Første dusj hos Lynx var litt forvirrende, for det var naturligvis ganske mange forskjellige flasker med hårprodukter som stod på gulvet. Naturligvis fordi hun er frisør. Jeg klarte først å bruke balsam, og det tok meg to pumper med produktet før jeg skjønte at det var balsam jeg prøvde å få til å skumme i håret mitt. Skylte det ut av håret, før jeg bøyde meg ned og leste på den ene flasken at det stod sjampo. Men den flasken var nesten helt tom, så jeg brukte en annen sjampo og plutselig var håndflaten lilla. For de som er blonde og som har bleket hår, tror jeg de er ganske kjente med lillasjampo, men det var første gang jeg brukte det ihvertfall. Det er vel en happy accident, siden jeg nå har bleket hår! Jeg fikk litt sjokk da jeg så meg selv i speilet etter søsteren fønet håret tørt. Har jo ikke farget håret på flere år nå, og hårbleking har jeg vel ikke gjort på fire år eller mer. Komfortsonen innen hår har vel vært min egen naturlige hårfarge og kort hår. Jeg hadde ikke lyst til å klippe håret mitt kort for første gang på flere år. Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke liker det, men fordi jeg har savnet muligheten til å ha en høy hestehale uten at jeg trenger å bruke spenner til å feste håret på bakhodet. Også har jeg lyst til å faktisk ha langt hår til ett av bryllupene jeg skal i mitt liv. Jeg har ikke helt vennet meg til håret mitt, og det er egentlig ganske langt utenfor komfortsonen min. Hadde trolig vært mer komfortabel med lilla hår, hvilket er ganske rart. Men når jeg tenker på hvorvidt jeg angrer på avgjørelsen, er jeg egentlig glad for at jeg har gjort noe jeg ikke er helt komfortabel med. Det føles litt forfriskende, og jeg føler meg merkelig nok yngre. Men det tror jeg er fordi jeg assosierer forandring i hårfarge mer med mine yngre dager. Jeg begynner å dra litt på årene samtidig som jeg fortsatt er ung, noe eldste nevøen kommenterte. Han: "du er liksom voksen, men samtidig ung". Jeg: "ja, noen ganger føler jeg meg som en voksen, og noen ganger som et barn". Han: "ja, men det synes jeg er bra det". Dette var en av fjellsamtalene våre. Han er litt filosofisk av seg selv, og det synes jeg er veldig artig. Mens jeg var bortreist, fikk jeg flere e-mailer om at Celine Dion skal ha konsert i Norge. Tenkte automatisk at jeg skulle finne meg billett, men så ble jeg litt tenkende: hun kommer sannsynligvis ikke til å synge mine favoritter, og heller flere av hennes nyere sanger. Men samtidig er jeg sikker på at hun synger noen av hennes klassikere? Så ja, vet ikke hva jeg skal gjøre, og billettene begynner vel snart å bli utsolgt. Måtte ta en tissepause i natt også, fordi jeg drikker for mye væske timene før jeg legger meg. Men i gjengjeld hjelper den væsken med å tynne ut slimet som har hopet seg opp i halsen. Det går mye i halstabletter med menthol og varmt vann nå, for å prøve å unngå å få meg en hoste og forkorte tiden forkjølelsen varer. Jeg lå i sengen til tolv i dag, selv om jeg våknet i ti-tiden. Fikk naturligvis dårlig samvittighet for det, for hallo, bør jeg ikke stå opp tidlig og get on with life liksom? Vel, for det første tror jeg den følelsen stammer fra internaliserte forventninger til hvordan livet bør leves disse dager. Så fuck off med det. For det andre synes jeg det er helt naturlig at jeg har hatt behov for et par dager på å komme meg og å lande på bena igjen etter reising på besøk til familie. Kudos til de som er vant til å være omringet av kids konstant, ha publikum til dopauser, og lignende. Nå fikk jeg nettopp vite at Volla og niesen kommer på besøk neste uke, hvilket er hyggelig, men også litt slitsomt. Jeg hadde kanskje i utgangspunktet tenkt til å ta meg fri ut denne uken. Men nå tror jeg at jeg er nødt til å begynne på fremføringen til høringen, fordi jeg sannsynligvis ikke får mulighet til det når de er på besøk. Dagen i dag skal gå til å vaske, planlegge ukene fremover og lage timeplan. Altså dag to på å få orden i livet igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar