Herregud. Jeg hadde forventet at Black Panther: Wakanda Forever skulle være trist, men at jeg skulle grine så mye som gjorde ble en overraskelse. Nå er jeg premenstrual, men jeg tror også at filmen bare er veldig god på å hedre Chadwick Boseman. Jeg er ikke en Marvel fan, men jeg er ikke anti heller. Superheltfilmer er bare ikke helt min sjanger, og jeg har forsøkt å se på noen av de nye Marvel filmene noen ganger. Men jeg klikker meg ofte ut av filmene. Men jeg husker at jeg så Black Panther sittende i sofaen hos Oyster sin familie. Og jeg husker at jeg ble overrasket over hvor mye jeg likte filmen. Hovedgrunnen til at jeg bestemte meg å se oppfølgeren var faktisk teaseren som ble utgitt. Med en mash-up av No Woman No Cry av Bob Marley og Alright av Kendrick Lamar, så forelsket jeg meg i teaseren. Så jeg dro med meg Monchita på kino (hun ville være med altså). Jeg begynte filmen med litt grining, og avsluttet filmen med mye grining. Full circle. Det er rart fordi jeg gråt mest da rulleteksten begynte. Men jeg elsker musikk og mener at et soundtrack kan bidra til å endre filmopplevelsen. Så det å sitte og høre på Lift Me Up av Rihanna ble litt mye for meg. Vi dro på kino på et veldig tidlig tidspunkt fordi Monchita hadde planer på kvelden, så de eneste som egentlig var tilstede var barn. Så jeg fikk et par blikk da lyset skrudde seg på og jeg fortsatt satt og gråt. Etter å ha tørket tårene mine på toalettet, dro vi til Egon for en sen lunsj. Vi valgte merkelig nok begge en salat uten at vi hadde snakket om det med hverandre. Nå har det gått mange timer siden jeg så filmen, men jeg griner fortsatt innimellom. Jeg har endelig satt opp juletreet, men jeg har ikke pyntet det. Blir morgendagens oppgave. Siden det ikke blir julefeiring i dette huset, valgte jeg å kun bruke to deler av det falske juletreet. Så nå er det et lite tre. Valgte også de to øverste delene på treet fremfor de to nederste delene som jeg gjorde i fjor. Det betyr at årets tre er tynnere også. Kan hende jeg angrer på det i morgen når jeg skal prøve å finne plass til julekulene. Men kanskje jeg faktisk skal ha et litt annerledes tre i år? Ellers kan jeg melde om noen fine nattevakter. Den ene vakten var travel og vi fikk en ustabil pasient, men jeg følte likevel at vi hadde ting under kontroll. Kjenner at når jeg ser mine yngre og nyere kolleger, så er jeg veldig takknemlig for min egen erfaring og tro på meg selv. Husker godt hvor hardt det er når man er nyutdannet og man tviler på egen evne og lurer på om man har gjort alt man kan. Det har blitt desember og jeg har begynt å følge med på Markus Neby's julekalender. Den er veldig artig! Lurte på om jeg skull rekke en treningsøkt i dag, men jeg tror det får bli morgendagens agenda. Jeg skal heller prioritere å gå igjennom forbruket mitt for november i kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar