Nå har jeg min tredje kvise på haken denne måneden kanskje. Men det som kjennetegner kvisene jeg har hatt i det siste, er at de dukker opp out of nowhere, men også forsvinner relativt raskt. Ihvertfall dersom jeg skal sammenligne de med mine "vanlige" kviser. Jeg er premenstruell, og jeg stresser litt over framlegget mitt. Jeg har heller ikke trent på en stund, så jeg antar at det er grunnene til kvisene. Jeg har egentlig bestemt meg for at jeg ikke gidder å trene før jeg er ferdig med framlegget mitt. Det er egentlig det jeg føler jeg sitter og venter på nå; bare bli ferdig med framlegget og endelig lukke dette kapittelet av livet mitt. Det føles ut som om det har blitt dratt ut så lenge som det kan, og det gjør at jeg misliker oppgaven min mer og mer uavhengig av hvor bra eller dårlig den faktisk er. Jeg er fortsatt entusiastisk angående temaet mitt, men jeg kunne nesten ha printet ut oppgaven for å brenne den i peisen. Sitter fortsatt og skriver på manuset mitt, og med de følelsene jeg har mot oppgaven min nå, er det veldig vanskelig å prøve å få frem positive sider. Det ligger heller ikke i min natur å lyve om noe, så hvis jeg genuint ikke finner noe positivt, så har jeg ikke noe positivt å si. Det som er fint nå, er kanskje at jeg ikke bryr meg så mye om karakter. Jeg håper at det også vil påvirke nivået av stress dagen jeg skal legge frem oppgaven og bli utspurt. Jeg tviler på det, men man kan vel alltids håpe. Det føles nesten ut som om jeg må skrive ned en liste over alle de tingene jeg har lyst til å gjøre etter jeg er ferdig med framlegget mitt. Jeg synes det er så vanskelig å faktisk gjøre meg klar for framlegget mitt, hvilket hovedsakelig skyldes at jeg hater oppgaven og derfor ikke klarer å finne en motivasjon til å gjøre noe bra. Men jeg tror også at jeg har satt meg såpass mye inn i temaet, at jeg egentlig har alt jeg trenger for å produsere framlegget. Det er bare at jeg har åtte dager på meg, og det er mer enn nok tid til å lage en 15-minutters presentasjon. Å forberede meg på spørsmål gidder jeg ikke. Klarer ikke å gjette hva de kommer til å spørre om uansett, så det får bare være. Jeg håper likevel at jeg kan fullføre manuset i dag, slik at jeg kan begynne på en powerpoint. De siste dagene har jeg nesten begynt å lengte etter å klippe håret kort igjen. Har nesten glemt hvor slitsomt det er å vaske langt hår. Dessuten er håret annerledes etter at det har blitt behandlet, så det har langt større tendens til å bli flokete. Det er en skikkelig frihetsfølelse å klippe seg kort, men jeg skal prøve å holde ut inntil etter bryllupet til Oyster. Tja, jeg får se hvorvidt jeg orker. Disse dager føles det ut som om jeg forelsker meg i alt som er grønt. Det er en genser og en veske som jeg sikler over for tiden, og det siste jeg kjøpte var en grønn cargobukse. Jeg har gradvis forsøkt å skifte ut garderoben etter temperaturendringer, og i går prøvde jeg på en haug av kjoler som jeg egentlig ikke har brukt siden i fjor. Det er en av kjolene som ikke lenger passer, hvilket er veldig trist. For det er egentlig en av mine favoritter, men jeg føler heldigvis ikke så stor tilknytning til den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar