Dette året er første året som har føltes noenlunde normalt etter at covid-pandemien startet. Nå sier jeg noenlunde fordi krigen i Ukraina utbrøt i år, alle levekostnader har økt betraktelig og covid er ikke akkurat borte. Du kan på mange måter si at det har vært et skit-år i år også, men samtidig er det første året hvor pandemien ikke har dominert livet i så stor grad. Forbruket mitt har skutt til værs i år i forbindelse med at samfunnet har åpnet seg. Jeg har utnyttet det å kunne leve livet som "vanlig" ved å være med venner og å endelig reise utenfor landegrensene igjen. Har vært sulten på opplevelser og kulturelle innslag i livet, og det fikk jeg heldigvis påfyll på i år. En tur til Italia slår liksom aldri feil dersom man er ute etter nettopp opplevelser og kulturelle innslag. Altså, jeg grøsser litt når jeg ser hvor mye penger jeg brukte på akkurat den turen. Samtidig angrer jeg ikke en eneste bit, fordi jeg har mange gode minner på tur i Italia med Marble. Levde drømmen om å være "Francesca i Toscana", dro på vinsmaking, oppsøkte hippiefest i en lokal park, så endelig Michelangelo's David. Jeg har fått sett på ballett igjen, denne gangen med Monchita. Har vært på én konsert, om jeg ikke tar feil? Det var med en av kollegaene mine. Har også hengt en del med en annen kollega, noe jeg synes har vært veldig hyggelig. Hun minner meg på mange måter om Ale, fordi jeg føler jeg konstant blir dratt med på så mange sosiale situasjoner som jeg ikke har forberedt meg på. Men det som er gøy med det er at man møter så mange forskjellige mennesker og får en mulighet til å få litt andre perspektiv på livet. Jeg har hatt mye kvalitetstid med familie i år. Det har blitt soppturer, campingtur, brettspillkvelder, og lignende. Mine tantebarn vokser og vokser. Den yngste har klare samtaler og gjør godt rede for seg. Og det er ekstra artig å høre på alt hun har å si på hennes dialekt. Jeg fikk endelig dratt på en solo-tur igjen til mitt favoritt-hotell. Hadde et stort behov for egentid, avslapping og tid til å reflektere. Og det var akkurat det jeg fikk! Stod opp til lik tid hver morgen, trente annenhver morgen og satt klar på solsengen til klokken ti hver dag. Satt på solsengen og reflekterte ved å skrive ned mine tanker i notatboken jeg hadde dratt med meg. Jeg avslutter nok dette året med å høre på Cuff It av Beyonce, fordi den er i mine øyne perfekt for i kveld. Men det er Sabrina Carpenter sitt album: "emails i can't send" som har regjert dette musikkåret for meg. Vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt på albumet i år, men det er mange. Samtidig synes jeg kanskje at jeg ikke har hørt på så mye musikk i år. Føles ut som om jeg kun har hørt på musikk 1/3 av året når jeg tenker på det. Jeg er vant til å høre på musikk hver dag på vei til jobb, men jeg kan ikke huske at det har vært noe jeg har gjort i år. Jeg har eksperimentert mye med mat i år, og det har jo vært i tråd med at jeg har ønsket å spise litt sunnere. Vet ikke helt om jeg har vært suksessfull i akkurat det, men det jeg kan si er at jeg har blitt veldig glad i matlaging. Har latt meg inspirere av gode matopplevelser og Pinterest. Matlaging er absolutt en skill jeg skal prøve å bli bedre i til neste år. Ellers har jeg fulgt Caroline Girvan sitt treningsprogram i hele år med et lite opphold rundt sommertider. Jeg er så fornøyd med at jeg bestemte meg for å følge akkurat henne. Jeg føler meg så mye sterkere, og jeg har et helt annet bilde i hodet mitt av hva jeg ønsker å oppnå med kroppen. Tror ikke jeg er den "fitteste" jeg noensinne har vært, men det føles litt ut som det. Og det tror jeg har noe med at fysikken og den mentale helsen er på et ganske godt sted. Jeg har økonomisk sikkerhet og lever komfortabelt. Ja, livet er ikke bare fryd og gammen. Har mye som jeg kunne tenkt meg å forandre, men alt i alt har jeg det veldig bra! Har nådd mine økonomiske mål for i år, og jeg gleder meg veldig til neste år. Jeg har ordnet den nye notatboken min med mine mål for neste år. Så nå føler jeg meg veldig klar! Det blir nok både oppturer og nedturer til neste år, men jeg har veldig stor tro på at jeg stiller sterkt likevel. Og med en så fin dag som jeg har hatt i dag, klarer jeg ikke å være annet enn optimistisk til året jeg fyller tredve. Godt nyttår, nå skal jeg lytte til Beyonce
lørdag 31. desember 2022
I wanna go higher, can I sit on top of you? I wanna go where nobody's been
Etiketter:
covid,
cuff it by beyonce,
exercise,
family,
food,
friendship,
life,
mental health,
music talk,
my health,
new years eve,
norsk,
personal finances,
travel
torsdag 29. desember 2022
do you believe what doesn’t last forever don’t mean anything
Jeg klarer ikke helt å skjønne at julen liksom er over. Nyttår gjenstår, og det er jo teknisk sett romjul nå. Men når man jobber som vanlig uavhengig helligdager, så føles alt ut som en helt vanlig dag. Desember har genuint flydd forbi meg. Jeg har følt veldig på at jeg har hatt mye å gjøre, men lite tid. Og det er til tross for at jeg egentlig var ferdig med alle julegaver i november. Det har blitt mye overtid fordi det er så mye sykdom for tiden, og da har jeg naturligvis fått ennå mindre tid. Jeg fikk ikke tid til en siste treningsøkt før jeg reiste avgårde til Lynx og co, men det gikk likevel greit. Turen dit var interessant. Togturene var fine, men vi måtte ta to busser. Den første bussen kjørte en gjeng (inkludert oss) som skulle til samme sted, og ikke ante hvilket busstopp vi skulle av på. Det var en sånn lokalbuss, så den kjørte igjennom ganske mange småsteder. På et punkt føltes det ut som om vi var helt ute på en bitte liten plass. Men så kom vi oss omsider fram. Vestlandet er alltid varmere enn Østlandet på vinteren, så jeg hadde bare på meg den tynne kåpen min. Men siden det er mildere, er det også en større tendens til snøfall. Så det snødde ganske mye på turen. Det var deilig å komme frem og få i oss middag. Det ble en litt sen kveld med brettspill før vi la oss. Sov ganske godt fordi jeg var helt utslitt. Det har vært veldig hyggelig å være sammen med hele familien. Har vært mange klemmer med tantebarna og kvalitetstid med søsknene. Vi har også et ganske godt forhold til Grepper sin familie. Vi pleier å samles for middag/dessert når alle er på samme plass. Første juledag var en middag med Grepper sine foreldre, og det var ganske hyggelig. Dessverre var det en del forkjølede mennesker under julefeiringen, men jeg føler meg heldigvis ok i den forstand. Jeg kom hjem nokså sent på mandag, og tirsdag var første dag tilbake på jobb. Det ble en ganske tung vakt. I går gikk jeg overtid, og i dag har jeg endelig en fridag. I natt sov jeg i ti timer, noe som alltid er et tegn på at kroppen har vært veldig sliten. Jeg lurte på om jeg skulle dra innom polet i dag for å kjøpe en flaske vin til nyttårsaften. Men jeg orker ikke dette fæle været. Så jeg tror jeg får holde meg til gin til nyttårsaften. Det er først i dag at jeg har gått igjennom mål for denne uken, og det er ganske mye jeg har på min to-do liste. Så jeg bør kanskje bruke dagen min på å ordne noen av tingene på listen min. Skal i hvert fall prøve meg på første treningsøkt siden starten av forrige uke. Føles ut som evigheter siden jeg sist trente, og jeg er litt spent på dagens form. Nå må jeg ordne meg litt å spise først fordi jeg føler meg ganske tom for energi akkurat nå.
tirsdag 20. desember 2022
I know there is hope in these waters, but I can't bring myself to swim
Døgnrytmen min er helt fucked. I natt la jeg meg kvart på fire, og jeg lå klar til å sovne klokken 23 liksom. Sannsynligvis vil døgnrytmen være ødelagt i over en uke før den normaliserer seg igjen. Så jeg gruer meg veldig til dagvakt på torsdag, for jeg kommer helt sikker til å sove svært lite. Huden min er irritert over livsstilen som nattevakter medbringer, og øyeposene føles ut som om de har vokst. Så nå føler jeg meg nødt til å finne meg en øyekrem. Føler meg litt som Selma i filmen 37 og et halvt da hun skal kjøpe seg en krem. For øyekremer er dyre. Men altså, jeg har tenkt på det i over lengre tid at jeg skal begynne med øyekrem igjen. Har hatt en pause fra å bruke øyekrem i kanskje tre år nå. Delvis fordi jeg prøvde en øyekrem og hadde en reaksjon på den. Også hadde jeg jo denne periorale dermatitten min som jeg også tror skyldes en reaksjon på et hudprodukt. Så jeg har vært ganske forsiktig med å prøve meg på nye ting de siste årene. Men nå har jeg visst lyst til å utforske nye produkter igjen. I dag hadde jeg egentlig lyst til å dra på butikken for å handle, men jeg mistet absolutt motivasjonen da jeg stod opp såpass sent. Har også begynt å grue meg noe for avreise på fredag. Det blir en ordentlig lang dag, og vi må gjøre et uforventet bussbytte. Så det blir spennende å se når vi faktisk er fremme. Paps reiste i dag, og skal vel være på plass nå dersom det ikke var mange forsinkelser. Monchita kommer innom for å droppe av julegaver og hente julegaver. Har bestemt oss for å unngå å dra med oss så mange gaver som mulig. I går prøvde jeg å pakke koffert med julegaver, og det ble ganske trangt. Jeg har riktignok bestemt meg for å kun ha med håndbagasjen min, for jeg orker ikke å drasse med meg den store kofferten min i snø. Da må du gi meg en koffert med større hjul og som passer mer til terreng altså. Men det betyr jo også at jeg faktisk kun har plass til to gaver i kofferten. Men jeg får også plass til klær i kofferten. De to pakkene jeg ikke får plass til får gå i sekken og i pose. Men dette betyr at det egentlig ikke blir gaver for meg å åpne på selve juleaften, men heller når jeg kommer hjem igjen. Det blir litt morsomt, en forlengelse av julen kanskje. I går fikk jeg endelig satt meg ned og sett litt på film. Så jeg så på den nye troll-filmen på Netflix. Den var slettes ikke plettfri, men jeg syntes likevel at det var en artig film. Hadde også tenkt til å se på Bridget Jones på telefonen min siden jeg ikke fikk sove, men Apple TV-appen min vil ikke la meg laste ned innholdet på noen av filmene jeg har kjøpt. Så det er veldig frustrerende! Nå skal jeg ordne meg noe mat og se om jeg klarer å finne motivasjon til trening i kveld. I morgen er det på'en igjen på jobb.
Etiketter:
christmas,
easy on me by adele,
movies,
norsk,
skin,
sleeping habits,
travel,
work
onsdag 14. desember 2022
when you said your last goodbye, I died a little bit inside
Det har vært og blir en travel arbeidsuke. Tror jeg ender opp med over femti timer, hvilket aldri er optimalt for meg. Men jeg pleier å tenke på det sånn at vi alle må være med å dra på lasset for at ting skal gå opp. Jeg hadde langfri forrige uke, så denne uken har jeg tatt på meg å jobbe mer ekstra enn jeg vanligvis ville ha gjort. Jeg må ha vært passe sliten for jeg sov i over ti timer i natt. Så da jeg ble ringt og spurt om jeg kunne komme på jobb i dag, sa jeg nei. Takket heller ja til å jobbe i morgen. Det ødelegger selvfølgelig litt hvordan jeg hadde planlagt at denne uken skulle gå. For å få inn mine to treningsøkter skal jeg derfor gjøre en økt i dag fremfor i morgen. Prøver alltid å ha minst èn hviledag i mellom treningsøkter, men i går hadde jeg en økt med fokus på ben (kjenner det veldig godt i dag) og i dag er det en økt med fokus på armer som står på agendaen. Jeg skulle også gjort mesteparten av min meal prep i dag, men jeg tror jeg skal vente med den siste retten til fredag. Det vil liksom ta for lang tid for meg i dag. Jeg må jo rekke å ta meg en dusj og legge meg til en grei tid. Egentlig ønsket jeg meg tid til å slappe av og se en film i løpet av fridagene mine. Hadde også lyst til å stoppe innom butikken for flere lussekatter. Skulle også pakke ferdig den siste julegaven. Men det er faktisk jul neste uke, og da har jeg litt tid til å sitte og se på filmer og slappe av. Nå skal jeg tre på meg treningstøyet og komme i gang før det blir for sent!
Etiketter:
all i want by kodaline,
exercise,
life,
meal prep,
norsk,
sleeping habits,
work
søndag 11. desember 2022
You only text me when you're drunk. Well, I guess that's the only time you're ever willing to love
Det ble ingen film på meg i går. I stedet ryddet- og organiserte jeg hobbyboksen min. Fikk organisert malerutstyret mitt på egen plass, også gikk jeg igjennom alle kortene mine. Så da bestemte jeg meg naturligvis for å skrive brev. Så da ble det skrevet tre brev som skal sendes i nærmeste tid. Tror faktisk det hadde vært gøy å begynne å sende julekort til folk. Jeg er fortsatt veldig glad i å sende og motta brev, og det tror jeg at jeg alltid vil være. Jeg begynte også å jobbe med målene mine for neste år selv om jeg skrev at jeg skulle vente med det. Begynte med en brainstorm, også ble jeg bare sittende og skrive over lenger tid. Jeg skal nok redigere det jeg har skrevet og få skrevet det i den nye notatboken for nyåret. Kjenner jeg gleder meg skikkelig, og det føles ut som et godt tegn på at rutinene mine kanskje faller litt mer på plass. Jeg ble nemlig ganske demotivert av den nåværende notatboken min fordi jeg eksperimenterte litt med formatet og ikke ble fornøyd. Tror jeg har funnet ut av hva jeg foretrekker nå, så det er fint! Sengetøyet er skiftet og jeg er noenlunde klar for en ny uke. I natt sovnet jeg klokken ett, så det er det jeg håper på til natten nå. Eller hvis jeg sovner tidligere, er det jo fantastisk. Jeg har nemlig dagvakt i morgen, og jeg må innrømme at tanken på det er nesten litt smertefull. Det er altså to uker siden jeg hadde en ordentlig dagvakt. Jeg hadde egentlig planer om å utføre en treningsøkt i dag, men nå føler jeg ikke helt for det. Har allerede gjort to økter denne uken, og det er egentlig det som har vært målet mitt den siste tiden. Gjør tre økter per uke dersom jeg har overskudd og er motivert til det. Akkurat nå kjenner jeg at motivasjonen ikke er helt her. Det har kanskje noe med at jeg vet at økten blir hard fordi det er benfokus. Kanskje jeg bare skal slappe av resten av fridagen min og ta meg en dusj nå?
Etiketter:
cleaning,
it's over by cat burns,
norsk,
sleeping habits,
work,
writing
lørdag 10. desember 2022
I need some substance in my life. Something real, something that feels true
I går samlet mesteparten av kilo-gjengen seg igjen for et julebord. Tror ikke vi har hatt noe ordentlig julebord på et par år nå? Det var ordentlig hyggelig, spesielt siden jeg ikke har sett jentene på lenge. Det er rart fordi at det ofte går ganske lang tid mellom de gangene jeg ser jentene, men det føles likevel litt ut som om vi er studenter. Sugar snakket om året vi startet på bachelorutdanningen vår på, og jeg innså at det er ti år siden jeg møtte min belieber friend. Som sagt føles det tidvis ut som om vi er de studentene vi var da vi først møttes. Samtidig er det helt klart for meg at vi er blitt en voksen gjeng. Det var kanskje ekstra klart da vi satt og diskuterte ny teknologi som om vi var 60 år hele gjengen. Noe av det jeg mest ser frem til den dagen jeg får eie egen bolig er å invitere jentene til å bare henge. Spise mat og drikke vin eller brus og bare snakke. Jeg stod opp sent i går, men jeg klarte å komme meg igjennom en treningsøkt og en dusj før jeg måtte dra. Døgnrytmen er fortsatt ikke i orden, og om en ukes tid er det jo tilbake til nattevakter. Jeg la meg halv to i natt, så det er litt bedre enn forrige natt. Men i det minste føler jeg at jeg har vært nokså produktiv i dag. Jeg har fått gått igjennom resten av skuffene mine og gjort en declutter. Har også ryddet og støvsugd soverommet. Gjenstår bare å skifte sengetøy, men det skal gjøres i morgen. Har så vidt begynt på neste ukes mål, men jeg var litt usikker på hva jeg skulle skrive ned. Det er lønning neste uke, så jeg skal vanligvis overføre til sparing. Men lønnsslippen min for måneden er feil, så jeg lurer på om jeg må vente til den er i orden igjen. Jeg har litt lyst til å begynne på å skrive ned mål for neste år, gjøre en oppsummering av dette året. Lage en vision board for neste år. Men jeg tror det ennå er litt prematurt, så jeg skal gjøre det rett før nyttår tror jeg. Nå skal jeg fortsette litt med småryddingen min. Skal se litt igjennom noen dokumenter for å se om det er noe mer jeg kan bli kvitt eller rydde opp i. Ellers er det lørdag, så kanskje jeg skal sette meg ned for å se på en film og kose meg med sjokolade!
torsdag 8. desember 2022
Keep me in the warmth of your love when you depart. Keep me safe, safe and sound
Vi bestilte Burger King på jobb, og etter måltidet var alle skikkelig døsige. Ble akutt trøtt, og motivasjonen til å jobbe dalte. Men det var heldigvis bare et par timer igjen av vakten, så det gikk fint. Men det føltes ut som det klareste beviset på at fast food ikke er bra for kroppen. Blir i hvert fall lenge til neste gang jeg spiser noe Burger King igjen. Ellers møtte jeg flere tidligere kolleger på vakten, og hadde en catch-up med de. Det var superhyggelig! Jeg har slitt litt med å snu døgnet tilbake igjen etter nettene mine forrige uke. Men nå tror jeg det begynner å komme seg. Sovnet halv to forrige natt, og det er mye tidligere enn jeg har gjort de siste nettene. Ellers har det plutselig blitt veldig kaldt, men jeg går likevel med den tynne ullkåpen min. Den holder varmen nok i den begrensede tiden jeg oppholder meg ute. Jeg måtte bestille meg ny lue fordi mamsen har pakket bort både luene mine og mine elskede selbuvotter. Og verken av oss klarer å finne de, så jeg har vært ganske trist på grunn av det. Luene kan enkelt erstattes, men selbuvottene var en gave fra Volla. Hun strikket et par til meg og Monchita for mer enn ti år siden. Så de hadde veldig stor sentimental verdi. Forhåpentligvis dukker de opp etter hvert. Jeg skal få en lue strikket av Lynx til jul, så det gleder jeg meg til! I går måtte jeg ordne en siste julegave fordi gaveplanen min til Volla og Mog endret seg. Viste seg nemlig at foreldrene mine ville kjøpe det samme, så da lot jeg heller de gjøre det. Så nå må jeg bare finne ut av hvordan jeg skal få med meg gaven til Lynx og co uten at den blir ødelagt. Den er nemlig knuselig. I dag dro jeg på kjøpesenteret for å bytte og returnere et par greier. Skulle også kjøpe et par husholdningsting som stod på handlelisten. Øverst på ønskelisten min stod: lussekatt. Så jeg gikk innom Meny for å finne meg lussekatt, og jeg må si at det egentlig er overraskende hvor godt jeg synes det er. Det ble dessert etter en sen lunsj. Jeg kjøpte en ny notatbok for nyåret i går, også begynte jeg egentlig å rydde ut av skuffen min hvor jeg har alle notatbøkene mine. Men jeg skulle trene i går og hadde litt dårlig tid. Det var første gang jeg prøvde en EMOM-økt, og jeg må si at jeg virkelig ble satt på plass. Min kardiovaskulære helse har blitt bedre siden jeg ble mer konsistent med treningen i år, men jeg har definitivt ikke god kondis uansett. Poenget mitt var egentlig at jeg omsider tok meg tid til å rydde i skuffen nå. Føltes veldig bra ut, og jeg vet at det venter mer decluttering på meg før nyåret starter. Ja, jeg har kommet i den stemningen om at jeg skal begynne å rydde klart for et nytt år. Nå er planen å gjøre litt meal prepping. Menyen for uken er ovnsbakt laks med potetmos, gnocchi med sopp og taco. Hadde egentlig pasta alfredo på planen også, men tror det blir litt mye med to pastaretter. Jeg har allerede laget og spist opp ovnsbakt laks for uken. I kveld skal jeg forberede taco og gnocchi. Sistnevnte blir middag for i kveld.
lørdag 3. desember 2022
Burning in a hopeless dream. Hold me when you go to sleep, keep me safe
Herregud. Jeg hadde forventet at Black Panther: Wakanda Forever skulle være trist, men at jeg skulle grine så mye som gjorde ble en overraskelse. Nå er jeg premenstrual, men jeg tror også at filmen bare er veldig god på å hedre Chadwick Boseman. Jeg er ikke en Marvel fan, men jeg er ikke anti heller. Superheltfilmer er bare ikke helt min sjanger, og jeg har forsøkt å se på noen av de nye Marvel filmene noen ganger. Men jeg klikker meg ofte ut av filmene. Men jeg husker at jeg så Black Panther sittende i sofaen hos Oyster sin familie. Og jeg husker at jeg ble overrasket over hvor mye jeg likte filmen. Hovedgrunnen til at jeg bestemte meg å se oppfølgeren var faktisk teaseren som ble utgitt. Med en mash-up av No Woman No Cry av Bob Marley og Alright av Kendrick Lamar, så forelsket jeg meg i teaseren. Så jeg dro med meg Monchita på kino (hun ville være med altså). Jeg begynte filmen med litt grining, og avsluttet filmen med mye grining. Full circle. Det er rart fordi jeg gråt mest da rulleteksten begynte. Men jeg elsker musikk og mener at et soundtrack kan bidra til å endre filmopplevelsen. Så det å sitte og høre på Lift Me Up av Rihanna ble litt mye for meg. Vi dro på kino på et veldig tidlig tidspunkt fordi Monchita hadde planer på kvelden, så de eneste som egentlig var tilstede var barn. Så jeg fikk et par blikk da lyset skrudde seg på og jeg fortsatt satt og gråt. Etter å ha tørket tårene mine på toalettet, dro vi til Egon for en sen lunsj. Vi valgte merkelig nok begge en salat uten at vi hadde snakket om det med hverandre. Nå har det gått mange timer siden jeg så filmen, men jeg griner fortsatt innimellom. Jeg har endelig satt opp juletreet, men jeg har ikke pyntet det. Blir morgendagens oppgave. Siden det ikke blir julefeiring i dette huset, valgte jeg å kun bruke to deler av det falske juletreet. Så nå er det et lite tre. Valgte også de to øverste delene på treet fremfor de to nederste delene som jeg gjorde i fjor. Det betyr at årets tre er tynnere også. Kan hende jeg angrer på det i morgen når jeg skal prøve å finne plass til julekulene. Men kanskje jeg faktisk skal ha et litt annerledes tre i år? Ellers kan jeg melde om noen fine nattevakter. Den ene vakten var travel og vi fikk en ustabil pasient, men jeg følte likevel at vi hadde ting under kontroll. Kjenner at når jeg ser mine yngre og nyere kolleger, så er jeg veldig takknemlig for min egen erfaring og tro på meg selv. Husker godt hvor hardt det er når man er nyutdannet og man tviler på egen evne og lurer på om man har gjort alt man kan. Det har blitt desember og jeg har begynt å følge med på Markus Neby's julekalender. Den er veldig artig! Lurte på om jeg skull rekke en treningsøkt i dag, men jeg tror det får bli morgendagens agenda. Jeg skal heller prioritere å gå igjennom forbruket mitt for november i kveld.
Etiketter:
exercise,
family,
lift me up by rihanna,
movies,
norsk,
television,
work
Abonner på:
Innlegg (Atom)