Det har vært en ganske lite produktiv uke, det har vært et fravær av trening og jeg har lagt meg sent omtrent hele uka. Iforgårs doblet jeg highscoren min på det ene spillet jeg lastet ned på mobilen. Målet var egentlig å bli ferdig med mitt andre arbeidskrav innen denne uken, men så innså jeg at jeg egentlig ikke vet hva som forventes av framlegget. Skal man legge frem prosessen, eller skal man legge frem funn? Skal jeg faktisk legge til teori? Det er vanskelig å si, men får nok svar når jeg har forelesninger i emnet. Jeg er riktignok litt skuffet over at jeg ikke har fått gjort særlig denne uken, men jeg tenkte på akkurat dette mens jeg satt på do (tmi?). Selv om en ny uke er en ny start, så betyr ikke det at man skal diskreditere forrige ukes arbeid. Det er jo naturlig at man enkelte uker/dager er veldig produktiv og får til mye av det man ønsker å gjøre, mens andre uker/dager så går ikke ting. Og da spesielt at man er veldig produktiv på f.eks onsdag, men ikke orker noe dagen etterpå. Ja, hallo, det er jo en selvfølge, tenker jeg i etterkant-- men etter å ha skrevet ukelige mål i flere måneder nå, så har jeg blitt vant til å skulle starte fresh og lage nye mål, og avslutte forrige uke. Det jeg innser at jeg har manglet å gjøre, er da å gi meg selv credit for forrige ukes arbeid, og at det kan være en årsak bak denne ukens suksess eller ikke suksess. Nå som det er februar, tenker jeg at snøen godt kan smelte slik at jeg kan begynne å bruke joggesko igjen. Det skal jo sies at det ser veldig vakkert ut i sola, og det begynner å minne om påskevær. Jeg skal antakeligvis prøve meg på å gå ut i snøen med Vansene mine i dag, for de har jeg savnet å bruke. I kveld skal jeg på bursdagsfeiringen til Marble, og det blir tilsynelatende artig, for vi skal på escape room. Jeg har aldri vært med på noe slikt, selv om flere av Indochina-reisegruppa dro på escape room flere ganger under fellesturen. Jeg har hørt på en spilleliste på iTunes med sånne old school, eller gamle hits, og jeg hørte Unwritten av Natasha Bedingfield. Jeg har hørt sangen veldig mange ganger, men det er første gang jeg faktisk har hørt på teksten, og det som jeg alltids har trodd var en trist sang, handler faktisk om å leve livet. Det var litt komisk. I går krøllet jeg håret for første gang på flere måneder, siden håret mitt er langt nok (drømmen om kortere hår er ganske framtredende for tiden) til å overleve fletter disse dager. Og siden jeg egentlig foretrekker bølger fremfor ordentlige krøller, så er jeg fornøyd med hva fletter gjør med håret. Men jeg hadde lyst til å forsøke meg på rettetangen min igjen. Det er en greie som ofte skjer, hvor jeg lengter etter å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge. Nå skal jeg slappe av litt, muligens arbeide litt på arbeidskravet og se på Youtube, før jeg gjør meg klar for kveldens festligheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar