Okei, så jeg leste faktisk ferdig boka i går. Viste seg at jeg ikke innså at det var ganske mange sider med index på slutten, så jeg trodde jo at jeg hadde mange sider igjen. Jeg satte meg ute for å lese i et litt skiftende vær. Det var sol, overskyet og regn mens jeg satt ute. Da det begynte å regne, satte jeg meg under paviljongen (?) i hagen. Jeg begynte egentlig på Ultra-Processed People for mange måneder tilbake, men så stoppet jeg. Liker liksom egentlig bare å lese en fysisk bok når jeg har tid til det, altså at jeg slipper mange avbrytelser. Derfor leser jeg flest fysiske bøker på sommeren når jeg har ferie. De siste årene har jeg blitt mer og mer fascinert over maten vi spiser. Jeg så på en dokumentar om mattrygghet i USA ("Poisoned: The Dirty Truth About Your Food"), og jeg ble litt satt ut. Tenkte at vi har bedre mattrygghet i Europa, og det har vi jo. Men det er definitivt mye som likevel ikke er så bra. Jeg har også blitt mer og mer opptatt av helsen min med årene som har gått. Det er nok mange forskjellige grunner til, mye samfunnspåvirkning. Kan godt hende det handler om at jeg jobber i helsevesenet også. Jeg ønsker å bevare helsen min så lenge så mulig slik at jeg kan være selvhjulpen. Så for et par år siden begynte jeg med treningen. Altså, jeg har trent til og fra i mange år. Men det var ikke før et par år siden at jeg begynte å prøve å gjøre det regelmessig. Nå har det endelig blitt en vane, noe som bare er en del av livet. Men det viser også at det tar lang tid å endre på vaner, og å skape nye vaner. Nå som treningen er på plass, har jeg skiftet litt fokus til mat. Jeg har aldri vært noe særlig restriktiv når det gjelder mat, og jeg har aldri gått på noe diett. Det var en periode hvor jeg spiste vegansk èn gang i uken, men jeg anser ikke det som en diett når det kun var snakk om en gang i uken. Nå har jeg hatt en ganske høy metabolisme i mine yngre dager, og jeg har en genetikk som gjør at jeg ikke er predisponert for overvekt. Så da har jeg på en måte kunnet spise som jeg har gjort, for det er ingen selvfølge. Jeg vet ikke hvor jeg ble oppmerksom på Ultra-Processed People, men jeg leste hva den handlet om og tenkte at jeg ville lese den. Gjennom å lese boken, synes jeg at Chris van Tulleken fremstår som en humoristisk kar. Det er liksom overraskende artig å lese innimellom. I tillegg synes jeg at han ofte bygger seg på andre eksperter, så du glemmer på en måte at han også faktisk er lege. Har liksom ikke følelsen av at det er et paternalistisk underpreg i boken, men jeg synes absolutt at meningene hans kommer frem. Boken handler essensielt om ultraprosessert mat, hvilket har vist seg vanskelig å definere. Men du vet når du leser ingredienser på ting man kjøper på butikken? Også står det for eksempel fargestoffer, fortykningsmidler og/eller e-stoffer? Det er jo typisk noe som er ultraprosessert mat. Mye av forskningen som vi har tyder på at ultraprosessert mat er skadelig for helsen. Det har jo vært en økning i mange sykdommer de siste årene, og ofte har jeg tenkt at det skyldes at vi blir eldre. Det er komplekst og sammensatt, for ja, vi blir eldre. Men alle vanene våre endres seg i takt med den raske teknologiutviklingen. Hvor aktive vi er og hva slags mat vi spiser, hvordan miljøet er rundt oss. Det er tydelig at det trengs mer forskning på ulike sammenhenger, og van Tulleken skriver også om mikrobiomet som er et kjempespennende tema. Jeg har hatt mye glede av å lese boken, og det har gjort meg mer bevisst på hvor sykt mye ultraprosessert mat jeg får i meg i hverdagen. Det er rett og slett litt vanskelig å finne varer i butikken som ikke er ultraprosessert med mindre man går for råvarer. Jeg vil absolutt prøve å spise mindre ultraprosessert, og det var allerede et mål i fjor. Men som med treningsprosessen, så er det en prosess som vil ta tid. Jeg vil anbefale boken for alle, egentlig. Det er en bok som kan gi deg kunnskap til å gjøre flere informerte valg, og det setter jeg stor pris på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar