Torsdag dro jeg til Oyster og Mars for skolerelaterte ting, men vi ble sittende i sofaen og prate en stund. Oyster satt med en test på pc'en og så ut som om hun duppet av innimellom. Vi hørte dryppe-lyder, og fant et vannsøl men ikke en kilde. Jeg dro hjem rundt midnatt og bar på sekken og posen med matvarer hjem. Hadde dratt på butikken før jeg stakk innom de to søstrene, og jeg hadde kjøpt med meg seks pakker med hakkede tomater, så det kjentes relativt tungt. Tyngre enn sekken til Volla som kan bære 75L. Men det var deilig å gå hjem i den skarpe luften med musikk i ørene. Mens jeg gikk hjem prøvde jeg å kategorisere vennskapet mitt med Oyster, Mars og resten av familien deres. For jeg har ikke sett Oyster siden juli, og da jeg møtte Mars på jobb forrige uke, omfavnet Mars søsteren min og mamma. Jeg innså at mitt forhold til de nesten er mer familiært, og det er kanskje ikke så merkelig når jeg nærmest har vokst opp hos de. I går var planen å få til en treningsøkt og gjøre en transkripsjon, før jeg reiste til min belieber friend. Men aller først våknet jeg til en e-mail om at kåpen jeg har sett på endelig har blitt tilgjengelig. Jeg har jo vært ute etter en svart kåpe, men jeg har ventet til jeg har funnet den perfekte, eller det som er det nærmeste drømmekåpa. Og da jeg fant kåpen som jeg snakker om, så ble det en instant save i mine favoritter, og jeg ba om en notifikasjon når de skulle få tilbake kåpen i min størrelse. Jeg antok at det aldri ville skje, og at jeg ble nødt til å se om jeg kunne finne den i London når jeg reiser dit i vinter. Men jeg skal jo reise såpass sent i år, at det er litt kjipt å vente såpass lenge, for da får jeg ikke brukt kåpen like lenge. Heldigvis fikk jeg den notifikasjonen i går, og jeg bestilte den hjem. Nå venter jeg bare på å få den, og jeg håper så inderlig at jeg faktisk liker den og ikke blir skuffet. Jeg er litt redd for at akkurat det skal skje, og at jeg blir nødt til å returnere den og fortsette letingen. Uansett fikk jeg til treningsøkten i går tidlig, og det var veldig deilig å starte dagen på den måten. Men transkripsjonen ble ikke gjort, da jeg faktisk fikk tilbakemelding på en forespørsel som jeg har ventet på. Så da satte jeg i gang med mer e-mail skriving til veileder og en annen part som er viktig for masteroppgaven. Det tar visst litt tid med e-mail skriving og venting på korrespondanse, så plutselig var det på tide å gjøre seg klar for å dra. Det begynte plutselig å hagle, men jeg var heldig med at det sluttet rett før jeg måtte gå ut for å vente på bussen. Imidlertid var bussen veldig forsinket, da det var maaaasssssssse trafikk. Og på toget var det flere som hadde startet vorset kvart på fem på ettermiddagen. Det var en spesiell atmosfære. Jeg har valgt å kun ta èn t-bane linje til min belieber friend de siste gangene jeg har vært der, da jeg har gått meg bort alle gangene jeg har tatt den andre t-banen. Det skyldes altså at de bygger om, så nå tørr jeg ikke å ta den linjen med mindre jeg har lyst til å gå meg bort. Det var et kort stopp inne hos ekteparet, før min belieber friend tok på seg bæreselen og fikk hjelp av Darren til å få kid'en oppi. Jeg og min belieber friend gikk på tur og pratet, og det var faktisk veldig hyggelig. Jeg må innrømme at jeg har hatt mye tid inne i det siste mens jeg har jobbet med oppgaverelaterte ting, og dessuten føles det ut som om jeg har gått alle stier som går an å gå i området mitt. Kid'en fikk sovet litt, og vi forsøkte å bestille sushi via en app mens vi gikk. Det gikk ikke så bra, og hjernen min fungerte svært dårlig i går. Fikk det heldigvis til tilslutt, og mens jeg stod og så bortover dit vi skulle gå og så Kiwi i det fjerne, spurte jeg min belieber friend om hun hadde lyst på donuts. Trolig inspirert av lukten fra bakerfabrikken vi nettopp hadde gått forbi. Og da snudde hun seg mot meg, og fortalte meg at jeg hadde ødelagt overraskelsen fordi hun hadde vært og kjøpt donuts til oss. Vi gikk tilbake til sushi-stedet, men vi var tidlig ute, så vi fortsatte å gå. Også var det plutselig på tide til å hente sushi, og da ble vi vitne til en kar som gikk ut av restauranten med en pose fylt med mat som ble ødelagt. Det var som å se en film hvor man har en skikkelig dårlig dag. Vi var heldige med å unngå det med vår egen mat, og min belieber friend rakk å spise ferdig før hun skulle legge kid'en som jeg synes har blitt mye større og lengre enn da sist jeg så han. Jeg ryddet bort maten og vasket bordet, satte meg ned i sofaen med katten og leste nyheter på mobilen. Da min belieber friend hadde lagt kid'en, kom hun ut av soverommet og sa at Idol hadde startet. Så da skrudde hun på tv'en etter en liten stund hvor hun tydeligvis hadde glemt hvordan hun gjorde det. Også dro hun ut en pose med ostepop også. Vi har spist en del ostepop i løpet av vårt vennskap, og det at hun hadde kjøpt ostepop og donuts til oss var en så utrolig fin gestur som varmet hjertet. Å få masse favoritter når du ikke forventer det, nei det er veldig hyggelig. Vi snakket om skrekkfilmer mens vi hadde Love Island i bakgrunnen, og vi så på trailere uten lyd for å unngå å bli skremt. Også så vi på noe sånt Liv og død med luftambulansen som er min belieber friends nye favoritt tv-program (kanskje foruten Home And Away da..). Det var veldig spennende, men klokken ble såpass mye at Darren rakk å komme hjem før jeg hadde dratt. Tilslutt måtte jeg løpe for å rekke siste vanlige bussen fremfor nattbussen, da jeg ikke helt var keen på å komme meg hjem klokken tre på natta. I stedet var jeg hjemme i 2-tiden, og la meg ikke før klokken nesten var tre. Jeg hadde en veldig fin ettermiddag og kveld og natt hos ekteparet, for jeg var der faktisk i syv og en halv time. Jeg koste meg, og jeg mistenker at jeg koste meg langt mer enn jeg ville ha gjort med en tur ut. Og det må vel bety at jeg er begynt å bli eldre? Hvis det betyr det, gjør det meg intet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar