mandag 21. oktober 2019

I wrote you a letter that will never reach you

Jeg kjøpte meg noen spenner, nesten litt sånn for å bli mer spent over å ha langt hår. I går var jeg nesten overbevist på at jeg bare skulle klippe meg kort igjen til jul. I dag er jeg litt mer på kanten. Det går litt opp og ned. Tror kanskje jeg generelt er en litt sånn ambivalent person? Det er så merkelig å stadig oppdage nye ting ved en selv, men så forandres vi jo veldig utover alle årene vi befinner oss her på kloden. I går ble jeg komisk nok overrasket over at jeg hadde fått mensen selv om alle symptomene var tilstede. Det var heldigvis en sånn relativt mild oppstartsdag på menstruasjon med håndterbare smerter. Måtte bare legge meg nedpå, fordi det var ubehagelig å sitte, og å stå over lengre perioder. Så jeg ryddet og støvsugde eget soverom. Det var alt jeg orket. Did the bare minimum. Jeg skrev mine ukentlige mål, noe jeg har vært dårlig på å gjøre i det siste. Også begynte jeg på bursdagskort til eldste nevøen. Han er den eneste av tantebarna som kan å lese, også tror jeg det blir gøy for han å motta et brev i posten. Eldste søstrene har også snart bursdag, så jeg skal nok skrive to kort til denne uken. Jeg synes personlig at som voksen, er det artig å få brev som ikke er regninger. Jeg må bare finne ut hva jeg har lyst til å legge til i brevene mine som gaver. Selv om det er mandag i dag, føler jeg meg relativt optimistisk. Kanskje fordi jeg våknet etter seks og en halv timer med søvn, bare for å ligge våken og lese på mobilen i timer, før jeg sovnet igjen. Jeg sov helt seriøst nesten til tolv, og jeg tror faktisk jeg kunne ha sovet til ett. Det er sånn jeg kunne ha gjort for typ. ti år siden, mens disse dager er det spesielt hvis jeg sover såpass sent. Jeg føler meg på en måte uthvilt, men på en annen side føler jeg meg trøtt. Altså, hvis jeg var en sims, hadde ikke søvnen min vært helt grønn. Mens jeg spiste frokost i dag, foreslo pappa at jeg skulle reise til Lynx og hjelpe til på hårsalongen når jeg er ferdig med framlegget mitt. Jeg måtte le, fordi jeg har null kunnskap om hår. "Det eneste jeg isåfall kan gjøre er å rydde og vaske, tror ikke jeg blir så stor hjelp da". Han mente at jeg kunne lære. Hans logikk er at det er hensiktsmessig å ha litt kunnskap om alt, å lære seg forskjellige ting i livet. Jeg synes det er en god tankegang, spesielt fordi jeg tror mennesker blir såpass opptatte av å velge en sti i livet, og tro at det er alt de kommer til å gjøre for alltid. Det er kanskje derfor det er så skummelt også, for hva om du ikke liker det? Hva om du interesserer deg for noe annet om ti år? I min familie er det da sånn at man bare endrer sti, i den grad man har mulighet til det selvfølgelig. Søsteren min valgte å utdanne seg til et spesifikt yrke, og hun jobbet i ganske mange år, før hun begynte å studere noe helt nytt. Også jobbet hun der i et par år, før hun bestemte seg å jobbe som det første yrket hennes igjen. I tillegg har hun en ekstra jobb som på en måte er en forlengelse av hennes interesser. Å ha slike forbilder, og å ha en sånn måte å leve livet på som normen i familien, er nesten en lettelse. I dag er det en uke til framlegget mitt, og planen i dag er å redigere manuset mitt og starte på power point. Krysser fingrene for at jeg klarer å gjøre det, og ikke bruke all tiden min på fan fiction og Youtube i stedet. Det er faren! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar