Jeg har egentlig sovet i ti timer, men det har ikke vært uavbrutte timer. Måtte på do på natta, og resten av oppvåkningen tror jeg bare skyldes at jeg har begynt å bli forkjølet og derfor har litt vansker med å puste fritt. Det føles ut som om jeg har vært borte ganske lenge, men det har bare vært et par dager. Jeg har riktignok hatt et mer travelt tidsskjema, noe som ofte fører til at det føles ut som om det har gått mange dager fordi det er såpass mange opplevelser på kort tid. Jeg har sittet mye barnevakt, ettersom Lynx og Grepper lever ganske travle liv. Spesielt nå for tiden. Torsdag gikk jeg og eldste nevøen i fjellet, dog ikke så langt. Vi hadde pakket med oss boller, kjeks, eple og banan til turen. Vi koste oss i finværet, og han synes det var kjekt at det bare var oss to. Det er forståelig når han er en av tre unger, og i tillegg er den eldste. Det blir liksom ikke så mye en-til-en tid til han, så vi satt og pratet om diverse ting som er av interesse for en guttunge som snart er åtte år. På fredag hadde jeg de to yngste hjemme, og jeg måtte faktisk bytte til treningstøy fordi vi lekte :"vi teller til ti, også må du gjømme deg, men når vi finner deg må du springe". Jeg hadde essensielt en joggetur i stua. Det gikk også litt tid på å leke med papirfly og modelleire, samt videospill. Det var mye latter, men også en tempertantrum fra yngste nevøen som er på et stadie hvor han vil ha alt akkurat som han har tenkt, eller så brister det for han. Det gikk heldigvis relativt raskt over. Matpausen vår bestod av epler og yoghurt, og deretter "leste" vi i en klistermerkebok. Dagen begynte egentlig med småregn, men været hentet seg veldig inn utover dagen og vi fikk sol. Lynx kom etterhvert hjem; hun skulle vel i utgangspunktet være borte i 1-2 timer, men det endte vel nærmere 5 timer. Det skal sies at det faktisk ofte er enklere å passe på to enn èn, fordi to kan leke fint sammen. Etter lunsj, pakket jeg sekken min og gikk opp fjellet til først en topp på 500 m.o.h. og deretter ned igjen til et annet utsiktspunkt på ca. 350 m.o.h. Sistnevnte er faktisk mitt favorittsted, fordi jeg synes at utsikten er bedre derifra. Når du kommer deg såpass høyt opp i høyden, blir liksom utsikten nesten litt for langt unna, og det begynner å bli litt mer tåkete. Uansett, jeg kjente at det var veldig lenge siden jeg har gått i fjell. Jeg tok meg heller ingen pause før jeg kom meg opp til første topp, men der har de en hytte med en solvegg som er veldig deilig å sitte mot. Sola begynte riktignok å bevege seg bak skyene, og tilslutt bevegde jeg meg nedover til det andre punktet. Der satte jeg meg ned på en sten og nøt utsikten mens jeg hørte på musikk. Hadde sannsynligvis vært der lenger, hvis det ikke var for at jeg hadde batterinivå på 3% på mobilen. Viktig med fjellvett, spesielt når en går på tur alene! Det var i hvertfall en fantastisk tur, og jeg var glad for at jeg gikk den alene og fikk nyte utsikten og naturen. Jeg gikk også på et tidspunkt hvor de fleste satt og spiste middag, slik at jeg nesten fikk fjellet for meg selv. Det var perfekt, og det føltes litt ut som om jeg fikk påfyll til sjela igjen. På lørdag hadde jeg alle kidsa i en liten stund, før eldste skulle på selskap. De to yngste ble igjen, og vi gjorde oss klar for å dra ut. Jeg trillet den yngste, mens han i midten (yngste nevøen) syklet. Yngste (niesen) ville også sykle, men da hadde jeg lukket døren og hadde ikke hatt med hjelm til henne. Det var en god nok forklaring for henne og nevøen. For min del var det en planlagt handling, for hvordan skal man passe på en fireåring og en toåring som sykler i forskjellig hastighet? Ikke vet jeg. Vi dro innom barnehagen deres, hvor jeg hadde hjertet i halsen mens toåringen skulle gjøre akkurat det samme som fireåringen gjorde; å huske stående for å få mer fart. Heldigvis forsøkte ikke hun å hoppe av i fart, men hun bestemte seg for å klatre i treet, akkurat som storebroren sin. Vi kom oss endelig til målet vårt, etter jeg hadde fått overbevist de til å dra videre. Jeg møtte ei god venninne av eldste søstrene mine, og det er greit for meg å prate med folk jeg faktisk kjenner. Folk som kjenner meg igjen, mens jeg står der som et spørsmålstegn er litt annerledes. Vi parkerte sykkelen og vogna borte der Lynx og Grepper styrte på og arbeidet, før vi dro videre for å se på en haug med togbaner. Måtte løpe ut to ganger for å bli med yngste nevøen på do. En halvtime før det stengte, gikk vi til kafeèn og bestilte diverse mat. Å spise sammen er en ganske stor utfordring med barn, for de trenger som regel hjelp. Noen er kresne på hva de vil ha, og noen er ikke særlig flinke til å sitte i ro når de spiser. Yngste nevøen begynte å sette seg i vogna og å nesten hoppe i den, når han er for tung for den. Han hørte naturligvis ikke etter når jeg sa at han ikke fikk lov til det, og kunne ødelegge vogna. Så tilslutt sendte jeg han bort til Lynx og Grepper fordi han ikke klarte å oppføre seg. I retur kom eldste nevøen, som fortalte om hva han hadde gjort i selskapet. Han spiste brød med smør på, mens jeg matet niesen reker fra rekesalaten min. Omsider kom Lynx, og hele familien reiste hjem igjen. Søndagsmorgen reiste jeg på tur på fjellet igjen, og var tilbake i elleve-tiden. Jeg spiste litt før vi gjorde oss klare til å gå på tur, mens Grepper ble hjemme og holdt på med ølbrygging. Det er veldig lenge siden jeg har møtt hans svoger, som også var med på ølbryggingen. Det var en kort klem og hei, før vi kjørte avgårde. Vi gikk tur langs havet, og jeg ble egentlig gjennomvåt på føttene på null komma niks, men jeg hadde jo bare på meg mine hverdagsjoggesko som ikke egner seg til vått vær. Men det gjorde meg ingenting, siden vi alltid var i bevegelse. Det var en veldig fin tur, og vi endte opp med en liten lunsjpause og skattejakt etter godteri. Ikke at jeg spiste godteri, men det var artig å se tantebarna lete. Jeg visste ikke at det var mye flått i området før eldste nevøen hadde fått en flått på hånden sin, så da jeg kom hjem var jeg helt overbevist om at jeg hadde fått flått. Det er sånn typisk paranoid følelse du får når noen f.eks. sier at det er utbrudd av lus. Da begynner liksom alt å klø. Så jeg dusjet og prøvde å se over kroppen. Det var heldigvis ingen tegn til noe flått. Vi så på Aladdin på søndagskvelden, og det var egentlig veldig komisk. Ingen av oss visste at det skulle være en sånn type musikal-film, men vi var enige om at det var en veldig bra Aladdin-skuespiller. Selve filmen er kanskje litt mer sånn eh. I går hadde jeg huset for meg selv. Jeg dusjet og pakket, gjorde meg generelt klar for å reise. Deretter gikk jeg ned til det lokale senteret, hvor jeg hadde tenkt til å kjøpe noe spesifikt. Men jeg fant ikke det jeg var ute etter, så jeg gikk videre. Det er ganske lenge siden jeg har vært på senteret og sett, og det er enkelte butikker som har lagt ned, og nye som er dukket opp. Jeg endte opp med å kjøpe en julekule som minte meg om blåtimen i Jul i Blåfjell. Jeg rakk så vidt å klemme alle hadet før Lynx og jeg sprang ut døren. Jeg skulle nemlig rekke båten, og vi hadde kun et par minutter på oss. Heldigvis rakk jeg det akkurat, men ulempen er at tidene på båten versus flybussen er litt dumme, slik at det blir mye ventetid. Omsider kom bussen, og jeg fikk varmet meg opp igjen. Det ble riktignok mer ventetid på flyplassen, siden det var forsinkelser. Jeg trodde det var været som var helt forferdelig (vind, regn, haggel og dårlig sikt), men piloten oppgav tekniske problemer som årsak. Jeg har ventet såpass mye på den flyplassen, at det ikke akkurat kom som en overraskelse at det var forsinkelser. Men det var veldig deilig å endelig komme seg på flyet. Dessverre kjente jeg at trommehinnene nesten sprakk, og det siste kvarteret av flytiden ble brukt på å håpe på å unngå nettopp det. Jeg vet ikke om det skyldes at vi fløy raskere for å hente inn litt tid, eller om det er forkjølelsen som driver og brygger. Jeg antar at det er en kombinasjon, men heldigvis sprakk de ikke under flyturen. Det tok meg riktignok lang tid før hørselen var ordentlig på plass igjen. Jeg var hjemme relativt sent i går, og spiste litt mat før jeg pakket ut og gjorde meg klar til å legge meg. Selv om jeg har sovet relativt mye, kjenner jeg ikke meg særlig uthvilt. I stedet kjenner jeg meg ganske trøtt, og selv om jeg hadde planer om å bruke dagen på å gjøre ærender, tror jeg at jeg skal forskyve det til morgendagen eller på torsdag. Det haster absolutt ikke! Jeg har bestemt at dagen skal brukes på alt som jeg må gjøre hjemme for å få orden på livet igjen. Nå er jeg veldig glad for at det ikke er noe mer reising på meg de neste dagene, selv om jeg og Oyster snakket litt om å reise denne uken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar