Det føles egentlig ut som om jeg har hatt bursdag i en uke, for jeg har jo bare fått gjøre masse gøy. Forrige uke feiret jeg med venninnene mine, også ble det denne lille impromptu bursdagsmiddagen på torsdag. Mamma sendte meg bursdagsmelding på fredagen, og jeg kom hjem og sa "jeg har ikke bursdag i dag, vet du". Hun trodde det var den niende på fredagen, og hadde dratt for å kjøpe inn is. Fikk bursdagsgave av Monchita i går. Så ja, en bursdagsuke. Våknet med å hoste, for all slimproduksjon har jo lagt seg i halsen. Aner ikke hvor mange kopper te jeg har drukket, men de er mange. Ryggen verker fortsatt-- trodde jeg hadde sovet feil i Amsterdam, men smerten burde vært borte dersom det var årsaken. Så det er sånn jeg starter mitt tjuefjerde år. Jaja, jeg har egentlig ikke så mange klager, for jeg har jo hatt det så fint. Jeg er heldig som er omringet av så mange flotte mennesker, og for det er jeg evig takknemlig. I går brukte jeg tid på meg selv, leste blader og spiste sjokolade. Jeg gjorde litt yoga i et forsøk på å hjelpe ryggen min, hørte på beroligende musikk. Det var deilig. De siste ukene har vært flotte, jobb har egentlig vært ganske bra til tross for slitsomme vakter. Da jeg og Ale satt med hver våre kopper te på soverommet mitt, sa jeg "jeg er skikkelig fornøyd med livet for tiden", og det tror jeg skyldes at i dette øyeblikket har jeg en indre ro. Jeg har tatt valg som jeg er fornøyd med. I går leste jeg i Kinfolk, og jeg leste et sitat "[...] change, be it personal or political, is never inevitable. It must be fought for". Jeg ble sittende og tenke på det, for jeg har alltids tenkt at personlig endring er et resultat av tid. Men så leste jeg dette sitatet, og jeg innså at å tenke at tid har skylden i endring er å gi all credz til tid. Og det stemmer jo ikke. Jeg har tenkt og tenkt, snudd på stener og sendt brev til Irland i håp om et svar om hva jeg skal gjøre videre i livet. Jeg har tatt faktiske valg i livet som har vært vanskelige, jeg har kjempet for å leve slik jeg ønsker. Så jeg kjente det resonnerte veldig med meg, det sitatet. Jeg gir meg en klapp på skulderen, og det fortjener vel du også. Det er klart at min nåværende indre ro kan endres på utover høsten-- det gjør som regel det, men livet er jo nå. Og akkurat nå er ting bra. Jeg har nitten dager igjen av sommerturnusen, og av de dagene har jeg fire fridager. Heldigvis er jeg straks ferdig, og ferien føles rundt hjørnet. I morgen er det nattevakter, og det blir spennende med tanke på formen min. Sola er på vei ut, og jeg håper å få sitte i solen med is. Jeg skal i hvertfall nyte fridagen min, og bursdagen min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar