We get lost in comparison, looking outside of me. I see this world is unravelling, I wonder, who could we be

Fredag var en veldig slitsom dag på jobb, hovedsakelig fordi jeg ikke hadde fått sovet lenge nok. Når jeg er trøtt, tar alt mye lengre tid. Og det er i tillegg verre når det er så himla varmt og jeg blir svett ved enhver bevegelse. Det var svært deilig å endelig ta helg. Måtte innom matbutikken, og jeg fikk kjøpt stortsett alt jeg trengte foruten is. Det har vært utsolgt for friskis de siste gangene jeg har vært i butikken, så det er trist, men også et bevis på hvor varmt det faktisk er. Natt til lørdag var ganske varm, så søvnen ble ofte avbrutt av at jeg lå gjennomsvett i sengen. Det er faktisk blitt slik at denne varmen gjør at jeg gruer meg til Sydenferie. Men forskjellen da, er jo at jeg har strand i nærheten, og basseng nærmere. I tillegg får jeg noe som kalles for aircon. På lørdag hadde jeg egentlig planer om å reise til IKEA, men grunnet det skiftende været og fordi det var en lørdag (mange folk på IKEA når det er lørdag), så ble jeg heller hjemme. Jeg ryddet og rengjorde på lørdag fremfor i dag, for jeg kunne se at jeg virkelig trengte å gjøre det. Jeg hadde tross alt ikke rengjort på to uker ettersom jeg var bortreist forrige helg. En annen årsak til at jeg skippet IKEA, var at jeg innså at jeg var nødt til å sende søknaden min angående masteroppgaven så fort som mulig, da det tar en stund å behandle søknaden. Så det satt jeg med i går og i dag, og nå er søknaden sendt, dog jeg kanskje ikke har gått særlig nøye inn i den. Det var langt mer arbeid enn jeg hadde sett for meg, og jeg er ganske usikker på om jeg faktisk får godkjent. Jeg har også betalt semesteravgift i dag, og fornyet boklån. Så helgen har egentlig gått til å ordne opp i greier som jeg har ignorert de siste seks ukene. Tilbake til hverdagslivet liksom. I går ringte Lynx og gav oss en oppdatering på huspåbyggingen, og hun sa: "når kidsa blir større, så kan vi gå på sånne ordentlige fjellturer," til meg. Vi har gått opp et bestemt fjell utallige ganger. Noen ganger har jeg gått med søsteren, med familien, alene, nevøene, hunden, etc. Men som regel må tempoet justeres til de man går med, og når du går med den treårige nevøen, eller den omtrent-blinde hunden, så blir det ganske rolig tempo. Hjemstedet mitt har flere fine fjell som jeg ikke har utforsket, og det skyldes vel hovedsakelig at jeg ikke har guts nok til å gå opp alene hvis det ikke er klart nok spor. Hvis jeg hadde gått opp Løvstakken alene forrige helg, så hadde jeg garantert gått meg bort, og det å gå seg bort alene i et fjell er ganske ekkelt. Uansett, jeg ser frem til å gå i fjellet med eldste søsteren når den tid kommer. Da jeg kom tilbake på jobb på mandagen, spurte kollegaen min meg hva jeg hadde gjort i helgen. Og jeg svarte at jeg hadde gått i fjellet. Han snudde seg, og så mot meg: "seriøst? Er du en av de folkene?". Instagram er full av "fjellfies" for tiden, og det er jo virkelig perfekt tid (grunnet finværet) til å reise og utforske de norske fjellene denne sommeren. Samtidig synes jeg det litt kleint også. Vet ikke, mitt forhold til Instagram er veldig ambivalent grunnet det overfladiske innholdet. Nå prøver jeg faktisk å slette brukeren min, men det viser seg til å være veldig vanskelig teknisk? Uansett, tror jeg at det vil bidra til et mer scrollefritt liv, og det er veldig fint. 

Oh, everybody loves a show. Lights on, they all go home

Jeg våknet litt tidligere enn jeg ønsket i dag, og det var fordi at jeg kjente at jeg hadde fått mensen. Tror jeg har ignorert tegnene, for når jeg ser tilbake så var jeg selvfølgelig i ferd med å få mensen. Enkelte ganger er det mer slitsomt å ha mensen, og for mer varierer symptomene i styrke. Så denne gangen er det moderate til sterke smerter, mens forrige nesten var smertefri. Det hjelper med en varm dusj, men det er også veldig varmt disse dager, så det er litt ubehagelig å ta en varm dusj. Så naturligvis på gårsdagens episode av Love Island i dag morges, og siden det begynner å nærme seg slutten, så er det faktisk mer og mer emosjonelt når noen må reise. Ellers så var jeg bare fortsatt trøtt, for jeg begynte nesten å grine. Det skal sies at det er mye emosjoner i programmet, og det er kanskje ikke så merkelig når en haug med mennesker plasseres på et isolert område sammen med de samme menneskene over flere uker. Om jeg ikke tar feil, gjenstår det kun fire episoder igjen. I fremtiden vil jeg sikkert se tilbake på denne sommeren som da jeg ble hektet på trash tv. Nå skal jeg slappe av litt til, før jeg er nødt til å begynne å gjøre meg klar for kveldsvakt. Gleder meg til jeg er ferdig på jobb i morgen, og det endelig er helg. Planen er å sove ut, men også få unnagjort et par greier. Neste uke blir en hard og slitsom uke som jeg helst skulle vært foruten. En hel uke med de vaktene jeg liker minst: dagvakt og nattevakt. Men det er siste uke før jeg har ferie. Når det er sagt, så starter "ferien" min med å sende søknad og jobbing med masteroppgaven min. Så det jeg egentlig har av ferie, blir en uke til syden. Også er det tilbake til hverdagslivet. Må takke meg selv for noe dårlig planlegging av denne sommeren, men det er ikke noe jeg kan endre på nå. Forhåpentligvis blir jeg ikke så veldig forsinket i planen min for oppgaven min. Krysser fingrene. 

you got lost in comparison, always pretending you knew when everything you were looking for was already looking at you

Da var jeg tilbake i varmen på Østlandet. Til tross for at det egentlig ikke var så mange dager avsatt til Bergen, så var både jeg og Monchita enige i at vi hadde fått gjort veldig mye. På torsdag rakk jeg akkurat å dusje og å få i meg tre biter mat, før vi måtte dra for å rekke flyet. Flyturen var ukomplisert, dog vi mistet sidemannen. Vi trodde i utgangspunktet at han gikk på do, men så innså vi at han hadde forflyttet seg til en bekjent etterhvert. Da vi landet, tok vi flybussen til sentrum for å spare litt tid, ettersom jeg var skrubbsulten. Jeg hadde ikke hatt tid til å spise lunsj på jobb, så mitt siste ordentlige måltid var frokost. Og innen vi faktisk var ferdig med å lage mat til kvelds, var klokken 21.30. Fredagsmorgenen stod vi opp i 8-tiden fordi vi skulle gå over vidden. Vi gikk opp Ulriken, hvilket er den mest utfordrende fjellturen jeg har gått hittil. Tja, i hvertfall den første delen før vi innså at vi burde sette ned hastigheten og ta litt pauser innimellom. Etter dèt, gikk alt mye bedre! På toppen tok vi oss en vannpause, lot svetten bli kjølig, og smurte på solkrem på kroppen. Etter vi var ferdige med dette, tok vi oss en dopause og fylte på vannflaskene våre. I alt tok dette kanskje femten minutter? Vi var svært dårlige på å følge med på tiden. Men jeg tok et par snapper innimellom, som fortalte meg litt om hvor fort vi gikk. Det har vært flere cruiseskip i Bergen i helgen, så det var utrolig mange turister som skulle gå over vidden. Så innimellom ble vi gående i litt kø, før vi gjorde en forbikjøring. Noen ganger ble vi jo gående med den samme gjengen over ganske lang tid før vi fikk gått forbi. Det var solskinn, vi hadde gått opp Ulriken, og jeg er tre år eldre enn da jeg gikk denne turen forrige gang-- så jeg kjente at det ble en påkjenning for kroppen og spesielt knærne. Når det er sagt, så gikk jeg raskere denne gangen. Det er ett veldig bratt parti over vidden i retning Fløyen fra Ulriken som jeg gruet meg til. Altså, det er også bratt motsatt, men jeg synes alltid at det er enklere å klatre opp bratte partier, enn ned. Også er det et ganske bratt nedstigning fra en topp til drikkevannskilde som jeg synes er litt utfordrende. Ellers er også grusveien opp til Rundemannen helt forferdelig i mine øyne. Det har nok noe med at man er ganske sliten fra før av, og at det omtrent er vindstille på denne strekningen. Vi brukte rundt fire timer fra Ulriken over til Fløyen og ned tilbake til Monchita. Vi var begge dekket i støv og skitt, så det gjorde godt å hoppe i dusjen. Men da innså jeg at jeg faktisk hadde klart å glemme å smøre solkrem på halsen og brystet, for jeg hadde en ganske klar solbrenthet. Etter en liten pause, dro jeg for å møte Ale på Matbørsen, hvor jeg fikk spise dim sum. Ale spanderte på meg, i det jeg antok var en bursdagsgave. Som to typiske sykepleiere, så fulgte vi nervøst med på når sidemannen (som var en eldre kar med dårlige knær) skulle smyge seg igjennom de tette bordene og komme seg ut. Jeg tok automatisk hånden min på armen i tilfelle han skulle falle, men det ordnet seg, og han takket oss for hjelp. Etter vi var ferdig med våre måltid, så fulgte jeg Ale til jobb, og jeg ble gående rundt store Lungegårdsvannet for andre gang på fredag. Men det var likevel en fin tur, og det tok ikke lange tiden før jeg var hjemme. Måtte vente til Monchita kom med nøklene, for hun befant seg på bryggen. Mens jeg stod og ventet, var det en måke som begynte å fly mot meg. Vi hadde liksom øyekontakt, og den ville tydeligvis ikke at jeg skulle stå hvor jeg stod. Så jeg forflyttet meg, og han sluttet å skrike sånn. Fortalte om den til Monchita da hun kom gående senere. Vi la oss litt senere, og jeg fikk sett igjennom en episode av Love Island før jeg lukket øynene mine. Lørdagen valgte vi å gå opp Løvstakken, men før vi begynte å gå, så ble vi stående og observere den fiendtlige måken. Vi fant faktisk ut at den hadde en liten kid, men det var ikke noe rede i sikte. Uansett, Løvstakken var utfordrende i det at verken av oss kjente til fjellet fra før av. Også hadde vi lest at det var litt dårlig skilting, og derfor enkelt å gå seg bort. Og gjett om vi gjorde det da? På vei opp fjellet, gikk jeg i et annet spor enn det som egentlig er den vanlige veien opp fjellet. Vi gikk egentlig den veien man pleier å gå ned fjellet. Men siden stien gikk i flere retninger, ble vi plutselig gående i det som antakeligvis til vanlig er en myr når det er litt mer nedbør i landet. Det var et par smådråper på vei opp fjellet, og det var overskyet. Så det var deilig med litt pause fra sola, men jeg kan bekrefte at vi ble svette likevel. Myrveien fulgte egentlig bare til en vegg som vi kunne forsøke oss å klatre i, eller gå tilbake og finne den andre stien. I og med at dette fjellet egentlig har mest lokalbekjente fremfor turister, så er det ikke like mye trafikk. Det er jo veldig fint, men kan være en ulempe hvis et uhell skulle skje. Så derfor vendte vi tilbake til den andre stien. På veien ned fjellet etter en lunsjpause på toppen, innså vi etterhvert at vi gikk på en sti som antakeligvis ville føre oss til den andre siden av fjellet. Vi spurte et par turgåere, som mente vi måtte gå litt tilbake og finne den andre stien. Vi gikk litt tilbake, før vi egentlig gikk litt inni skogen, hvor Monchita mente at det var mulig å gå. Etterhvert så vi noe spor av en sti, så vi fulgte den og kom oss faktisk på den riktige stien! Så det tok oss litt tid å finne frem, men det var likevel en veldig fin fjelltur. Vi reiste hjem, dusjet, og lagde en tidlig middag. Deretter la vi oss flatt ut på sengene våre og slappet av i et par timer. Tilslutt dro vi ut til sentrum for å vandre litt, og for å se om vi fikk jobbet opp en liten apetitt. Selv om både jeg og Monchita hadde spist dim sum på fredagen, så hadde begge lyst på det igjen. Så jeg googlet litt, og fant en restaurant som serverte flere dim sum retter. Monchita tok seg et glass vin, mens jeg gikk for en øl. Også spiste vi dim sum, og begynte allerede å planlegge å ta søndagens lunsj på samme sted. Søndagen gikk til restitusjon, vasking og pakking. Deretter dro vi tilbake til Soya for å spise dim sum. Restauranten anbefales virkelig dersom man ønsker å smake på dim sum, og jeg kommer veldig sannsynligvis til å returnere på ethvert Bergen-besøk. I dag er jeg endelig ferdig med to nattevakter som har vært slitsomme og noe dramatiske. Fikk til og med hjelp av Sugar som også jobbet netter. Nå kjenner jeg virkelig på at jeg er blitt sliten av å jobbe, og jeg gleder meg inderlig til at sommerturnusen er over. Akkurat nå, i dette øyeblikket, er jeg sliten grunnet søvnmangel. Sovet i ca tre timer etter nattevakt til i dag, så det skal bli deilig å legge seg etterpå. Jeg har ligget litt i solen, gjort noe nettshopping (fy!), og sett på siste episode av Love Island. Det er jo snart ferdig, så jeg ser for meg at jeg kommer til å bli litt sånn: "hva skal jeg gjøre nå liksom". 

but you and me, we got ties for different reasons

Det er visst e-coli i vannet hjemme hos Monchita for tiden, så det er jo en fin start på vår reise. Heldigvis er det ikke verdens undergang, og vi er så heldige å leve i et land som vanligvis tilbyr rent springvann. Det blir bare litt vannkoking og håp om at vi slipper unna med diaré. I går ble jeg vekket av regnmengden og tordenet som kom i 5-tiden. Det ble faktisk hele familien, for en etter en-- gikk vi på do-besøk. Jeg ble liggende i sengen og lete etter nyheter etter nye skogbranner, i og med at det var lyn i tillegg. Men så sovnet jeg i rundt to timer til før jeg faktisk stod opp. Etter frokost og en dusj, brukte jeg gårsdagen på å pakke. Det er trygt å si at jeg antakeligvis har overpakket, men det er liksom litt mer ustabilt vær i Bergen, enn det er her på Østlandet disse dager. I tillegg skal vi gå i fjell, samtidig som at vi fortsatt går presentable i sentrum når vi ikke har vært på fjelltur. Så da blir det egentlig ganske naturlig å måtte pakke litt mer i mine øyne. Det føles ut som om jeg har vært i Bergen ganske mange ganger nå, spesielt fordi jeg ikke husker hvor mange ganger. Men jeg har aldri hatt med meg det store kameraet mitt (det skal sies at jeg ikke har hatt det kameraet i alle årene jeg har besøkt Bergen). Nå som vi skal gå mye i fjellet, så vil jeg gjerne ha med kameraet så jeg kan snappe et par bilder av den fine norske naturen. Det kjentes ut som om jeg hadde mye ekstra tid i går, så jeg ble liksom litt ventende på at jeg skulle dra på kveldsvakt. Det ble en travel kveldsvakt, og det kjentes ut som om jeg stod hele vakten min og delte ut medisiner. Det er liksom ikke så tungt sånn pasientmessig; det er to som trenger litt ekstra hjelp ved mobilisering. Men det er faktisk såpass mye medisiner og mennesker med svelgevansker, at alt tar LANG tid. Heldigvis jobbet jeg med flinke kolleger i går, slik at det ble litt lettere for meg. Og det skal sies at selv om om det ble en travel kveldsvakt, så var alt alltid kontrollert. Ingen ustabile, og det gjør jobben mye lettere. Jeg går på ny kveldsvakt i kveld, og tror egentlig at jeg har akkurat den samme pasientgruppen. Så forhåpentligvis klarer jeg å bli ferdig litt raskere i dag. Etter kveldsvakten i kveld, har jeg dagvakt i morgen. Så det blir litt mindre søvn. Men det betyr at jeg kun har to uker igjen av jobb før jeg tar "ferie". Det blir deilig. I morgen har jeg ikke mulighet til å gå overtid, for jeg er nødt til å rekke hjem og ta en dusj før jeg reiser avgårde. Det er ikke krise om det ikke går, men det er alltid kjipt å føle seg svett og ekkel. Spesielt når jeg skal reise. Jeg sitter fortsatt og følger intenst med på Love Island, og jeg vet ikke om jeg kommer til å fortsette å se på dette neste år. Men for i år, så synes jeg det er så utrolig artig. En detalj ved Love Island, som jeg faktisk elsker, er valget av passende sanger i ulike situasjoner. Musikk har så stor del av min opplevelse av noe, så noen ganger forelsker jeg meg i sanger kun fordi at det minner meg om en situasjon. I det siste har jeg hørt mye på eldre r'n'b, og det går mye i Usher, Destiny's Child og Ne-Yo. Noen ganger er det så utrolig deilig å høre på eldre musikk. 

Lights on, they all go home. You won't let anybody close, that high five is all you got

Da jeg tok disse bildene, satt jeg på rumpa, og hadde føttene på bakken, slik at knærne var bøyd. Fra siden så mine nedre ekstremiteter ut som en trekant. Herlighet, det er en helt naturlig sitteposisjon, men veldig vanskelig å forklare, synes jeg. Uansett, poenget er at mens jeg snappet bilder av han her, og satt på den spesifikke måten, kom han gående mot meg og bestemte seg for å legge seg under bena mine. Jeg måtte le-- la fra meg kameraet og klappet han litt. Det har vært litt change of plans denne uken. Mens jeg og Monchita spiste indisk i går, snakket vi om å reise til hennes nåværende hjemby for å gå i fjellet. Det har alltids vært min plan å få til et besøk dit i høst for å gå i fjellet, og jeg begynte å prate om temperaturen, og når det var best å gå i fjellet. Det er slik at jeg har litt lengre frihelg denne uken, og Monchita har fri hele uken. Så jeg spurte Lynx om de hadde bestemt seg for å komme eller ei. Men de hadde bestemt seg for å prioritere å reise til Volla, Mog, yngste niesen og kattene. Så da bestilte jeg og Monchita oss flybilletter til helgen nå. Så jeg kjenner at jeg gleder meg til å gå i fjellet, selv om jeg gruer meg litt til hvor sliten jeg blir i kroppen. Det er spesielt med tanke på at jeg starter neste uke med netter. Ellers hadde jeg nok ikke brydd meg. Det var veldig godt med indisk i går, og jeg fikk min etterlengtede rett. Det blir nok ikke mitt siste besøk på den restauranten. På vei hjem fikk vi plutselig øye på masse røyk i lufta. Det var ganske klart at det var en brann, men vi klarte ikke helt å få øye på hvor den befant seg. I utgangspunktet virket det ikke så langt hjemmeifra, men da vi gikk til et område for å få mer oversikt, ble det klart at det var litt unna. Det er faktisk ikke så langt fra min egen skole. Vi sjekket nyhetsoppdateringer for å se om noen hadde ringt og meldt ifra, og det hadde heldigvis noen gjort ikke så lenge før. Det er snakk om et par minutter, så mon tro hvor lenge det har brent før noen har oppdaget det. Heldigvis var det ikke snakk om noen personskader. Vi returnerte hjem etterhvert, og jeg la meg. Søvnen har vært litt sånn svekket i kvaliteten den siste uken. Forhåpentligvis så er ikke det vedvarende. Dagvakten min i dag har vært hektisk, som jeg egentlig hadde forventet. Men den ble faktisk hakket mer hektisk, og jeg kjente ofte på at det var lite som faktisk gikk opp. Til tross for dette, så gjorde jeg meg ferdig med det jeg skulle, og gikk fra avdelingen på riktig tid. Da ble jeg veldig glad, kjente jeg. Dro på senteret for å gjøre alle disse ærendene jeg har unngått den siste uken, og det var bare såvidt jeg overlevde. De siste 15-20 meterne hjem, kjente jeg virkelig at jeg var dehydrert og veldig sulten. Med temperaturer på tjuesju grader, blir man fort sliten hvis kroppen ikke er vant til varmen. Jeg drakk en boks iste for å få opp blodsukkeret litt, også spiste jeg middag. Det var godt for kroppen, men jeg har måttet legge meg ned i sengen og væsket meg opp sånn gradvis. Timer etter hjemkomst, så føler jeg meg endelig bedre. Jeg kan ikke tro at jeg skal si dette, men å reise til et kaldere sted i helgen blir faktisk ganske deilig. 

don't you get tired of looking for high fives?

Det har allerede gått en uke siden bryllupet, og du kan knapt se spor av denne hennaen på hendene mine. Det skal sies at jeg ofte vasker hendene i jobb-sammenhenger, så hennaen ville kanskje vart lengre om jeg ikke jobbet for tiden. I går klarte jeg ikke dy meg selv, så jeg bestilte et par kopper hjem i posten. Jeg husker ikke når jeg sist kjøpte meg en kopp, men jeg har egentlig forbud mot å kjøpe kopper. Men akkurat nå er liksom unnskyldningen stadig: "jammen, det går bra, du har hatt bursdag". Alt er lov inntil jeg bestemmer meg for at jeg ikke lenger nylig har hatt bursdag. Siden jeg er inni en sånn grei rutine søvnmessig, så la jeg meg til sengs relativt tidlig for en lørdagskveld. Fikk plutselig en snap av Thomas, og de kommer i ny og ne. Spesielt når han har hatt litt å drikke, og det hadde han i går også. Måtte le av han, også kjente jeg et savn tilbake til de gangene vi har vært ute på byen og drukket litt vel mye. Det er overraskende nok han og Anne som jeg kanskje har mest kontakt med disse dager, selv om jeg skulle trodd det ble Gemma. Men Gemma har omtrent ikke noe sosial media, så det er klart at det er enklere å holde kontakt med de andre som har det. Jeg håper at jeg får til en tur til London i høst for å besøke de. Det er så vanskelig å planlegge tiden fremover når jeg skal begynne på masteroppgaven. Timeplanen min avhenger liksom av de ulike søknadene, og hvor fort jeg får til å gjennomføre datainnsamlingen min. Hypotesen min er at det vil ta en god stund, så alle planer jeg legger, må liksom bli litt sånn spontane når jeg ser at jeg har tid. Jeg håper jeg får det litt som Oyster, som sa at hun aldri hadde reist så mye i løpet av et år. Tror egentlig ikke det blir helt slik for min del grunnet at jeg kommer til å gjennomføre en helt egen studie, men det er lov til å håpe! Det er søndag, og det er første normale søndag på tre uker. Så jeg har ryddet og vasket før klokken slo tolv, også fant jeg frem mine ukentlige mål som har gått i glemmeboka de siste ukene. Det var litt vanskelig å skrive mål for uken som kommer, fordi planene er litt sånn oppe i lufta. Lynx og co. kommer kanskje, Monchita har fri slik at hvis Lynx og co. ikke kommer, så drar vi sikkert og utforsker byen litt. Jeg er jo nødt til å forsøke meg på å sende søknad neste uke. Så ja, det blir en litt sånn usikker uke. Nå sitter jeg i bikinien på soverommet, fordi det er såpass varmt. Skal legge meg litt ute i sola etterpå, også skal jeg og Monchita spise indisk i kveld. Tror jeg kanskje begynner å grine dersom de ikke har lam i spinat. Det har jeg hatt lyst på så lenge nå, så det blir en nedtur dersom jeg ikke får det. Men uansett! Indisk! Det gleder jeg meg til. Og i morgen er det tilbake på jobb.  

I know a girl whose one goal was to visit Rome. Then she finally got to Rome and all she did was post pictures for people at home. 'Cause all that mattered was impressin' everybody she's known

Det har vært dårlig med blogging denne sommeren, og det skyldes at jeg ofte er sliten etter jobb, og at all fritiden min går til å se på Love Island. Selv om det er trash-tv, så er jeg så glad for at jeg oppdaget det til sommeren. Det er så underholdende, og det har overrasket meg hvor mye det har fått meg til å gråte. Viktigst er kanskje at det virkelig gir hjernen en pause, for man trenger ikke å tenke så mye når man ser på det. Masteroppgaven tenker jeg kun på innimellom når jeg kommer på det. For eksempel i dusjen, hvor det foregår mye tenking i hodet mitt. Jeg er faktisk virkelig nødt til å jobbe med oppgaven neste helg. Ellers blir jeg satt ganske langt tilbake i tidsskjemaet mitt. Lynx og co. skal liksom egentlig komme til neste helg. Men alt er fortsatt usikkert, for det kan hende de prioriterer å besøke Volla, Mog og den nyeste kidden i familien. Sistnevnte er helt ålreit for meg, da jeg synes det blir ganske lite plass her i huset til alle oss. Denne uken har vært svært lang, og helgen har vært etterlengtet. Mandag fylte jeg tjuefem, noe som egentlig ikke fikk så mye plass i hodet mitt den dagen. Jeg kjente virkelig bryllupet til Sugar i kroppen da jeg gikk på jobb. Blir som regel mest støl på den 2. dagen etter mye aktivitet. Det er som regel mye å gjøre på mandager, så jeg og kollegaen gikk overtid uten pause. Men jeg kom meg omsider hjem, og forlot ikke stolen ved spisebordet på et par timer. Det var middag, gaver og ostekake som ventet. Så det var veldig hyggelig, selv om jeg et par dager senere hadde glemt at jeg hadde fylt år. "Hvor gammel er du?" "Jeg blir tjuefem ... åh, nei jeg er tjuefem!". Selv om det har vært mye arbeid på jobb denne uka, og generelt hele sommeren hittil (pleide det ikke å være roligere på somrene? Eller var det kanskje bare det ène året..), så har jeg hatt en veldig fin arbeidsuke. Jeg har fått ros av flere pasienter, og det gjør virkelig noe med deg å høre at du gjør en god jobb. Jeg tror liksom at jobb blir en pause fra mitt nåværende normalliv, og at det derfor egentlig er deilig å dra på jobb. Det var virkelig uventet, og antakeligvis ikke noe jeg trodde jeg skulle kjenne på i forkant av sommerturnusen min startet. Det er ikke engang slik at jeg lengter etter sydenferien min. Men det har antakeligvis også noe å gjøre med det fantastiske været vi har hatt denne sommeren. Det gikk liksom plutselig opp for meg en dag forrige uke, at "jøss, vi har virkelig hatt bra vær denne sommeren". Når det er sagt, så er det også en glede å se at det skal komme regn også. Det hadde liksom ikke gjort meg noe om vi hadde fått en regnuke nå, slik at landet ikke lenger er så tørt. Lyn og torden gir veldig god stemning, men også masse skogbranner når det er såpass tørt. Hvis ikke søsteren og co. kommer neste uke, så håper jeg at jeg har nok energi til å dra på shopping. Det hadde vært deilig. Har lyst til å kjøpe meg ny håndsåpe og et blad. Det blir sikkert bursdagsgaven min til meg selv. Hørte Emotionless av Drake for første gang denne uken tror jeg, og jeg forelsket meg litt i den. Tror det hovedsakelig skyldtes at jeg kjente litt vibber fra Take Care albumet, og det har jeg ikke kjent med andre sanger av Drake i etterkant av det albumet. En viktig del av at jeg liker sangen, er selvfølgelig teksten. Nå skal jeg legge meg i solen og nyte min favorittbok som jeg har lest sikkert tusen ganger nå. 

You really shouldn't let me hold you if you wanna just pretend. You gotta make your kiss a little colder if it's ever gonna end

Nå som bryllupshelgen er over, synes jeg den gikk utrolig fort. Henna-malingen har allerede begynt å falme, jeg skal fjerne neglelakken i forberedelse på jobb i morgen, og antrekkene er pakket tilbake inni skapet. Selv om jeg visste hva de ulike kveldene ble kalt, så visste jeg egentlig ikke hva som skulle foregå. Så det har egentlig vært overraskelser hver dag. For meg ble det mest tårer på torsdag, og deretter et par tårer på fredag da jeg så Sugar gå opp midtgangen. Det er virkelig noe magisk å se en pyntet brud på vei opp midtgangen. Gårsdagen ble det mest latter, selv om jeg kjente at øynene ble litt tårevåte i et øyeblikk. Torsdag og fredag var veldig spesielle, fordi jeg følte jeg fikk observere tradisjoner og en kultur som jeg ikke har innblikk til i hverdagen. Så det var veldig spennende, og jeg deltok ikke så mye i syngingen, men jeg klappet i hvertfall. Et indisk bryllup er også utrolig fargerikt, noe som egentlig avviker fra et norsk bryllup. Det gjør det kanskje ennå mer spesielt. Jeg må innrømme at jeg var veldig sliten på fredagen, for det tar virkelig mye av energien din å være med på sånne events. På vei hjem, stoppet vi for å lade bilen, og vi kjøpte oss noe kaldt å drikke på Max burger. På doen fikk vi komplimenter på våre indiske drakter, og det var litt morsomt å se brudeparet kjøre inn til Max burger etter de var ferdig på tempelet. Hvis jeg var sliten, så klarer jeg ikke å se for meg hvor slitne de var. I går hadde jeg heldigvis fått sovet ut, og jeg gjorde meg klar i god tid for å unngå hastverket jeg kjente på de forrige dagene. Likevel var jeg ikke helt med, for jeg reiste til Marble en time tidligere enn planlagt. Så jeg og moren til Marble satt og så på at hun gjorde seg klar. Deretter kom søsteren hennes hjem og joinet oss. Etter helgen har jeg pådratt meg to fæle gnagesår på stortærne og en oppskrapning på albuen. I går begynte jeg å blø fra gnagesårene, så jeg har faktisk blodflekker på hælene jeg hadde på meg. Tok heldigvis med gnagesårplaster. Ellers hadde jeg måtte gått barbeint. Vi ble kjørt til lokalet, og der satt min belieber friend og Darren i bilen deres. Vi gikk inn sammen og hilste på et par mennesker, før vi satte oss ned på et egnet bord. Jeg startet med champagne, og plutselig fikk vi en svært sterk rett servert i vente på forretten?? Altså, inntrykket mitt av indiske bryllupsfester nå, er at det er sykt mye mat. Det føles ikke så lenge ut til vi hentet mat til forretten, og jeg forsøkte å bare ta litt, slik at jeg hadde plass til selve middagen. Dessverre tok jeg nok for mye. Men det er så sykt godt. Det er faktisk litt som julaften, når det er så mye godt å spise, men så lite plass i magen. Til middagen spiste jeg såpass mye at jeg begynte å kjenne at jeg måtte legge meg ned. Det kom litt sånn plutselig på, antakeligvis litt grunnet alkoholen som hemmer min kroppsbevissthet. Etter den fulle middagen min, tvang Sugar også meg til å drikke mer alkohol enn jeg hadde plass til i magen. Marble ble med meg ut til en benk, hvor jeg løsnet på kjolen min og forsøkte å fordøye maten. Det er sånn ubehagelig når det føles ut som om maten er i halsen, og kan komme ut ved litt aktivitet. Tror ikke det tok så lang tid før vi gikk inn igjen, og da var vi tilbake på dansegulvet. Altså, med litt alkohol i kroppen, har jeg fått danselessons av tanta til Sugar på wc, danset en del med Sugar sin svigerfar, danset med onklene hennes ved baren, og funnet på at vi måtte bære henne på dansegulvet. Til tross for sterke drinker, følte jeg meg aldri too much i løpet av kvelden. Ja, jeg var brisen, og jeg gjorde ting edrue-meg ikke ville gjort, men jeg følte ikke at jeg ikke klarte å gå ordentlig. Det satte jeg pris på da jeg våknet i dag. Alt i alt har jeg hatt det veldig gøy denne bryllupshelgen, og det er virkelig minner for livet. Jeg vil sikkert aldri få oppleve noe lignende igjen, så jeg setter stor pris på å få kunne delta i noe sånt. Til tross for at jeg nesten spiste meg i matkoma, så har det gitt mersmak, og jeg har sykt lyst på indisk mat nå. Typisk.

You thought you had me, didn't you? When you lied to my face I could see the truth

Jeg hadde faktisk en grei nattevaktshelg i mine øyne. Når jeg sier grei, så tenker folk automatisk at den har vært rolig. Men det er altså feil. Det har gått i ett hele tiden, og natt til søndag tilbrakte jeg mer enn en time på den andre delen av avdelingen for å hjelpe til. Det førte til at jeg ikke tok min første blodprøve før 6.30-6.45 ish. Jeg tok en ti-minutters pause litt etter klokken fem, og kollegene mine tok seg en liten pause etter meg. Jeg har løpt et par flere ganger på nettene mine, og jeg har hatt legen oppe hos meg flere ganger. Men det som gjorde at jeg syntes nettene var greie, var et godt samarbeid med kollegene mine, samt håndterbare og kjente rutiner også når det oppstod mer kritiske situasjoner. Det hadde vært noe helt annet om jeg hadde vært på jobb med noen som ikke ønsket å hjelpe, eller som ikke tok initiativ. Vi fikk heldigvis en ekstra på siste natta, og det var nødvendig med tanke på at vi gjennomsnittlig hadde ètt fall per natt. Jeg trodde jeg hadde det bra den siste natta, men jeg klarte omtrent ikke å avgi rapport til dagvakten. Så de sendte meg hjem, og i går var jeg tilbake på kveldsvakt. Doserte faktisk for nattvakten, og det føltes litt ut som om jeg var tilbake på nattevakt selv. Bryllupet til Sugar er bokstavelig talt rett rundt hjørnet, og siden det er tre-dagers, har jeg brukt mye tid på å tenke på hva jeg skal ha på meg. Etter tre timer søvn på mandag, dro jeg på senteret for å finne en del av antrekket jeg ønsket å ha på. Også trodde jeg at jeg hadde funnet det, men da jeg kom hjem så det plutselig helt forferdelig ut. Og da var det liksom tilbake i tenkeboksen, selv om jeg egentlig ikke har mer tid til å finne meg et antrekk. Så nå tror jeg at jeg bare skal gå for det jeg har i skapet. Jeg har liksom ikke fått tid til å tenke på mer enn antrekk heller, så jeg kjøpte med meg en ny neglelakk og en eyeliner i håp om at jeg finner ut av det på de ulike dagene. Jeg har en siste vakt igjen i kveld, også begynner bryllupshelgen i morgen. Det er så merkelig at bryllupet allerede er her, og jeg straks er halvveis gjennom sommerturnusen. Tiden flyr virkelig bort. På en måte er jeg glad for den hektiske timeplanen for tiden, for masteroppgaven går faktisk litt i glemmeboka. Og selv om jeg ikke akkurat har ferie per dags dato, så har jeg litt ferie fra å tenke på oppgaven min. Når jeg har hatt noen timer fri, har jeg brukt de til å se på Love Island UK. Det er egentlig ganske spesielt at jeg ser på det, for jeg er egentlig ikke en til å følge med på reality show med mindre det er sånne humoristiske. Men jeg begynte liksom å se Love Island overalt på sosiale medier, og det føltes litt ut som når GBBO er på tv og hele UK sitter og følger med. Det er veldig underholdende, selv om det har fått meg til å tenke på etiske aspekter. De siste episodene har ført til at jeg har hatt tårer i øynene, og jeg venter i spenning på neste episode. Det er en episode hver kveld utenom lørdag, slik jeg har forstått det. Og det er dette som kanskje gjør at jeg faktisk fortsetter å se på det, for hvis det hadde vært en episode i uken, så hadde jeg ikke hatt nok tålmodighet til å vente. Jeg begynte å se på det relativt sent, hvilket betyr at jeg har flere episoder å catch up on. Det er jo veldig fint. Nå skal jeg gjøre akkurat det, før jeg er nødt til å gjøre meg klar for en ny kveldsvakt.