I wouldn't be the human I am without the friends that let me fly and help me land

Ah, I have really started missing being on holiday. I'd really love to read a book on the sun bed, and have a drink in the evening whilst watching the sunset. Oh dear. I continued sorting out my pictures today, even though I haven't bought new photo albums. Had to take all of the pictures out of the old photo albums anyway, so I figured that by doing it today, I'll save some time for a later date. I counted all of the pictures I took out, because that would give me an estimate of how many photo albums I need to buy. And it came to 410 pictures, which is definitely more than I was expecting. Since I'm procrastinating, and choosing not to read curriculum when I should, I wanted to be somewhat productive anyway. So I dragged out all of my photo albums, and I went ahead and removed the pictures I didn't feel like I "needed". All of this work has actually taken me hours, and I've gotten rid of 160 pictures, which I am very happy about. Now I just have to reduce the amount of pictures I evoke. I think I want to try to keep having a disposable camera on hand, and mostly only evoke the pictures from those cameras, as I tend to have them over the period of months. The one I have now, I've soon had for five months, and it's such a treat getting the pictures evoked and remembering back to whenever the first pictures are dated. Anyway, my plan today was initially to do errands, including picking up a new photo album. Instead I pressed snooze on my alarm, and once I woke up, the gloomy weather wasn't very inviting. So I've postponed it until tomorrow, and hopefully I'll be able to do everything I need to do tomorrow without having to stress too much. In the evening I'm supposed to celebrate my birthday with the kilo-gang. Yes, let's just pretend my birthday lasts the whole year. Sadly we won't all be gathered at once, but it is what it is. As I was clearing my photo albums, there were actually a lot of pictures of the kilo-gang, and it was nice reminiscing back to what we used to be. We won't ever be the same as back then, but then again, we're never really the same. I'm looking forward to seeing how the girls will like dim sum, also it'll be really nice to catch up again. Right now I have an exercise session waiting for me. I'm trying to get back into exercise, although yesterday's session was more of a pain relief than an actual session. I'm pretty sure my physical health is at the worst it's been, because I've not exercised regularly throughout the year. In fact, it's been very rare. My phone works a bit like my personal documentation, so I'll take a sweaty selfie (not a nice one, but where you can see the sweat dripping) whenever I exercise. Not to boost about it, but simply because it's the easiest way for me to document that I did indeed exercise that day. This means I can look through my phone, and see the huge gaps from when I last exercised. Apart from hiking in the mountains in July, the last time I had a proper exercise session was back in June. So really, there's no surprise all of my pants fit me pretty snugly nowadays. I'm not feeling like I'm going to have a heart attack just yet, but it sure does feel like I'm making my way to clogged arteries. 

Don't let me crawl to you, 'cause I'm not that kind of girl. I will not degrade myself even if it means that we are not a we

Goodness gracious me, this day has not gone to plan. As I'm waiting for my application to be approved, I've decided to start reading curriculum for my master thesis, as I didn't have time for it this summer. I say time, but then again, I did read five books on my hols. But that was my holiday, and it's not a proper holiday if you bring your work with you. At least it isn't for me. Instead of reading, however, I spent two hours doing light exercise to dull my pain from my period that arrived today. I avoid pain killers, simply because I find them so bloody hard to swallow, so my pain relief comes in sweat and making other body parts hurt. My body seems to easily forget pain (and temperature), and each period seems to be painful anew. I do sometimes have more painful periods than other times (oh what a joy), and this was definitely one of those more painful times. There was no question about me trying to sit down and read curriculum when the pain was at it's worst. However, as always, the pain gets duller after a while. I've had loads of hours to start reading, but the furthest I've read, is the preface, which always makes me tear up. And yes, I've read the preface multiple times. Instead of reading curriculum, I've been reading fan fiction and watching Youtube-videos. I am a bit peeved with myself, but I keep telling myself I'll start properly next week. But that doesn't help much, when it's what I kept telling myself last week too. Kiwi and I have been planning our trip to London, so I've been sifting through a lot of awful hotels. There's so many outdated hotels in that city. To be fair, I've probably got quite high standards. Dunno about you, but my choice of living arrangements is always a part of the actual trip. I could actually go away and stay in an interesting place, and that would be more than an adequate adventure for me. Mid-watching Youtube-videos, I figured I'd start transferring pictures from old photo albums to my new one. My oldest photo album has been broken for awhile, also it's easier to store the photo albums when they're exactly the same. It does mean I have to purchase a new photo album tomorrow, as I didn't have enough space for all of the photos in one album. As I've got quite a few pictures, I decided that whenever I evoke new pictures, they have to be ones I actually find important. I can't tell you how many pictures I take each year (though that has probably been reduced since I was a teenager, and more into photography), but I'd probably be able to build a house with the amounts of photo albums I'd need. That being said, it's been really nice looking through the pictures I transferred this evening. Some of the pictures are more than a decade old, which only made me more aware of my own age. I imagined myself pointing out pictures of Lynx to my oldest nephew, and being able to tell him that he wasn't born back then, and that he'd be in awe to think that his mum had a life prior to his. I'm just about ready for bed, and tomorrow awaits another 8 am alarm for me. 

You know I'm terrible at putting up a show. Oh that's what you wanted me for? So I get pissed off when you ask me to be more

Jeg hadde en langt mer produktiv dag enn forventet. Trodde kanskje jeg kom til å fortsette med interiør-fornyelsen. Jeg byttet riktignok til mitt gamle nattbord, da jeg ikke klarte å venne meg til synet av IKEA brettbordet som bare ble litt for stort for rommet mitt. Annet enn det har jeg gjort en del oppvask, matlaging, og til og med arbeidet med skolearbeid. Opprettet kontakt med veilederen igjen, da det egentlig har vært mitt ansvar, og jeg ikke har snakket med henne på flere uker. Søknadsprosessen er fortsatt igang, men det hadde gått meg helt hus forbi at veilederen burde se på søknaden min før den ble innsendt. Så nå har jeg sendt en hel haug med dokumenter til henne. Stakkars, jeg ville nok ikke likt å ha vært veilederen min. Jeg orket ikke å lage ukentlige mål i går, så jeg gjorde det i dag på morgenen. Og det var egentlig veldig deilig, fordi at hodet mitt kan være et såpass rotete sted, at det er deilig å få organisert alt ned på et papir. Også viste det jo seg at jeg ikke hadde så mye jeg var nødt til å gjøre som jeg i utgangspunktet trodde. Det var faktisk overkommelig. Så det er jeg veldig fornøyd med. Jeg har bestilt meg flybilletter for å være med på bursdagsfesten til Ale i november. Det gjenstår fortsatt et par flybilletter igjen, men det er avhengig av hvorvidt enkelte ting skal skje eller ei. Selv om jeg har vært produktiv, så kunne jeg nok ha vært ennå mer produktiv. Likevel, er jeg egentlig veldig optimistisk for en mandag, og for en regnværsdag, og for at jeg straks får mensen. Against all odds liksom, men jeg klager ikke. Dagen startet egentlig med frokost og spørsmål om hvordan i all verden jeg skulle klare å motivere meg selv til å komme tilbake i normale rutiner. Foruten da jeg satt med søknaden i slutten av juli, så har jeg jo ikke gjort noe skolearbeid siden juni, og det er faktisk snakk om mer enn seksti dager. Nå som jeg i tillegg bestemmer min egen tidsplan, så er det ingen selvfølge at jeg faktisk klarer å komme meg i gang. Det som satte meg igang i dag, var faktisk å se på Youtube-videoer som oppfordret til å komme i gang etter ferie, og sånne rengjøringsvideoer. Dagens arbeid og optimisme gir meg håp om at jeg faktisk skal klare det. Jeg er av typen som tenker langt i forveien om jeg ikke er forsiktig, så store deler av problemene med å finne motivasjon skyldes jo at jeg synes det er vanskelig å forstå hvordan jeg skal klare å gjennomføre alt masteroppgaven innebærer. Livet, derimot, har vist meg gang på gang at jeg klarer mer enn jeg egentlig tror. Og det tror jeg gjelder for de aller fleste. Det betyr ikke at jeg ikke tror at jeg kommer til å ha perioder hvor jeg drar meg i håret og sitter og griner. Tvert i mot, tror jeg det blir mye av akkurat det. Og det er kanskje det som er såpass skummelt med dette året, hvor jeg skal være så "alene". Akkurat nå sitter jeg og hører på Sigrid synge live, og jeg tror jeg kunne ha hørt på henne i evig tid. Nå skal jeg svare Tumblr-vennen min, se på en Youtube-video, og forhåpentligvis legge meg. 

I thought you really felt this when we were talking about breakfast. You made it seem like we connected

I did a little clear out of my wardrobe as I was partly switching out my summer-wear to more autumnal clothing. That being said, I think I was a bit on the cautious side, and kept things that I am fairly certain I won't wear. But then I've slowly been removing those items as well. After a long and warm summer, it's been kinda hard to figure out what to wear in this transitional weather. Especially since I've been to Spain for a week as well. On my little shopping trip yesterday I wore my cropped straight leg white jeans with my beloved birks and a warm jumper. I haven't really been able to wear jeans because of the extreme heat, so it's finally a joy to crack out the white jeans. It did get a bit warm with the jumper on my way home as the weather had improved, plus I was carrying multiple bags. However, I thought I'd nailed the perfect outfit to keep me chilled and warm at the same time. Normally I would avoid the shopping mall on a Saturday, but I was in need of picking up a package and buy some bread. So I figured I'd just get things done in one go. I tried on three trousers, as I didn't find the ones I actually wanted in-store. To my surprise they all fit perfectly, and I went home with one of the pairs. But I did try them on at home, and I realised that the slight flair at the bottom is just a tad bit outside my comfort zone. And after decluttering my closet, I've come to realise that if I don't feel confident in a piece of clothing, I am less likely to reach for it. So I'm going to have to do a return, and just order the ones I actually want and already love online. After the decluttering, I actually went so far as making a pinterest board with inspiration for autumn-wear. Figured I'd try to be really conscious about my buys, and only getting things I actually want. Clearly that didn't help me as I bought the pair of trousers I have to return, and because of the next example: I bought a pair of new sneakers. My birks has made me realise my love for neutral colours, which incidentally also seems to be trendy this autumn, only more brown-y tones. So I went out with that mind-set and my pinterest board, to find the perfect sneakers. However, once I'd been in several shoe stores and not found one pair of interest, I finally found a pair. They're these pair of Nike Blazers, and I think they are lovely. They also went really well with my outfit I was wearing. However, I did kind of want more of a sandy colour, and I might have picked up the wrong size as well. I've now found the perfect colour online, and a more suited finish than white leather for me. So you know, the shoes are also going in return. Although most of my fashion picks yesterday were failed, they weren't at all far from what I actually wanted. But I've got to relearn the ability of waiting to find the perfect match, rather than going for something below. I do think I am slightly better at waiting to find my perfect wool coats, and now I think I've found my new black wool coat. Sadly it's sold out online, so I'm hoping that it'll get restocked, or that I'll find it in store. The only problem is that it seems like all Mango stores have disappeared from the country, and I've got to go abroad to find a store. After my shopping trip, I did a bit of a change of the outfit, and then I went to meet Gemma and her younger brother. As I was waiting for them to show, I got approached twice by some Chinese girls. Both spoke mandarin, and I told them I didn't speak Chinese. I actually got a bit worried that I wouldn't recognise Gemma, as the last time I saw her was back in november '16 and we were all a bit pissed. But I did obviously recognise her, and we had a wave and a hug. We had dinner at a place I've never been before, but I was really impressed. As was Gemma and her brother, and I was happy that they enjoyed their meal. I tried my best to speak in a language that I rarely speak, and although I didn't always remember the words, Gemma is very good at guessing or just understanding what I mean anyway. We did a bit of a catch-up, reminiscing about the Indochina-trip and talking about the future. After our desserts, we went on a little walk, and I brought the siblings around the city centre for a little sight seeing, though Gemma is adamant she's seen all of Oslo before. After a while, Gemma was ready to go home, as she'd only slept about three hours and felt a bit hungover. Hugged both of the siblings, and sent them on their way home, and then I went home myself. Today I've done my usual cleaning, and then some deeper cleaning. I did a declutter of some old documents I've held onto. Then I also changed out my bedside table for the table I bought at IKEA the other week. It looks slightly weird as my bedding is the perfect colour match, but my bedside light is pink. It doesn't really go with my theme, but it's an ongoing process. I really have to start on school work, but I've been waiting on a reply regarding my application to start my project. Just checked it, and I got a reply today-- on a Sunday! I don't have high hopes for me to start working on it tomorrow, but I really should. 

I'm sitting eyes wide open and I got one thing stuck in my mind. Wondering if I dodged a bullet or just lost the love of my life

Det var en drøm å legge seg i min egen seng i går, men det har også vært en drøm å ligge på solseng og lest bøker i en uke. Jeg har stortsett oppholdt meg på takterassen på hotellet mitt hele uken. Forrige opphold trodde jeg at bassenget på takterassen var mer en jacuzzi fremfor et vanlig basseng, men der hadde jeg heldigvis feil. Så det gjorde at det faktisk var ganske deilig å henge på takterassen, hvor vi var lenger fra biltrafikken, hadde finere utsikt, og var færre mennesker. En av dagene lå jeg nede ved hovedbassenget, og jeg endte opp med å ligge i skyggen grunnet at naboen ønsket å ha parasollen oppe, også var det tidvise røykepauser fra den andre naboen som gjorde at jeg holdt pusten innimellom. Det var andre og siste gang jeg lå der nede, for om det er noe som kan ødelegge et opphold i paradis, er det en konstant røyksky. Jeg trodde jeg hadde et fantastisk opphold på hotellet forrige gang, men denne gangen var det faktisk bedre. Den ene kvelden lagde kokken meg pasta, og det skal sies at jeg egentlig ikke er så stor fan av italiensk mat, men fy flate. Jeg måtte be han lage meg litt ekstra siden det var så sykt godt. Flyet på hjemreisen var ganske tomt, og kapteinen var tilsynelatende britisk. Vanligvis kjenner jeg meg igjen når vi lander, men denne gangen ble jeg faktisk veldig forvirret. Og om jeg skal stole på alle andre på flyet som begynte å lure, så var nok alle ganske forvirret. Det var en stund jeg trodde vi kanskje hadde landet på feil flyplass, og i tillegg sa de over høyttaleren at vi nå hadde landet på vår destinasjon. Vanligvis sier de i det minste "velkommen til ...," men det gjorde de ikke denne gang. Det hjalp ikke at jeg var litt desorientert og hadde tvil om jeg hadde gått på riktig fly, da det tilsynelatende var få nordmenn ombord. Men heldigvis annonserte de over høyttaleren at de hadde landet på en litt annen rullebane enn det som var planlagt, nesten som om de hørte at vi var forvirret. Heldigvis kom jeg meg hjem til planlagt tid, og som vanlig for meg-- pakket jeg ut umiddelbart. Jeg forsøkte å sove ut litt i dag, men jeg våknet automatisk opp klokken åtte. Imidlertid ble jeg i sengen i et par timer til, før jeg spiste sushi til brunsj. Jeg har hovedsakelig brukt dagen til å krysse av tingene jeg har vært nødt til å gjøre. Ønsket egentlig å dra på en handletur i dag, men jeg innså at det ikke var av prioritet. I stedet har jeg sendt viktige meldinger og tatt telefonsamtaler. Planlegger også litt i hodet, hvordan jeg skal få plass til fremtidige reiser. Også begynte jeg å støvsuge, litt fordi jeg måtte omorganisere bøkene mine i går kveld da jeg skulle legge tilbake bøkene jeg hadde hatt med på ferie. Og da oppdaget jeg at boksen jeg har bøkene mine i, var full av støv. Vurderte å bli kvitt noen av bøkene jeg ikke nødvendigvis "trenger", og da ble jeg sittende å lese i noen av bøkene. Leste slutten av The Rosie Effect, da jeg leste The Rosie Project på ferie. Begynte å grine, hvilket egentlig var ganske fint siden jeg var på gråten i hele går (det er PMS). Det er en bok jeg vet med sikkerhet at jeg skal gi bort, og flere bøker jeg kan gi bort. Men jeg liker å tro at jeg en dag i fremtiden vil eie en bokhylle med dører, hvor bøkene kan få stå og slippe å samle støv. Jeg har også byttet bilder i bilderammene mine som sitter i vinduskarmen. Vurderer å kjøpe noen nye rammer, men jeg får se. I tråd med høsten, så har jeg lyst til å endre litt på soverommets look, da jeg tilbringer mye tid her inne. Det får være et sånt work in progress. Siden jeg fløy hjem til høsten, så er det også på tide med å gjøre en utbytting i garderoben. Og det innebærer også noe rydding av plagg som jeg ikke brukte denne sommeren. I morgen skal jeg spise middag med Gemma, noe som blir utrolig hyggelig, da jeg ikke har sett henne på to år! 

I wasn't hidin' my kid from the world, I was hidin' the world from my kid. From empty souls who just wake up and look to debate. Until you starin' at your seed, you can never relate

Om ting går etter planen, befinner jeg meg i varmere strøk i morgen. Det er nesten litt komisk, hvordan omtrent hele familien min har vært på reisefot nå, dog ganske ulike strekninger. Broderen reiste til sør-øst Asia på søndag, og han skal visst til flere av stedene jeg var for to år siden. Monchita reiste hjem på mandag. I går reiste Volla og yngste niesen til Lynx og co. Foreldrene mine kom hjem fra Kina i dag, og i morgen er det min tur til å forlate landet. Dersom ting går som planlagt. Du vet aldri. Det er i hvertfall 6/7 familiemedlemmer som har vært på reisefot de siste dagene. Gårsdagen gikk først til litt babysitting for min belieber friend, og deretter en shoppingsrunde. Jeg fikk kjøpt linskjorten jeg var ute etter, selv om det så ut som om plagget allerede var utsolgt. Fant heldigvis tre skjorter, og èn av de var i min størrelse. Jeg kjøpte også spontant en linkjole som minner meg litt om Pretty Woman -stilen, som har vært så in i år og kanskje i fjor også. Da hinter jeg til Vivian når hun har shoppet og fremstår som en ny kvinne. Kjolen jeg har kjøpt gir meg også litt sånn gammeldagse vibber, og det liker jeg egentlig veldig godt. Annet enn disse plaggene, fikk jeg kjøpt omtrent alt jeg hadde på listen min. I hvertfall de tingene jeg trengte til ferien min. Mitt siste stopp i sentrum, var BIT, hvor jeg kjøpte salat til min belieber friend og meg. Konseptet lunsj er ganske viktig for meg, mens min belieber friend har hatt et litt annet forhold til mat det siste året under graviditeten og nå. Men da var det fint at hun ønsket seg salat fra BIT. Jeg har jo vært så opptatt av matinntak grunnet jobben, så nå tror jeg at jeg har internalisert en bekymring for at man får i seg nok mat. Foreldrelivet innebærer blant annet å lære seg evnen til å multitaske, så min belieber friend satt og spiste lunsj, samtidig som at hun passet på at kid'en ikke våknet. Vi satt vel og snakket om ganske mange forskjellige ting, før Darren dukket opp fra jobb. Planen min var egentlig å dra hjem og lage pastasalat til middag. Dro tross alt på matbutikken kl. 21 på mandagskvelden for å kjøpe inn ingredienser. Istedet for å dra hjem, ble jeg sittende i sofaen med ekteparet, mens vi spiste wienerpølser og så på Home and Away. Jeg måtte riktignok dra hjem tilslutt, og det var egentlig godt å komme hjem og sette meg i sofaen for å se på det som har blitt mine faste tv-show den siste uken mens jeg faktisk har sett på tv. I dag stod jeg opp sent, og brukte tid på å re-pakke bagasjen, og deretter lagde jeg masse pastasalat. Jeg pakket egentlig på mandag, men da tenkte jeg ikke særlig igjennom klærne jeg pakket ned. Nå fikk jeg heldigvis redusert mengden klær. Til gjengjeld føles det ut som om halve kofferten min er hudprodukter. På en måte har jeg egentlig gruet meg til denne ferien, fordi at vi har hatt det såpass varmt hjemme at jeg ikke lenger orket tanken på varme. Nå er det heldigvis blitt "kaldt" hjemme, hvilket gjør at det er fristende å reise til et varmt sted. Målet mitt er egentlig å prøve å slappe av så mye jeg klarer, selv om jeg har en masteroppgave som venter på meg. Jeg har lyst til å nyte eget hotellrom, ikke røre meg mer enn jeg er nødt til, kjede meg, og hvile. Om en uke kommer jeg garantert til å være klar for å sove i egen seng, men jeg håper egentlig også at jeg gleder meg til å reise hjem, og at jeg føler meg klar for å begynne med masteroppgaven-- at jeg har fått tilstrekkelig med pause. Only time will tell. Me sjåast uansett om en uke. 

time after time I think it's just no good, cause sooner or later in life the things you love you loose

Da var de nye jobbskoene på plass, og selv om jeg ikke har noen planlagte vakter i fremtiden, er det godt å vite at jeg har et par sko desidert til jobb når den tiden kommer. Det er ikke slik at jeg ikke eier andre joggesko, men da må jeg bruke enten hverdagsskoene, turskoene eller inneskoene. Og det vil jeg naturligvis unngå, da alle har ulik funksjon, og alle er ulike modeller som passer til de ulike funksjonene. Jeg og Monchita dro for å hente hver våre pakker på posten (jeg hentet disse jobbskoene), og deretter dro vi på den asiatiske butikken for å kjøpe ferdiglagde nedfryste dim sum. Planen var egentlig å dra på butikken i går for å kjøpe dette, men i går ble det en liten storm. Det kom veldig uforventet for meg som sjelden følger med på nyhetene. Plutselig begynte det å blåse ganske iherdig, og jeg ble nødt til å gå ut og sikre blomstrene til mamma. Det var heldigvis ikke sterk nok vind i området her, til at det ble noe særlige skader. Men da jeg og Monchita gikk til sentrum, så observerte vi mer skader i form av knekte trær og løse gjenstander som hadde flydd avgårde. Sist jeg egentlig har vært tilstede i en storm var Dagmar som herjet for sju år siden. Vi var i dåp til eldste nevøen, og lokalet lå rett ved sjøen. Så vi ble faktisk nødt til å evakuere lokalet, og godt var det, for dagen etter var flere av de store vinduene knust. Hos Lynx og Grepper lå det en fremmed trampoline i hagen som hadde flydd fra et annet sted, og deres hagemøbler var ikke til å finne. I disse dager er de ganske vant til stormer på høsten. På østlandet, derimot, er vi ikke like vant til slikt vær. Monchita mistenkte også tørken som årsak til at trær har knekt så "lett". Været har vært ganske skiftende denne uken, og det går som regel i regn den ene dagen, og sol den andre. Siden vi ikke hadde lyst til å gå ut i går, fikk vi bestilt hjem pizza på døren fra Oyster's pappa. Og da fikk jeg selvfølgelig ikke betalt. Jeg åpnet døren, og trodde egentlig at det var noen som kom med en pakke på døren. Men så innså jeg at det var pizzaen. Så jeg sa: "åja, pizza," også snudde jeg meg for å hente penger. "Skal du betale?" spurte han i døråpningen. "Ja," svarte jeg i det han gav meg esken med pizzaen. Men da holdt jeg esken med to hender, og pengene lå i den ene hånden min. "Nei, den er gratis," sa han, og begynte å gå tilbake til bilen. Og jeg ropte etter at han skulle få penger. Men det var ikke så enkelt å kaste penger til en kar når du ikke har en ledig hånd, og når han beveger seg bort fra deg, og det blåser iherdig. Så jada, i typisk Oyster's familie sin stil, så er de veldig generøse. Og det setter jeg stor pris på. På torsdag dro jeg endelig på IKEA, og jeg endte opp med en ganske rask tur, hvor jeg bare fulgte handlelisten min. Syntes det var såpass mange mennesker der, at jeg ikke orket å gå rundt å titte. Men jeg fikk kjøpt det jeg hadde på handlelista mi, og det er jeg godt fornøyd med. Tillot meg selv å kjøpe det bordet jeg har sett på i månedsvis nå, selv om det blir liggende i pakken bakerst i skapet. I det siste har jeg blitt svært glad i en fargepalett fra safari-inspirerte klær, og det speiles egentlig i interiør også. På tirsdag skal jeg henge med min belieber friend og kid'en hennes, og før det håper jeg på å kjøpe meg en lin-skjorte som kan utfylle min "safari-look". I mine øyne har høsten allerede kommet, og det betyr at høstmoten begynner å komme seg inn i butikk. Det er favoritt-sesongen min (og mange andres) grunnet at jeg kan gå med mer klær, og jeg kan begynne å dra ut kåpene mine. Også er det langt koseligere å drikke te, og alle høstmåltider virker så mye mer koselig. Når det er sagt, så gruer jeg meg til mørkere kvelder og mindre sol. Jeg kan egentlig se for meg at det blir like lang vinter som fjorårets vinter, og det blir veldig slitsomt. Men det får vel bare skje. 

Everybody talks bad about somebody else and never realises how it affects somebody. You bet it won't be forgotten

Nattevaktshelgen min ble faktisk mine beste netter, selv om det var litt problemer med de ansatte på vakt. Var naturligvis ganske sliten etter en allerede full arbeidsuke, men i gjengjeld førte det til at jeg sov bedre. Jeg er riktignok svært glad for at sommerturnusen endelig er over, og at jeg får pause fra pasientgruppen. Det kan være tøft og slitsomt å se en pasient først få en kreftdiagnose, og deretter se personen fallere med hver innleggelse, og deretter gå mot døden. I sommer synes jeg det har vært mange med akkurat de samme symptomene, og akkurat lik sykdomshistorie. Med oppstart av min ferie, kom naturligvis høstværet, og regnet. Det er ikke meningen at jeg skal ha fint vær når jeg har ferie, men akkurat nå er det like greit. Det betyr at jeg kan begynne å glede meg til Sydenreisen min likevel. Etter netter på mandag sov jeg i tre timer, før jeg stod opp for å spise lunsj. Jeg og Monchita dro på kjøpesenteret; hun for å se etter ny pc, jeg for å se etter nye jobbsko og kjøpe ingredienser til middag. Jeg har kastet jobbskoene mine, fordi jeg er sikker på at de er en "biohazard". Fant ikke sko, så vi endte opp med å gå en liten runde på senteret og jeg kjøpte meg spennende ting som neglelakksfjerner og plaster. Jeg serverte spekeskinke med melon til forrett, noe som Monchita skar grimaser av, og jeg nøt. Til middag lagde jeg pastasalat, og den endte opp med å bli langt bedre enn forventet. Ettersom jeg hadde mer ingredienser igjen som jeg ikke hadde fått plass i serveringsbollen, så ble jeg stående og lage mer pastasalat utover kvelden. I går sov jeg i omtrent åtte timer før kroppen bestemte seg for at det var nok, og etter litt frokost gikk jeg igang med rydding og rengjøring i huset. Startet med mitt eget soverom, for det så ikke ut. Nå er det heldigvis nytt sengesett på sengen, og støvet har blitt støvsugd. Støvsugingen fortsatte ut i gangen, og inne på badet og wc. Deretter stod jeg og vasket på badet, og måtte kle av meg joggebuksene mens jeg stod og skrubbet dusjen. Deretter vasket jeg do. Så støvsugde jeg i sofaen, ryddet og vasket bordene, organiserte i skuffene, støvsugde stua og halvveis kjøkkenet. Deretter ryddet jeg og støvsugde gangen nede. Jeg brukte fire timer på dette, og planen var egentlig å rekke å dusje før Monchita kom hjem, slik at vi kunne reise inn til byen med en gang. Men det gikk ganske dårlig. I stedet var vi ikke inne i sentrum før klokken var kvart på seks, hvilket gjorde at vi snublet inn på Aesop fem minutter før stengetid, og det stod en hel turistgruppe som tilsynelatende fikk en omvisning. "They're not with us," tror jeg guiden kommenterte. Og jeg bare: "eh, er det stengt?". Mannen bak kassen svarte: "ja, vi er stengt". Og på Tanum fant jeg ikke noen magasiner eller bøker som fristet, så alle tingene jeg egentlig hadde planlagt om å kjøpe, fikk jeg ikke kjøpt. Vi vandret litt, og gikk blant annet innom en hattebutikk, før vi omsider gikk til Taste of China for å spise dim sum. Det var flaks jeg hadde ringt for å booke bord, for det var fullt. Det virket veldig legit, alle servitørene var asiatere, og de fleste snakket tilsynelatende kantonesisk. De serverte til og med kyllingføtter, hvilket får meg til å tro at de er the real deal. Sist jeg føler jeg spiste legit dim sum (utenom på nyoppdagede Soya i Bergen) var i Amsterdam i fjor, hvor Volla tvang meg, Mog og Ale til å smake på masse ulike retter. Etter dim sum, dro vi rett over veien til det som så ut til å være en studentbar. Det var ihvertfall øl til 49kr, hvilket du omtrent ikke finner i Oslo. Monchita tok seg en øl, og jeg tok meg en cider. Vi satt ute, inntil det begynte å regne litt. Da satte vi fortsatt ute, men forflyttet oss til sittested med paraply over. Men så begynte det å regne ganske mye mer, og da seiret regnet over paraplyene, så vi satte oss tilslutt inne. Det var egentlig et ganske koselig sted med brettspill. Vi var bare ikke mange nok til å spille noen av spillene. Vi begynte å gå mot toget da det så ut som regnet hadde stoppet. Men det hadde det ikke, og etterhvert begynte det å regne mer og mer. Bør kanskje nevne at jeg gikk med Birkenstocks? Men istedet for å løpe, gikk vi egentlig i en kontrollert hastighet mot Nationaltheatheret, mens resterende av folket løp. Ble ganske klissvåt i håret og ansiktet, og nokså våt på jakken og buksa. Birkenstocksene var også våte, men ikke forferdelig våte, som de sikkert hadde blitt hvis jeg hadde begynt å løpe. Det var litt forsinkelser med toget, og jenta som satt ovenfor oss var tydeligvis påvirket av forsinkelsen. Jeg blir ganske stressa av at andre stresser når de er på vei til flyplassen. Heldigvis satte vi ikke på toget lenge, og vi rakk akkurat bussen. Natt til i dag sov jeg ikke så lenge, og det har jeg kjent på. Planen var egentlig å reise til IKEA, men det har regnet stortsett i hele dag. Noen ganger har det øst ned, og noen ganger har det vært små vanndråper. Men jeg syntes egentlig at det var greit å la være å dra ut, i og med at jeg ble ganske våt av regnet i går. Dessuten har jeg ikke tatt meg en hviledag etter jobbuken, så den tok jeg i dag. Jeg har skrevet noen forsinkede ukentlige mål, og fått litt mer oversikt over livet mitt. Det gjorde godt, for med sommerturnusen, har jeg ikke hatt tid til å tenke på mitt reelle liv. Eller, jeg har hatt unnskyldning til å ikke tenke på mitt reelle liv. Nå er det tilbake til hverdagen.. tja, etter ferien min da. Nå ble jeg sittende og høre på sanger fra fortiden, og det er så gøy å høre hva man har hørt på. 

I'm hearing me and you're hearing you. We're on different islands, just sounds of silence

Jeg er trøtt, og jeg ser trøtt ut. I dag våknet jeg med en hals som er i ferd med å bli betent, kjentes det ut som i hvertfall. Jeg er straks ferdig med sju uker på jobb, mangler bare nattevaktshelgen min som starter i kveld. Men etter jeg kom hjem fra Bergen, kjente jeg at jeg begynte å lengte etter fri. Og det er i tråd med at jeg er sliten. Og da er det jo typisk at man blir syk når man først får fri. Jeg får se, har jo drukket te i dag i håp om å unngå å få en forkjølelse. I går kom jeg på jobb, og fikk beskjed om at jeg ikke stod på vaktlista. Hadde jeg visst det, hadde jeg naturligvis ikke kommet på jobb. Men i sommerturnusen jeg fikk av sjefen, stod det at jeg skulle på jobb i går. Og det fikk hun bekreftet da hun så den siste mailen hun hadde sendt til meg angående sommerturnusen. Det betyr i det minste at hun egentlig ikke hadde tenkt at jeg skulle gå fire dagvakter og tre netter på en uke, så det er jo fint at hun ikke er nådeløs (insert devil emoji). Problemet er jo at jeg kom på jobb i går, og da fikk tildelt den vakten, så jeg har jobbet fire dagvakter, og starter på nettene mine i kveld. Jeg har ikke akkurat vært så begeistret for netter, og nettene jeg har hatt denne sommeren har vært ganske slitsomme. Før i tiden kan jeg huske at jeg hadde kolleger som satt og leste til eksamen, spilte sims eller så på film på nattevakt. Denne sommeren har vi knapt sittet, og matpausene blir som regel skvist inn på morgenkvisten før vi skal begynne på blodprøvetakingen, verdimålingene, antibiotikaene, og alt det andre uforutsigbare som oppstår. Nå vet jeg også at jeg muligens kommer til å ha en ganske dårlig pasient, og at det er mye pågang på sykehuset, slik at vi ender opp med en korridor full av pasienter, så jeg skal innrømme det at jeg absolutt ikke ønsker å ha nattevaktshelg nå. Men voksenlivet innebærer i blant å gjøre ting man ikke nødvendigvis har lyst til å gjøre. Uansett er jeg straks ferdig, og været har begynt å skifte til "høstvær", eller det som egentlig kanskje er det klassiske norske sommerværet. Det betyr i det minste at det er enklere å sovne for tiden, og du smelter ikke ihjel av å gå ute. På tirsdag begynte det å regne helt sykt mye, og jeg var nødt til å løpe ut for å hente inn alle klærne som hang til tørk. Men så ble jeg egentlig stående litt i regnet, for det var så utrolig deilig å endelig få ordentlig regn i stedet for sånne smådrypp. Foreldrene mine reiste til Kina for et par dager siden, og jeg og Monchita har byttet på å lage middag. I går var det min tur, og etter jobb stod jeg i butikken og forsøkte å finne ingredienser til middag. Det er litt vanskelig når du er sliten etter jobb, og blodsukkeret er ganske lavt. Det er ekstra kjipt når du innser at du er nødt til å dra til ulike matbutikker for å finne alt du ønsker, samt sende en pakke i retur, og hente en pakke. Alt dette skjedde på ulike steder, så det føltes ut som om jeg gikk i evigheter. På de siste 30 meterne hjem, hadde jeg veldig lyst til å legge meg ned på bakken, men jeg fortsatte! Til middag lagde jeg en litt spicy wok, og brukte ellers gårsdagen til å slappe av mens jeg så på en rekke krimserier på tv. På tirsdag er planen min å få livet i sjakk igjen, og ikke minst å rydde og vaske. For jeg kommer antakeligvis ikke til å orke å gjøre det på søndag før min siste nattevakt, og heller ikke på mandag, for da er jeg sikkert veldig trøtt i og med at jeg ikke pleier å sove lengre enn tre-fire timer etter nettene mine. Gleder meg til fri, for jeg har lengtet etter å dra på IKEA, dra til byen for å gjøre litt shopping, og spise litt mer dim sum. Nå skal jeg straks legge meg igjen, i håp om at jeg får sovet et par timer.