Gårsdagen var mye bedre enn onsdagen, og emosjonene mine virket mer stabile. Det var en dyster start på morgenen med forsinkelse i tog grunnet en ulykke. Da togsjåføren annonserte at det hadde skjedd en ulykke på høyttaleren, så ble jeg sittende og tenke på hva som har skjedd, på detaljer. Og fantasien kan jo strekke ting ganske langt. Forelesningene var mye mer forståelige, selv om det fortsatt var vanskelig. Men det gjør ganske stor forskjell når du kjenner at du faktisk forstår, og når du kan gå ut av en sal uten at hodet føles tungt med masse informasjon som du ikke klarer å plassere. Da jeg kom hjem skulle jeg printe ut manus til dagens poster-presentasjon. Siden printeren plutselig sluttet å fungere med min pc for en tid tilbake, har jeg benyttet pappa sin. Problemet oppstod etter at jeg oppdaterte Windows, og heldigvis hadde ikke pappa oppdatert til siste versjon-- inntil i går da, for da fungerte plutselig ikke printeren på hans pc heller. Jeg følte meg overraskende rolig om det, med tanke på at jeg skulle ha en presentasjon i dag. Jeg bestemte meg for å prøve med min egen pc, bare gjøre en sånn feilsøking, slik at jeg kunne sende en melding til broderen for å se om han kunne hjelpe å løse saken. Jeg gjorde naturligvis en feilsøking da printeren sluttet å fungere, og jeg fikk opp en beskjed om en kabel. I går gjorde jeg et feilsøk uten å koble til printeren, og tror du ikke at det fungerte da? Joda. Så jeg var veldig fornøyd med gårsdagen. I forkant av alle presentasjoner har jeg en tendens til å kjenne på nerver, og det var ikke annerledes i går heller. Det er liksom en sånn irriterende greie, hvor det egentlig ikke eksisterer noe risiko, men likevel føles det veldig skummelt ut. Magen blir spent, og åndedragene blir kortere og mer overfladiske. Til forrige presentasjon jeg hadde på dette studiet, kjente jeg virkelig på nerver i forkant. Heldigvis ble det annerledes program i dag, hvor vi startet med presentasjoner med en gang, og jeg og Carmila var nummer tre av ti? Så vi slapp å vente og sitte å tenke på presentasjonen lenge i forveien. Forrige gang hadde vi forelesninger først, og deretter presentasjoner på slutten av dagen. I tillegg var vi så uheldige at vi presenterte til slutt. På forreste rad satt klassekameratene mine (vi er to klasser i disse emnene), og de jublet når vi var ferdige, hvilket var utrolig hyggelig. Vi fikk også ros av medstudenter, noe som var veldig hyggelig. Og det er nesten litt sånn at vi speiler oss i andres reaksjoner; ja jøss, kanskje vi har gjort en god presentasjon da, når alle er så positive. Foreleserne annonserte at det skulle bli premieutdeling når de først presenterte arbeidskravet, men det hadde gått i glemmeboka inntil de plasserte premien på et bord foran alle. Jeg og Carmila har tullet mye med at vi kanskje skulle presentere dikt for å få litt ekstra poeng, men det glemte jeg helt mens jeg stod foran alle-- ikke at jeg faktisk hadde gjort det om jeg faktisk hadde husket det heller. Det var vi, studentene, som bestemte hvem som vant. Så vi stemte; skrev nummer på en papirlapp som ble lagt i en skål. På skjermen hadde foreleserne ramset opp alle de ulike temaene på posterpresentasjonene og gitt de et nummer. Vi lagde trommelyder på pultene våre-- "Og vinnerne er," sa ene foreleseren og pekte på den andre foreleseren som leste opp temaet til Carmila og meg. Det var litt av et sjokk, der jeg satt og lekte med en papirbit, og vi ble bedt om å komme til fronten foran alle. "Hva føler dere nå?" sa den ene foreleseren, latet som om han bar på en mikrofon. "Nei, jøss, vi hadde ikke forventet dette, så vi har ikke forberedt noe vinnertale," sa jeg. Premien var en pose Twist, og jeg gikk selvfølgelig rundt med posen slik at alle kunne få en bit. I etterkant påpekte jeg ovenfor Carmila at vi faktisk ikke hadde trengt å fremføre et dikt for å vinne. Altså, det var absolutt ikke viktig for meg eller Carmila å vinne, men det er klart at det er veldig fint å få så positive sanksjoner som på en måte anerkjenner arbeidet vårt da. Det føles også anerkjennende ovenfor oss selv, og det er jo ganske viktig når man sitter og prøver å forstå et emne som er vanskelig. I utgangspunktet bør jeg gjøre oppgaver i kveld, ettersom jeg nylig innså at jeg egentlig ikke har så mye tid som jeg hadde sett for meg før eksamen. Men i morgen skal jeg jobbe, og jeg synes jeg allerede har gjort en god jobb denne uken. Så i kveld har det vært-- og skal det bare være chill.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar