onsdag 11. september 2019

I need you far more than I ever want you

Nå har definitivt pms nådd meg, for jeg har begynt å lengte etter fastfood på en måte jeg kun gjør når hormonene mine styrer på. I går lurte jeg på om jeg skulle bestille meg en ekstra burger i tillegg til menyen jeg allerede har lyst på til mandag. Dette var mens jeg spiste også, så jeg kan på en måte ikke skylle på at jeg var sulten heller. Måtte dra frem det siste jeg hadde av sjokoladeis for å mette ønsket for noe usunt. Det er rart, men jeg håper at jeg snart får mensen, for det verste jeg kan se for meg er at jeg får den neste uke når jeg skal sitte på et tog i mange timer. Er i utgangspunktet ikke sånn veldig glad i å gå på do på tog heller, og jeg ser liksom for meg den ene doen under Indochina-reisen. Jeg har ikke engang lyst til å beskrive hvordan det så ut. Men man kan ikke styre livet, og kroppen min kommer sannsynligvis ikke å høre på det jeg vil. Sånn er det bare, og jeg regner med at jeg overlever. I går skrev jeg "ferdig" sammendraget mitt. Det var ganske utfordrende, og det føles ut som om denne uken er en konkurranse mellom meg og ordantall. Jeg vinner til slutt, men det tar sin tid og jeg gjør mer matte enn jeg vanligvis gjør. Etter jeg ble ferdig med sammendraget lagde jeg faktisk mat, hvilket jeg ikke har gjort på det som føles ut som år siden. Altså, jeg lever liksom i en boble, slik at det som skjedde forrige uke eller for tre dager siden føles ut som et helt annet liv nå. Etter mat, hadde jeg egentlig ikke lyst til å fortsette å jobbe med oppgaven, så jeg prokrastinerte bort et par timer. Tilslutt tvang jeg meg selv til å starte å redigere metodedelen av diskusjonen. Jeg er veldig glad for det nå, for det betyr at jeg kan bruke de neste dagene til det som jeg kaller den ordentlige drøftingen i hodet mitt. Jeg trenger egentlig ikke å redusere flere ord, for jeg er innenfor grensen, men det er ganske langt mot max antall ord. Så jeg vil helst fjerne ord allikevel. Innholdsmessig er jeg forholdsvis fornøyd med drøftingen. Samtidig vet jeg at jeg kan forbedre den, og legge til ekstra som kan bidra til å gjøre oppgaven litt bedre. Så det er et ganske viktig steg, hvilket gjør meg litt nervøs for å starte på det. Men jeg prøver å ikke legge så mye press på meg selv. Jeg har på en måte bestemt meg litt for at jeg ikke lenger orker å prøve på et visst resultat, og det er noe jeg har tenkt ganske lenge nå. Jeg har jo vært så lei av hele oppgaven, og vil egentlig bare bli ferdig med dette kapittelet av livet mitt. Jeg gleder meg til å levere omtrent alle bøkene jeg har lånt, og ikke tenke på oppgaven på en stund. Samtidig har jeg tenkt litt på det de siste dagene, og innsett at jeg sannsynligvis ikke får lagt fra meg oppgaven før jeg har hatt høringen. Kommer sikkert til å planlegge innholdet i presentasjonen min på togturen neste uke. Og det er egentlig greit, for jeg tror nesten det blir verre for meg å legge oppgaven bort og "glemme" den og deretter måtte sette meg inn i det hele på nytt. Men uansett, hvis jeg teller med i dag og leverer på søndag, har jeg kun fem dager igjen at denne skrivingen ihvertfall! Også ser det ut som om det blir et par sol-dager nå, så det er veldig oppmuntrende.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar