De siste dagene har vært en blanding av prokrastinering, produktivitet, redigering, søk etter forskning, og stress. Begynte sånn ordentlig på redigeringen i går, og det var bare innledningen. Om jeg skal klare å rekke å gå igjennom alle kapitlene i tillegg til å skrive sammendrag og sjekke referanser, så blir det et ganske tett tidsskjema. Det er nå jeg kan tenke tilbake på alle dager og timer jeg har kastet bort til prokrastinering og angre på de. Samtidig er det vel bare sånn jeg fungerer, og det må jeg nesten bare akseptere med mindre jeg har lyst til å prøve å endre det. Det har vært to turer til skolen denne uken, hvor begge har vært ganske produktive. Egentlig merkelig å tenke på, fordi mandag føltes ut som en helt annen verden kontra nå. Men jeg begynner å nærme meg en uke til innleveringsfrist, og det er ganske stor forskjell på en uke og to uker. Jeg har vært ganske systematisk og grundig i arbeidet mitt, hvilket gjør at jeg slipper å legge til veldig mye under i redigeringsprosessen. Men grundigheten har naturligvis ført til at jeg nesten ligger fem tusen ord over grensen, og rundt to tusen over maks antall ord. Jeg vil helst prøve å legge meg nærmere grensen enn maksgrensen, men det blir nok veldig utfordrende. Vil jo helst beholde mest mulig av innholdet, så det gjelder kanskje å prøve å komprimere setninger og lignende. Problemet med det er kanskje at slike setninger har tendens til å bli litt vanskeligere å forstå for leseren. Men jeg må fjerne det som nesten tilsvarer et kapittel, så jeg må nok bare forvente at noe må gå. I dag er det teorikapittelet som skal redigeres, og jeg ser for meg at det blir en sen kveld. I går ble jeg sittende til klokken elleve på kvelden, og konsekvensen var at jeg først la meg klokken ett på natta. Det positive aspektet ved alt dette arbeidet, er at dagene egentlig går ganske raskt forbi. Og det betyr at jeg endelig nærmer meg slutten. Kunne nesten ha grått av glede, men jeg tror jeg gråt ut alle mulige tårer i går da jeg så på en veldig trist video om en samtale mellom en bestefar og barnebarn som omhandlet døden. Tror det kanskje var ekstra trist fordi jeg har sett barnebarnet i flere videoer fra HiHo "kids try", og har dannet meg et bilde av hvordan han er som person. Det har vært min siste obsession, hvor jeg har sett på barn prøve ut ulik mat. Det høres litt creepy ut, men det er veldig komisk å se uttrykkene deres. Også er det veldig fascinerende å se verden igjennom barns øyne-- det er faktisk mye man kan lære av barn! Noen av barna minner meg også om karakterer du ser i Disney-filmer. Så nå har jeg litt lyst til å se på Disney-filmer. Har skikkelig lyst til å se på Wall-E (det er vel Pixar fremfor Disney). Ellers går jeg rundt og nynner på julesanger, noe jeg tror er grunnet været. Hadde egentlig håpet på en sensommer, men høsten er her for fult. Måtte jo faktisk gjøre en liten endring i garderoben min for et par dager siden. Ut med sommer-tøyet og inn med en haug varme gensere. Jeg har også hatt flere merkelige drømmer som jeg ikke husker; men jeg står opp med en sånn merkelig følelse. Også har jeg skikkelig lyst på fast food, og jeg tror egentlig ikke at det er i relasjon til menstruasjon som forhåpentligvis skal komme før jeg reiser. Jeg har nemlig hatt lyst til å kjøpe meg en burger og fries etter jeg har handlet mat i flere uker nå. Så jeg tror nesten at det skal bli min premie til meg selv for å levere masteroppgaven min. Men ja, nå må jeg få rumpa i gir-- selv om jeg fikk en litt komisk e-mail av veilederen min som ba meg om å slappe av. Tegn på at jeg vet at jeg ikke er 100% akkurat nå: satt og spiste sjokoladeis rett fra boksen i går og stirret ut i luften.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar