Dette er den tiden jeg begynner å skrive masse kort og brev grunnet bursdager og juletiden som begynner å nærme seg. I dag har jeg skrevet fire kort/brev som alle må sendes separat, og i morgen sender jeg ett av de. Jeg har omtrent ikke sovet i natt, fordi jeg la meg kanskje to timer før enn jeg har gjort de siste nettene. Og tro meg når jeg sier at det har vært sene netter. Kroppen er selvfølgelig ikke vant til å legge seg såpass "tidlig", så jeg visste at jeg kom til å sove dårlig. Men håpet er at jeg kanskje klarer å sove natt til i morgen. Jeg tviler litt på det, i og med at jeg sikkert blir liggende og tenke på alt jeg gruer meg til i morgen. Men håpet lever! Jeg er skikkelig fornøyd med min power point, fordi jeg synes den er skikkelig fin. Har nok lagt mer tid på det estetiske, enn innholdet, men som jeg skrev til veilederen min, så klarer jeg ikke helt å gjøre noen endringer. Jeg er så klar for å være ferdig, og en stor del av meg skulle ønske at morgendagen har kommet og vært allerede. Jeg glemte at det var sånn timeendring i natt, slik at jeg til og med fikk mindre timer totalt til å sove. Så jeg kjenner virkelig på det nå; det føles faktisk litt ut som om jeg har døgnet. Jeg støvsugde soverommet sånn overfladisk, for all tiden min (foruten brevskriving) skal gå til å øve på framlegget til morgendagen. Jeg bør nok kanskje lese fort igjennom oppgaven min også, bare for å bli påmint om hva jeg faktisk har skrevet. Evnen min til å glemme ting jeg har skrevet er reell. Jeg er nervøs. Nervene mine startet å bygge seg opp i går, kanskje før. Har ikke akkurat gode erfaringer med muntlige høringer, men så er det jo de mest negative hendelsene som popper opp i hodet når jeg tenker på det. Jeg er ikke sånn veldig flink til å artikulere meg i samtaler, og jeg er svært ofte uforståelig. Kan havne ut i ulike tangenter som gir mening i mitt hode, men ikke hos andre. Jeg tror nok bare at jeg skal forberede meg så mye jeg kan til framlegget mitt, og bare ha det innabords. Også får utspørringen bare skje som den skjer. Har vært litt grinete de siste dagene, hvilket kan skyldes hormoner, disse nervene mine, eller bare det at det er mange emosjonelle scener i Skam. Jeg har sett hele sesong tre nå, igjennom alle disse småklippene, slik at jeg har fått med meg alle tekstmeldinger og Instagram-bilder. Det er ikke sånn at jeg opplevde at alle disse tekstmeldingene gav meg veldig mye mer innsyn, men noen av de synes jeg var veldig viktige. Flere av meldingene gjør at klippene gir mer mening. Også bidro jo alt til å gjøre serien ennå mer realistisk. Jeg braste litt sånn uventet ut i gråt, da jeg leste meldingene fra kollektivet angående å passe litt på Even. Ja, så det har vært litt tårer på meg de siste dagene, men det har egentlig vært veldig fint det. Til tider er det fint å grine litt. Ellers prøvde jeg blå sjampo på fredag, og den føltes faktisk verre ut enn lillasjampoen i hensyn til avfarging. Jeg var overbevist om at jeg kom til å gå rundt med blå hender de neste dagene. Det så seriøst ut som om jeg skulle kle meg ut som en smurf eller avatar til Halloween. For jeg fikk selvfølgelig blåfargen rundt hårfestet på ansiktet også. Heldigvis gikk mye av det bort ved å bruke en cleanser, også gikk resten bort av å skrubbe med såpe og vann i dusjen. De tullet ikke da de skrev at det var anbefalt å bruke hansker ved påføring. Anyway, nå går resten av dagen til å pugge manus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar