I wonder why I tear myself down to be built back up again

Jeg fikk ordnet med det meste jeg trengte å få gjort i går, men en tur til kjøpesenteret utsatte jeg til i dag. Det ble litt mindre søvn på meg natt til i dag, for jeg tror jeg fylte opp med søvn forrige natt. Spiste tre knekkebrød med makrell i tomat, og gjorde meg deretter klar til å gå ut i verdenen. Jeg er på utkikk etter en lang strikket genser, eventuelt en genserkjole. Så i går lå jeg og scrollet igjennom flere nettsider for å se om jeg fant noe. I stedet fant jeg en cargo-bukse jeg falt pladask for, som jeg absolutt måtte dra for å prøve i dag. Bakgrunnen for turen til kjøpesenteret var egentlig å kjøpe håndkremen min i reisestørrelse, i tillegg til sånne små reisetuber (?) som du kan ha kremer og diverse i. Men den cargo-buksen altså; å prøve den var førsteprioritet. De hadde kun en av min størrelse igjen, og jeg dro med meg den samt mange andre plagg inn i prøverommet. Du vet når du plutselig finner en haug av ting du faktisk synes er fint? Det var en sånn dag jeg hadde i dag. Jeg gikk riktignok i kassen med ett plagg, og det var cargo-buksen. Den er hakket for stor, hvilket er både irriterende og deilig på samme tid. Kjøpte en annen bukse for ikke så lenge siden, den golfbuksen min som er i samme størrelse fra samme butikk-- men den er akkurat trang nok til å være ubehagelig med mindre jeg bare skal stå stille. Det er så irriterende, fordi jeg var så usikker på hvilken størrelse jeg skulle gå for, også valgte jeg den mindre størrelsen. Jeg eier også en cargo-bukse som jeg kjøpte i vår, hvilket burde være nok. Men de er faktisk såpass ulike i passform og farge. De nye buksene er i en mørk grønn som nesten er perfekt match med min grønne ullkåpe som ble kjøpt i Roma for to år siden. Videre er de egentlig veldig maskuline fordi de er litt sånn formløse, og har ganske rette linjer. Men for meg er det vel akkurat det som er sjarmen. Også synes jeg det er veldig deilig å ha underdeler som ikke er sånn veldig restriktive. Jeg er så glad i buksene at jeg har bestemt meg for å ha de på i morgen sammen med den grønne ullkåpen. Jeg er egentlig ikke en sånn veldig matchy-matchy person, men jeg elsker hvordan et helt antrekk i samme farge ser ut. Altså, det fineste er jo da hvis det er variasjoner i materialer eller tonen på fargen. Jeg fant også et par sko i dag, som jeg tror blir mine neste vintersko. Kjøpte de ikke, fordi jeg ville tenke på det, og fordi jeg har lyst til å prøve de på med ullsokker. Det er noen sånne type snøresko som jeg ikke har hatt på kanskje over ett tiår. Syntes de var veldig fine, og tror nok at jeg ender opp med de. Har sånn sett hatt en produktiv dag om produktivitet måles i at jeg finner ting jeg liker. Jeg kjøpte også med meg brød selv om jeg reiser i morgen, for jeg tenkte at jeg kunne smøre meg niste til å ha med på flyplassen. Har nemlig et sånt veldig tidlig fly, som gjør at jeg må stå opp klokken fem. Egentlig tror jeg at jeg har lovet meg selv å unngå sånne fly, fordi jeg blir så stresset av de. Men det var enten det tidspunktet eller å reise f.eks. i dag. Selv om det er veldig hyggelig å dra på besøk til søstrene, er det også ganske slitsomt. Så jeg prøver å unngå å være på besøk sånn veldig lenge. Dessuten ønsket jeg å være hjemme litt før jeg reiste igjen, fordi jeg sover naturligvis best i egen seng på eget soverom. Skal prøve å legge meg tidligere i kveld, så nå er planen å trene og deretter dusje. Også må jeg ha litt kveldsmat i meg før jeg legger meg. 

too many moonlight kisses seem to cool in the warmth of the sun

Det stod et par gamle damer utenfor hagen i stad, og jeg så de ikke før jeg hørte noe småprat i nærheten. Trodde først at de bare så på plantene til mamma, og eventuelt at en av de kjente damen som bodde i huset før oss. Men det var selvfølgelig Jehovas vitne som kom på døren. Lurer på om de tar et kurs i å være manipulative, eller om det bare er jeg som ikke klarer å si nei til eldre damer. Jeg hadde absolutt mulighet til å bare lukke døren, men det er vanskelig å få inn et ord i samtalen som hovedsakelig er enveis. På torsdagen som var tok jeg et 6,5 timer langt tog. Toget gikk litt etter 14. Så det var ikke akkurat et optimalt tidspunkt å reise på siden man vanligvis spiser middag i løpet av togturen. I tillegg får du på en måte erfart morgenlyset frem til den mørke kvelden. Så det føles ut som evigheter. I tillegg hadde jeg kjent på litt reiseangst, hvilket jeg tror skyldes at det hadde vært ni måneder siden jeg hadde vært på reisefot. Videre har jeg levd et relativt isolert liv de siste månedene også, noe som har redusert komfortsonen betraktelig. Så tanken på å sitte på et tog i såpass lang tid med en haug fremmende var litt skremmende. Det føles litt latterlig ut når jeg tenker på alt jeg faktisk har erfart i livet, men det var den faktiske realiteten på torsdag. Jeg var helt utslitt da jeg kom frem til tross for å ha sittet relativt stille i mange timer. Volla hentet meg, og vi spiste pølser og pizza til kvelds. Klokken var sikkert ti innen da, og siden Volla og Mog bor med en kid som står opp klokken seks, gikk vi egentlig alle og la oss relativt tidlig. Men det føltes også ut som om klokken var langt etter midnatt. Fredagsmorgen var huset tomt, og jeg spiste frokost mens jeg forsøkte å vurdere hvorvidt oppholdet i regnværet ville holde seg. Jeg hadde nemlig planer om å gå på tur i området, men det hadde vært flomvarsler dagen før. Og det øste absolutt ned, men så ble det plutselig veldig lite regn. Og da kledde jeg på meg det jeg hadde med av turklær som bestod av en treningstights, tynn ullgenser, treningstopp, og mine svarte joggesko som jeg vanligvis ikke bruker til trening. Hadde i utgangspunktet tenkt til å låne støvler, men jeg klarte ikke å finne frem etter min søsters beskrivelser på hvor de skulle være. Regnjakke fant jeg heldigvis, og jeg hadde tatt på meg fleece-jakken min under den. Planen var å gå til et vann som skulle ligge ganske nært huset, men jeg ble veldig usikker på om jeg kunne gå langs bilveien, eller om grusveien var gangvei selv om det stod "kun tilgang til hus" eller hva det står på sånne skilt. Så jeg snudde, og gikk heller mot et vann jeg har gått til tidligere. Begynte faktisk å jogge rundt vannet der jeg så det var grusvei, men så kom jeg plutselig opp til en bilvei igjen, og klarte ikke å finne noe sti rundt vannet. Jeg ble stående og se litt på vannet, men så begynte vinden å ta opp. Og jeg stod under et par gamle trær, hvilket jeg ikke synes er så trygt. Begynte derfor å jogge hjemover, siden jeg ikke hadde lyst til å være ute dersom det skulle bli storm. Det var relativt mange som var ute til tross for været, men jeg antar at mange av de var vant til slikt vær. Det er jo også et område, hvor jeg tror 95% av befolkningen eier turklær (turbukse, fjellsko, etc). Jeg begynte å nærme meg huset, da to karer skulle begynne på sin tur med rulleski. De kommenterte at det var ganske mye vind, noe som sikkert ble forsterket av at de så meg forsøke å jogge i motvind. Med andre ord gikk det ganske sakte, og til tider føltes det litt ut som om jeg ikke bevegde meg. Da jeg kom hjem, følte jeg meg både varm og kald på samme tid. Så jeg avkjølte meg med en kopp te, før jeg tok meg en dusj. Volla ringte etter dette, og jeg ble sendt på en handletur hvor jeg nesten ikke fikk opp glidelåsen på lommen jeg hadde bankkortet mitt i. Fortalte dette til mannen som satt i kassen, for å forklare hvorfor jeg brukte litt tid på å betale. Måtte nesten spørre han om hjelp til å dra den opp, men jeg fikk tilslutt til å åpne glidelåsen halvveis. Jeg begynte på matlagingen mens jeg ventet på at de andre skulle komme hjem fra jobb og barnehage. Niesen stod og kikket på meg "i skjul" mens hun vurderte om jeg var en akseptabel inntrenger i hennes verden. Hun er en ganske artig karakter, og tilslutt bestemte hun seg for at det var greit at jeg var på besøk. På lørdagsmorgenen dro jeg og Volla på mathandel. Vi stoppet innom et par butikker først, og jeg fikk kjøpt meg en liten og lett sekk, noe jeg har hatt lyst på i en stund nå. Det var litt komisk, fordi søsteren min hadde spurt meg om det var noe jeg hadde lyst til å se etter. Også svarte jeg at jeg kunne tenkt meg en liten sekk, og hun holdt akkurat en liten sekk. "Sånn som denne?". Senere dro hele gjengen på sopptur i skogen, og jeg fikk et innblikk i Volla og Mog sin interesse for sopp. Niesen satt i bæremeis og var fornøyd med å få et par blåbær innimellom. Det var ikke så mye sopp å finne, men vi var borte i kanskje to timer før vi vendte tilbake til bilen mens vi spiste våre smurte brødskiver. Vi lagde pad thai til middag, og det var helt sykt godt. Kanskje vi var ekstra sultne, eller kanskje søsteren bare har et stort talent når det gjelder å lage pad thai, men jeez, det var godt. På søndag reiste vi også til skogs, og jeg fikk prøvd el-sykkel for første gang. Jada, motorisert sykkel i tillegg til sykling på ujevnt terreng. Har jeg nevnt at jeg ikke kan huske sist jeg syklet? Kanskje det var i Amsterdam for to år siden? Volla og Mog er tydeligvis veldig vant til el-sykler, for de syklet veldig mye raskere enn jeg ville ha gjort. Men det var også ganske befriende, å sykle i gjørme og over steiner i relativt rask hastighet. Det er liksom så lenge siden jeg har gjort noe jeg ville ha kategorisert som reckless. Og det å sykle i over 20km/t uten hjelm (fordi de hadde naturligvis ingen ekstra hjelmer) i ujevnt terreng er noe jeg synes er reckless. Vi parkerte tilslutt syklene og begynte på et søk etter kantarell. Når jeg går på tur, følger jeg som regel stiene. For å lete etter sopp, derimot, må du som regel ut i terrenget og traske igjennom våt myr og klatre opp et par stigninger. Det føltes veldig merkelig ut, men igjen, litt artig. Jeg har innsett at jeg absolutt ikke har øye for sopp, for jeg fant aldri noe kantarell uten at Mog eller Volla pekte ut soppen. Det var ikke mye sopp å høste, men de vi fant var ganske store. Etter et par timer ble det ganske kjølig for min del, og vi bevegde oss tilbake til hytten hvor vi hadde plassert syklene. Vi satte oss ned på en benk og spiste et par brødskiver, før vi syklet tilbake. Mens jeg og Volla stod og ventet på å kunne krysse en bilvei, kom det et par karer rullende på rulleski. Det tok meg et par sekunder før jeg innså at han ene karen var en kjent skiløper, men jeg burde nok ikke ha vært overrasket med tanke på området Volla og Mog bor i. I går tok jeg toget hjem, og siden det var et morgentog, føltes det mye kortere ut. Jeg duppet litt av innimellom, så det hjalp med tiden. Når det er sagt, kjente jeg meg fortsatt litt rastløs. Og det blir nok lenge til jeg tar et langt tog igjen. Jeg spiste pad thai som jeg hadde fått med meg til togturen da jeg først kom hjem. Også pakket jeg ut et par ting, før jeg slappet av resten av kvelden. Jeg følte meg ofte ganske sliten da jeg var på besøk hos Volla og Mog, noe som kan skyldes den fysiske aktiviteten vi gjorde, niesen som våknet tidlig på morgenen med grining, eller at jeg fortsatt har en hangover fra siste innspurt på masteroppgaven. Nå sov jeg faktisk i ti timer, så kroppen er nok ganske sliten. Dagen i dag går til å organisere livet litt før jeg reiser igjen om et par dager. 

dream lover, where are you

Livet mitt har vært dedikert til masteroppgaven min såpass lenge at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med all fritiden jeg plutselig har fått. Jeg satt oppe til klokken tre på søndag-- det var vel teknisk sett mandag innen da, og jeg la meg ikke før klokken fire. Jeg er av typen som må trippelsjekke sånne store ting som innlevering av oppgaven min. Så jeg var naturligvis våken før fristen igjen, og det var egentlig ganske fint. For da fikk jeg dobbeltsjekket formaliteter som størrelser på marger som viste seg å være feil. Jeg endte opp med omtrent fire prosent mer enn ordgrensen, men "langt" innenfor maksgrensen på ti prosent. Det tok meg et par timer etter innleveringsfristen før jeg klarte å begynne å slappe av, slutte å tenke på alt jeg ikke fikk gjort, og alt som er "galt". Jeg brukte resten av dagen på å rydde og vaske, og det var så utrolig deilig. En annen ting som var deilig og litt symbolsk, var at jeg fjernet alle bøkene fra stuebordet som jeg har okkupert de siste fem ukene. Jeg gjorde en litt sånn forsiktig trening, både fordi det føles ut som om jeg ikke har trent på skikkelig lenge, og fordi jeg tror jeg strakk et eller annet mens jeg drev og ryddet og vasket. La meg før midnatt, og sloknet med en gang. Jeg sov i ni timer med en oppvåkning, fordi jeg har fått mensen og måtte gjøre tampong-skifte. Yay! Jeg fikk faktisk mensen på søndagskvelden, og det var nesten så jeg ikke la merke til det fordi jeg satt og stresset sånn med å ordne de siste tingene på oppgaven min. Mandagsmorgen, derimot kjente jeg at det gjorde ganske vondt. Måtte nesten takke kroppen som faktisk gjorde alt optimalt for meg, siden jeg slapp menstruasjonssmerter mens jeg stresset med å gjøre meg ferdig med oppgaven. Først da den var innlevert, begynte smerten. Veldig takknemlig for det! Jeg lå i sengen en stund på morgenen i dag før jeg gadd å stå opp. Hadde ikke noe hastverk, og jeg fikk e-mail med informasjon om når jeg skal ha høring og hvilke sensorer jeg har fått. På en side kjente jeg at hjertet begynte å banke, men på en annen side er jeg veldig glad for at jeg fikk informasjonen såpass raskt. Det har vært vanskelig å planlegge livet uten å vite når jeg skulle ha høring, men det blir i slutten av neste måned. Så jeg har tid til å bare legge oppgaven fra meg og deretter plukke den opp igjen når det begynner å nærme seg. Har bestemt meg for å gjøre det sånn, for jeg tror det vil gjøre meg veldig godt å ta fullstendig pause akkurat nå. Foruten vask og rydding i går, tok jeg meg helt pause. Så i dag måtte jeg gjøre de tingene jeg har hatt i bakhodet de siste dagene. Gikk til jobb, hvilket var veldig deilig. Ble litt forvirret over inngang til sykehusbiblioteket, men det var fordi de driver med oppussing. Jeg leverte bøkene jeg hadde lånt derifra, og deretter gikk jeg til mitt lokale kjøpesenter. Jeg prøvde på et par plagg, men jeg likte ingen av de. Det var likevel fint å bare gå rundt og kikke litt. Kjøpte med meg det jeg faktisk trengte, og stoppet innom Burger King for å kjøpe meg halloumi-burgeren jeg har hatt lyst på i et par uker nå. Jeg må innrømme at den ikke akkurat smakte så godt som jeg hadde ønsket, men på en annen side er det antakeligvis fint. Jeg satte meg litt ute i solen selv om det er relativt kjølig om dagen, også har jeg drevet og pakket. Jeg begynte faktisk å overpakke, hvilket er tegn på at det er lenge siden jeg har vært på reisefot. Jeg skal ikke være hos Volla og Mog i så mange dager, og det går ganske mange timer til reisen. Men jeg aner ikke hva slags planer de eventuelt har, så jeg har prøvd å ta med meg litt varierende tøy. Jeg skal ha med meg tursekken til Volla, som er samme sekk jeg hadde med meg på backpacking. Jeg skal bare levere den fra meg hos de siden Monchita lånte den i sommer til hennes tur. Jeg skal bare ha med skolesekken min og vesken jeg kjøpte forrige uke? Uken før det? Planen er å stappe det ned i den store sekken og bare ta ut vesken min når jeg ankommer togstasjonen. Men ja, jeg er omtrent ferdigpakket selv om jeg måtte dra ut en av genserne jeg hadde lyst til å ha med meg. I morgen skal jeg levere fra meg omtrent alle de andre bøkene jeg har lånt, hvilket blir deilig. Det gir ikke noe mening for meg å beholde de, siden jeg sannsynligvis kun kommer til å ta utgangspunkt i min egen oppgave til fremføringen min. Så, ja, jeg skal gå innom gamleskolen i morgen før jeg møter nesten hele kilo-gjengen. Det blir veldig hyggelig! 

you have your choices, and these are what make man great; his ladder to the stars

Jeg har ikke redd opp senga på flere dager, ny leggetid er klokken to på natta, spiser instant ramen noodles til middag hver kveld. Jeg lever seriøst et sånt stereotypisk studentliv akkurat nå, og jeg gleder meg til det er over. Jeg er trøtt og energisk på samme tid. På en side har jeg lyst til å gå og legge meg, og på en annen side kunne jeg tenkt meg å ta meg en joggetur. Kvisene lever sitt beste liv, men det kan sannsynligvis skyldes menstruasjonen som jeg fortsatt venter på. I dag skal jeg endelig redigere ferdig avslutningen min etter tilbakemeldinger. Hittil har jeg brukt tid på å redigere det siste avsnittet av drøftingen som jeg utsatte til i dag da jeg så hvor mye klokken var i går. Det har vært en sånn utrolig slowgoing prosess, fordi konsentrasjonen min er helt skutt. Nå gjelder det bare å bli ferdig med avslutningen, også skal jeg gå igjennom hele for å se etter skrivefeiler og fjerne unødvendige setninger (fordi jeg er fortsatt nærmere maksgrensen enn jeg ønsker). Søndag går til å dobbeltsjekke referanser og å levere selve oppgaven. Kan hende det blir mer utfordrende enn forventet, for det er et par vedlegg jeg ikke har fått til å legge inn i dokumentet ennå. Men i verste fall finnes vel print screen som løsning. Jeg er så lei akkurat nå, og selv om det er snakk om to dager igjen, så føles det ut som evigheter. 

I need you far more than I ever want you

Nå har definitivt pms nådd meg, for jeg har begynt å lengte etter fastfood på en måte jeg kun gjør når hormonene mine styrer på. I går lurte jeg på om jeg skulle bestille meg en ekstra burger i tillegg til menyen jeg allerede har lyst på til mandag. Dette var mens jeg spiste også, så jeg kan på en måte ikke skylle på at jeg var sulten heller. Måtte dra frem det siste jeg hadde av sjokoladeis for å mette ønsket for noe usunt. Det er rart, men jeg håper at jeg snart får mensen, for det verste jeg kan se for meg er at jeg får den neste uke når jeg skal sitte på et tog i mange timer. Er i utgangspunktet ikke sånn veldig glad i å gå på do på tog heller, og jeg ser liksom for meg den ene doen under Indochina-reisen. Jeg har ikke engang lyst til å beskrive hvordan det så ut. Men man kan ikke styre livet, og kroppen min kommer sannsynligvis ikke å høre på det jeg vil. Sånn er det bare, og jeg regner med at jeg overlever. I går skrev jeg "ferdig" sammendraget mitt. Det var ganske utfordrende, og det føles ut som om denne uken er en konkurranse mellom meg og ordantall. Jeg vinner til slutt, men det tar sin tid og jeg gjør mer matte enn jeg vanligvis gjør. Etter jeg ble ferdig med sammendraget lagde jeg faktisk mat, hvilket jeg ikke har gjort på det som føles ut som år siden. Altså, jeg lever liksom i en boble, slik at det som skjedde forrige uke eller for tre dager siden føles ut som et helt annet liv nå. Etter mat, hadde jeg egentlig ikke lyst til å fortsette å jobbe med oppgaven, så jeg prokrastinerte bort et par timer. Tilslutt tvang jeg meg selv til å starte å redigere metodedelen av diskusjonen. Jeg er veldig glad for det nå, for det betyr at jeg kan bruke de neste dagene til det som jeg kaller den ordentlige drøftingen i hodet mitt. Jeg trenger egentlig ikke å redusere flere ord, for jeg er innenfor grensen, men det er ganske langt mot max antall ord. Så jeg vil helst fjerne ord allikevel. Innholdsmessig er jeg forholdsvis fornøyd med drøftingen. Samtidig vet jeg at jeg kan forbedre den, og legge til ekstra som kan bidra til å gjøre oppgaven litt bedre. Så det er et ganske viktig steg, hvilket gjør meg litt nervøs for å starte på det. Men jeg prøver å ikke legge så mye press på meg selv. Jeg har på en måte bestemt meg litt for at jeg ikke lenger orker å prøve på et visst resultat, og det er noe jeg har tenkt ganske lenge nå. Jeg har jo vært så lei av hele oppgaven, og vil egentlig bare bli ferdig med dette kapittelet av livet mitt. Jeg gleder meg til å levere omtrent alle bøkene jeg har lånt, og ikke tenke på oppgaven på en stund. Samtidig har jeg tenkt litt på det de siste dagene, og innsett at jeg sannsynligvis ikke får lagt fra meg oppgaven før jeg har hatt høringen. Kommer sikkert til å planlegge innholdet i presentasjonen min på togturen neste uke. Og det er egentlig greit, for jeg tror nesten det blir verre for meg å legge oppgaven bort og "glemme" den og deretter måtte sette meg inn i det hele på nytt. Men uansett, hvis jeg teller med i dag og leverer på søndag, har jeg kun fem dager igjen at denne skrivingen ihvertfall! Også ser det ut som om det blir et par sol-dager nå, så det er veldig oppmuntrende.