittet på et sykkelsete for første gang på år. Det skal også sies at selv om elsykkel gjør det betydelig enklere å sykle, så er det fortsatt trening. Jeg kjente det i hvert fall i lårene. Niesene er skjønne og samtidig små manipulerende vesener. I det minste vet man at man blir manipulert fordi de er lett gjennomskuelige, men jeg blir litt sånn at jeg lurer på hvordan de blir når de blir eldre. Det har vært mange gode klemmer og kos, og det er alltid litt trist å reise fra Volla og Mog. Kom hjem i går etter en ganske plettfri reise. Eneste som var dritt var at jeg klarte å få en tråd i hjulet på kofferten. Så hjulet låste seg fullstendig, og jeg tenkte allerede på at jeg kanskje måtte kjøpe meg ny koffert. Det er litt irriterende siden jeg skal reise igjen neste uke. Men så bestemte jeg meg for å hente litt redskaper og forsøke å klippe bort tråden. Var heldig at jeg hadde redskaper fra syskrin tilgjengelig, for jeg hadde nok ikke klart å fått ut all tråden uten. Så yay, jeg slipper å ordne ny koffert for nå. Jeg våknet i dag i halvveis panikk fordi jeg hadde hatt en veldig realistisk drøm om at jeg hadde forsovet meg til jobb. Heldigvis er det første dag tilbake på jobb i morgen. Jeg har vært litt ute i solen og lest bok, ellers så jeg på en dokumentar på Netflix. Planen var egentlig å ta en treningsøkt, men jeg hadde en spontan grinesession. Altså, det er nok ganske lenge siden jeg sist grein, for nå føltes det ut som om det aldri skulle slutte. Jeg leste en trist fan fiction liksom, og tårene bare rant. Det er sikkert bra, men nå føles hodet mitt litt ut som om når jeg er skikkelig forkjølet. Hodet er tett liksom, og det føles ut som om noen bare har stjålet alt jeg hadde av energi. Så treningsøkten får bli en annen dag i stedet.