mandag 14. oktober 2019

The first time that you touched me. Oh, will wonders ever cease?

Det er noe med familiebesøk som bare tar over livet mitt. I et par dager nå, så glemte jeg liksom mitt eget liv. De siste dagene har egentlig bare vært familieorientert, enten det var å sitte barnevakt, spille brettspill med Volla og Lumba, middag med Lumba og kjæresten hans, løpe rundt på plenen med niesen, etc. Jeg dro på jobb på lørdagsmorgen, og det var faktisk den fineste vakten jeg har hatt på måneder. Hadde fine pasienter, dog med varierende pleiebehov. Hadde faktisk ledige senger, i tillegg til at en ble sendt hjem. Jobbet med gode kolleger, så hele vakten var faktisk ganske fin. Det skal sies at selv om den var fin, var det ikke fravær av oppgaver. Men samtidig fikk jeg tatt meg dopause og hatt en full uavbrutt pause. Og det har nesten vært uhørt. Selv om niesen min egentlig er en veldig enkel og chill unge, så må jeg innrømme at jeg har vært litt sliten det siste døgnet. Det skyldes også at jeg omtrent ikke sov natt til lørdag. Også stod jeg opp relativt tidlig i dag for å si hadet til søsteren og niesen før de reiste hjem. Så akkurat i dag er jeg utrolig trøtt. Jeg skal nok forsøke å få sovet ganske lenge natt til i morgen, slik at jeg blir uthvilt. I dag har jeg egentlig bare ryddet og rengjort, for det blir mye ekstra ting når man har besøk av kids i dette huset. Nå er alt tilbake i kjelleren, og gulvet er fri for brødsmuler. Jeg hadde tenkt til å reise på butikken og hente pakke i dag, men pappa reiste til butikken for meg. Så da valgte jeg å bare utsette det å hente pakken min til i morgen. Det er akkurat to uker igjen til framlegget mitt, og jeg har egentlig bare såvidt startet på manuset mitt. Så jeg er ganske stresset, hvilket alltids er en god kombinasjon med PMS. Jeg håper at den minimale tiden jeg har igjen vil presse meg til å være produktiv. Det er heldigvis ikke en så lang presentasjon jeg skal ha, så det å fylle opp tiden er ikke et problem. Det som er vanskelig, er nok å redigere det jeg skal ha med. Også er ikke det å lage powerpoint mitt sterkeste punkt. What will be, will be. Turen til Algarve tror jeg må utsettes til neste år, bare fordi stedet jeg hadde lyst til å bo ble booket. Og ja, hvor jeg bor har faktisk veldig stor betydning for turene mine. Jeg vurderte å reise til et annet sted, men det er så vanskelig når man på en måte har bestemt seg. Så det var kjipt, men kanskje greit. Kanskje dette er året jeg ikke reiser noe. Jeg får se, kan hende jeg ender opp med å gjøre noe spontant. Nå skal jeg antakeligvis dusje, ordne neglene mine, og bare slappe av. Restitusjon er viktig! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar