Det stod et par gamle damer utenfor hagen i stad, og jeg så de ikke før jeg hørte noe småprat i nærheten. Trodde først at de bare så på plantene til mamma, og eventuelt at en av de kjente damen som bodde i huset før oss. Men det var selvfølgelig Jehovas vitne som kom på døren. Lurer på om de tar et kurs i å være manipulative, eller om det bare er jeg som ikke klarer å si nei til eldre damer. Jeg hadde absolutt mulighet til å bare lukke døren, men det er vanskelig å få inn et ord i samtalen som hovedsakelig er enveis. På torsdagen som var tok jeg et 6,5 timer langt tog. Toget gikk litt etter 14. Så det var ikke akkurat et optimalt tidspunkt å reise på siden man vanligvis spiser middag i løpet av togturen. I tillegg får du på en måte erfart morgenlyset frem til den mørke kvelden. Så det føles ut som evigheter. I tillegg hadde jeg kjent på litt reiseangst, hvilket jeg tror skyldes at det hadde vært ni måneder siden jeg hadde vært på reisefot. Videre har jeg levd et relativt isolert liv de siste månedene også, noe som har redusert komfortsonen betraktelig. Så tanken på å sitte på et tog i såpass lang tid med en haug fremmende var litt skremmende. Det føles litt latterlig ut når jeg tenker på alt jeg faktisk har erfart i livet, men det var den faktiske realiteten på torsdag. Jeg var helt utslitt da jeg kom frem til tross for å ha sittet relativt stille i mange timer. Volla hentet meg, og vi spiste pølser og pizza til kvelds. Klokken var sikkert ti innen da, og siden Volla og Mog bor med en kid som står opp klokken seks, gikk vi egentlig alle og la oss relativt tidlig. Men det føltes også ut som om klokken var langt etter midnatt. Fredagsmorgen var huset tomt, og jeg spiste frokost mens jeg forsøkte å vurdere hvorvidt oppholdet i regnværet ville holde seg. Jeg hadde nemlig planer om å gå på tur i området, men det hadde vært flomvarsler dagen før. Og det øste absolutt ned, men så ble det plutselig veldig lite regn. Og da kledde jeg på meg det jeg hadde med av turklær som bestod av en treningstights, tynn ullgenser, treningstopp, og mine svarte joggesko som jeg vanligvis ikke bruker til trening. Hadde i utgangspunktet tenkt til å låne støvler, men jeg klarte ikke å finne frem etter min søsters beskrivelser på hvor de skulle være. Regnjakke fant jeg heldigvis, og jeg hadde tatt på meg fleece-jakken min under den. Planen var å gå til et vann som skulle ligge ganske nært huset, men jeg ble veldig usikker på om jeg kunne gå langs bilveien, eller om grusveien var gangvei selv om det stod "kun tilgang til hus" eller hva det står på sånne skilt. Så jeg snudde, og gikk heller mot et vann jeg har gått til tidligere. Begynte faktisk å jogge rundt vannet der jeg så det var grusvei, men så kom jeg plutselig opp til en bilvei igjen, og klarte ikke å finne noe sti rundt vannet. Jeg ble stående og se litt på vannet, men så begynte vinden å ta opp. Og jeg stod under et par gamle trær, hvilket jeg ikke synes er så trygt. Begynte derfor å jogge hjemover, siden jeg ikke hadde lyst til å være ute dersom det skulle bli storm. Det var relativt mange som var ute til tross for været, men jeg antar at mange av de var vant til slikt vær. Det er jo også et område, hvor jeg tror 95% av befolkningen eier turklær (turbukse, fjellsko, etc). Jeg begynte å nærme meg huset, da to karer skulle begynne på sin tur med rulleski. De kommenterte at det var ganske mye vind, noe som sikkert ble forsterket av at de så meg forsøke å jogge i motvind. Med andre ord gikk det ganske sakte, og til tider føltes det litt ut som om jeg ikke bevegde meg. Da jeg kom hjem, følte jeg meg både varm og kald på samme tid. Så jeg avkjølte meg med en kopp te, før jeg tok meg en dusj. Volla ringte etter dette, og jeg ble sendt på en handletur hvor jeg nesten ikke fikk opp glidelåsen på lommen jeg hadde bankkortet mitt i. Fortalte dette til mannen som satt i kassen, for å forklare hvorfor jeg brukte litt tid på å betale. Måtte nesten spørre han om hjelp til å dra den opp, men jeg fikk tilslutt til å åpne glidelåsen halvveis. Jeg begynte på matlagingen mens jeg ventet på at de andre skulle komme hjem fra jobb og barnehage. Niesen stod og kikket på meg "i skjul" mens hun vurderte om jeg var en akseptabel inntrenger i hennes verden. Hun er en ganske artig karakter, og tilslutt bestemte hun seg for at det var greit at jeg var på besøk. På lørdagsmorgenen dro jeg og Volla på mathandel. Vi stoppet innom et par butikker først, og jeg fikk kjøpt meg en liten og lett sekk, noe jeg har hatt lyst på i en stund nå. Det var litt komisk, fordi søsteren min hadde spurt meg om det var noe jeg hadde lyst til å se etter. Også svarte jeg at jeg kunne tenkt meg en liten sekk, og hun holdt akkurat en liten sekk. "Sånn som denne?". Senere dro hele gjengen på sopptur i skogen, og jeg fikk et innblikk i Volla og Mog sin interesse for sopp. Niesen satt i bæremeis og var fornøyd med å få et par blåbær innimellom. Det var ikke så mye sopp å finne, men vi var borte i kanskje to timer før vi vendte tilbake til bilen mens vi spiste våre smurte brødskiver. Vi lagde pad thai til middag, og det var helt sykt godt. Kanskje vi var ekstra sultne, eller kanskje søsteren bare har et stort talent når det gjelder å lage pad thai, men jeez, det var godt. På søndag reiste vi også til skogs, og jeg fikk prøvd el-sykkel for første gang. Jada, motorisert sykkel i tillegg til sykling på ujevnt terreng. Har jeg nevnt at jeg ikke kan huske sist jeg syklet? Kanskje det var i Amsterdam for to år siden? Volla og Mog er tydeligvis veldig vant til el-sykler, for de syklet veldig mye raskere enn jeg ville ha gjort. Men det var også ganske befriende, å sykle i gjørme og over steiner i relativt rask hastighet. Det er liksom så lenge siden jeg har gjort noe jeg ville ha kategorisert som reckless. Og det å sykle i over 20km/t uten hjelm (fordi de hadde naturligvis ingen ekstra hjelmer) i ujevnt terreng er noe jeg synes er reckless. Vi parkerte tilslutt syklene og begynte på et søk etter kantarell. Når jeg går på tur, følger jeg som regel stiene. For å lete etter sopp, derimot, må du som regel ut i terrenget og traske igjennom våt myr og klatre opp et par stigninger. Det føltes veldig merkelig ut, men igjen, litt artig. Jeg har innsett at jeg absolutt ikke har øye for sopp, for jeg fant aldri noe kantarell uten at Mog eller Volla pekte ut soppen. Det var ikke mye sopp å høste, men de vi fant var ganske store. Etter et par timer ble det ganske kjølig for min del, og vi bevegde oss tilbake til hytten hvor vi hadde plassert syklene. Vi satte oss ned på en benk og spiste et par brødskiver, før vi syklet tilbake. Mens jeg og Volla stod og ventet på å kunne krysse en bilvei, kom det et par karer rullende på rulleski. Det tok meg et par sekunder før jeg innså at han ene karen var en kjent skiløper, men jeg burde nok ikke ha vært overrasket med tanke på området Volla og Mog bor i. I går tok jeg toget hjem, og siden det var et morgentog, føltes det mye kortere ut. Jeg duppet litt av innimellom, så det hjalp med tiden. Når det er sagt, kjente jeg meg fortsatt litt rastløs. Og det blir nok lenge til jeg tar et langt tog igjen. Jeg spiste pad thai som jeg hadde fått med meg til togturen da jeg først kom hjem. Også pakket jeg ut et par ting, før jeg slappet av resten av kvelden. Jeg følte meg ofte ganske sliten da jeg var på besøk hos Volla og Mog, noe som kan skyldes den fysiske aktiviteten vi gjorde, niesen som våknet tidlig på morgenen med grining, eller at jeg fortsatt har en hangover fra siste innspurt på masteroppgaven. Nå sov jeg faktisk i ti timer, så kroppen er nok ganske sliten. Dagen i dag går til å organisere livet litt før jeg reiser igjen om et par dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar