Turen til Amsterdam startet med at vi fikk beskjed om at vi muligens ikke fikk være med på flyet. Kjente jeg ble illsint momentant, og sa relativt høyt "what the fuck?". Norwegian hadde overbooket, og vi stod der med mulighet til å få starten av den relativt korte reisen vår ødelagt. Det er utrolig kjipt med tanke på at vi har sett frem til turen i måneder allerede. Heldigvis (for oss) var det en som ikke rakk flyet sitt, så det ble et åpent sete. Men det var lite fristende å skulle reise alene, mens den andre måtte vente i sju timer til neste fly (hvem vet om man hadde kommet med på det flyet). Damen som stod i skranken sa hun skulle gjøre et forsøk på å få en til å gi opp plassen sin. Ale og jeg satt og mentalt preparerte oss for at reisen ville få et annerledes utgangspunkt. Jeg hadde roet meg ned, innsett at det er lite å gjøre, og unødvendig å bruke energien min på sinne. Sannsynligheten for at noen ville gi opp plassen sin virket ganske minimal. Jeg sa at vi måtte synge på Optimist, for da ville ting gå vår vei. Vi sang ikke, for vi hadde jo egentlig bestemt oss for at vi ikke kom med på flyet. Så du kan jo se for deg overraskelsen i ansiktet vårt da vi så ei kvinne gå ut av flyet. Vi var overlykkelige, og vi takket og klemte kvinnen. Vi kom oss frem til husbåten relativt raskt, og vi la fra oss bagasjen mens de gjorde seg ferdig med vasking. Vi gikk og orienterte oss litt. Kjøpte oss hummus og brød, satte oss på en benk ved vannet og nøt vårt første møte med Amsterdam. Min første tanke som slo meg da jeg så byen, er at alt føles litt lavt. Menneskene er høye, men bygningene er ikke nødvendigvis kjempehøye, også føles det ut som om du nærmest er i samme høyde som vannet. Vi bodde på utkanten av sentrum, så vi fikk sett litt av den mer moderne arkitekturen, og jeg kjente jeg ble overrasket over hvor flinke de har vært med byplanlegging. Første kvelden gikk i utgangspunktet til å slappe litt av, før vi syklet inn til sentrum for å utforske litt. Det ble sauerkraut pølse på oss begge. Etter litt orientering i sentrum, syklet vi hjem for en avslappende kveld med kortspill. Det tok meg tjue minutter før jeg innså at det var et seksuelt motiv på kortstokken. Jeg snappet et bilde av kortet, og fikk faktisk en snap av Thomas som også er (var) på reisefot og hadde kjøpt akkurat samme kortstokk. Vi sov kanskje litt lenger enn vi hadde planlagt, spiste frokost på vårt kjøkken. Det var en ganske fin husbåt må jeg si, og er veldig fornøyd. Ble riktignok aldri helt vant til at det var en sånn liten vugging. Følte meg halvveis full, for det er kanskje en av det mest merkbare tegnene jeg kjenner når jeg har fått i meg alkohol-- at balansen ikke er på topp. Vi brukte andre dag på å vandre rundt i Jordaan. Jeg kjøpte kun to ting i Amsterdam, og det var i Jordaan. En notatblokk fra en butikk som solgte hovedsakelig Nederlandske merker og fair trade. Også en julekule, fordi jeg samler på de. Vi spiste ramensuppe på Wagamamas, og det var utrolig deilig med tanke på at jeg begynte å bli forkjølet. Jeg vet ikke hvorfor jeg enda ikke har lært at jeg ikke kan sove med en vifte som blåser i retning ansiktet mitt uten å bli syk. Etter fjorårets tur, hvor jeg endte opp med å være syk i en måned og relativt miserabel, så burde jeg ha det inneforstått. Men jeg tror bare jeg var utrolig sliten og varm. Det begynner med å få for mye vind i ansiktet, også begynner nesa å renne som en foss. Etter hvert minsker slimproduksjonen, og det som er igjen legger seg som regel i halsen, og jeg får en hoste. Denne hosten varierer med hvor mye ro og avslapning jeg får. Vi brukte kvelden på et utested som var veldig chill. Over veien fant vi et klatrested/bar. Veldig stilig konsept, og Ale ble vel bare mer forelsket i Amsterdam. Vi ble sittende i en ganske lang stund, og tilslutt bestemte vi oss for å sykle videre inn til sentrum. Der satte vi oss på en proppfull restaurant/bar. Snakket med to nederlendere. Jeg spurte om ulike fraser på nederlandsk, og hun fortalte de til oss mens vi forsøkte å gjenta ordene. "Er det noe mer dere lurer på?" spør hun, og jeg spurte om hvordan å si "jeg heter". Også sier hun "ik ben" og jeg fikk et flashback til yngre dager hvor jeg satt og kommuniserte med Runescape vennen min som også var nederlandsk og lærte meg enkelte fraser. Kom liksom plutselig på at ja, jeg har jo et forhold til Nederland. Vi tok omsider turen hjem igjen, etter å få tips til utesteder. Er litt usikker på hvor lurt det er å sykle mens man er brisen. Var i seng rundt klokken to kanskje, også kom dag nummer tre. Den brukte vi på museumbesøk på Rijksmuseum. Jeg gikk kanskje en og en halv etasje før jeg ble utslitt. Det blir litt mye med så mange inntrykk på en gang. Gikk opp en trapp til et sted som het Great Hall. Det var faktisk utrolig vakkert, så jeg ble sittende og høre på musikk mens jeg nøt arkitekturen og vindukunsten. Vi dro omsider for å finne Avocado Show. Kiwi tagget jo meg i en post om denne restauranten bare dager etter at Ale og jeg hadde booket tur til Amsterdam. Hun visste ikke at jeg skulle til Amsterdam, så det var artig. Jeg tenkte og visste egentlig at det var overrated, men det er nå gøy å kunne prøve en avocado-basert restaurant uansett. Vi syklet hjem, slappet av (tok en nap), også gjorde vi oss klare for å gå ut på kvelden. Vi dro tilbake til De Pijp distriktet, hvor vi spiste burgere begge to. Også syklet vi innover mot sentrum for å finne utestedet. Vi var litt tidlig ute, så Ale dro meg med på torturmuseum. Det ble en påminnelse om turen til et torturfengsel i Kambodsja som virkelig gikk inn på meg, så jeg ble vel egentlig ganske trist. Det er naivt å tenke at tortur ikke eksisterer lenger, for det gjør det. Vi dro omsider videre, og havnet på et utested ved det faktiske utestedet vi skulle på. Anbefalingen til karen vi snakket med dagen før var å først spise på et sted rett ved utestedet, deretter gå på baren ved siden av, også på utestedet tilslutt. Vi spise ikke kyllingvinger på stedet, men vi utførte de to neste stegene. På baren drakk jeg øl, og andre runden fikk jeg beskjed av Ale om å bestille drinken som bartenderen er flinkest til å lage. Så da jeg spurte om dette, ble hun helt satt ut. "Åh, vi er ikke en coctailbar, eh... hva skal jeg lage". Hun endte opp med å lage en gin tonic, som var den beste Ale hadde smakt. Så det var egentlig veldig koselig. Ei australsk kvinne som var overalt på utestedet bestemte seg for å hilse på oss, fordi "I feel like I should say hi to everyone". Vi bestemte oss for å gå videre etter vi hadde drukket opp, men først gikk vi på do, og jeg sa "skal vi gå videre til Disco Dolly da?" og Ale så ut som et spørsmålstegn. For hun trodde vi allerede var der. Neida, vi gikk til Disco Dolly, og jeg ble bekymret for aldersgruppen mens vi stod i kø. Vi skjønte at det var et ungt klientell, men gav det et forsøk likevel. Kan virkelig ikke si at det var stedet for meg, og musikken var heller ikke for meg. Men vi drakk opp drinkene våre og bevegde oss ut på dansegulvet med de usikre tenåringene. Noen ganger så må man bare begynne å danse, og da er ting greit likevel. Jeg gikk tilslutt lei av musikken, så vi bestemte oss for å sykle hjem. Vi var i seng omtrent på samme tid som forrige dagen, og jeg satte alarmen på klokken ti. Kroppen våknet litt tidligere, så jeg hoppet i dusjen og begynte å pakke. Planen var å forlate syklene vi hadde blitt så glade i, og å dra til sentralstasjonen og låse bagasjen vår inn der mens vi gikk rundt i sentrum. Vi gikk rundt i De Negen Straatjes, men verken av oss endte opp med å shoppe. Fikk plutselig melding av Volla som sa at hun og Mog allerede var på Oriental City, hvor vi skulle møte de. Så vi gikk dit, og Ale så de før jeg fikk øye på de. Vi bestilte oss en suppe hver (velger alltids wonton fordi det er favoritten min), også en haug med dim sum. Volla fikk oss selvfølgelig til å prøve masse forskjellige ting. Vi hadde spist ferdig, spurt om regningen, også gir Volla meg en liten pose og et kort. Jeg fikk meg en liten ring, som jeg bare blir mer forelsket i. Ale betalte for meg på restauranten, for det var hennes bursdagsgave til meg. Og plutselig så var det som en bursdagsmiddag. Vi sa hadet til Volla og Mog, også dro vi for å kjøpe dessert. Jeg gikk for is mens Ale valgte frozen yoghurt. Skulle finne oss en benk, men ble vandrende i gatene, og plutselig var vi tilbake i Red Light District. Det tok ikke lange tiden før vi begynte å bevege oss mot flyplassen. Jeg var ganske tidlig ute, da Ale skulle på et tidligere fly. Men det gikk veldig fint fordi jeg satt og så på Billy Maier se på Skam-episoder. Det er min favorittunderholdning for tiden. Flyet var dessverre forsinket, noe jeg antar skyldtes tekniske problemer fordi passasjerene på flyet måtte vente i kanskje 45min før de fikk gått av flyet. Problemet med et forsinket fly er at jeg trengte å rekke det siste toget hjem. Flyet kjørte litt raskere for å hente inn litt tid, og det er jo fint. Men så er det jo det at jeg er forkjølet og allerede har økt trykk i hodet. Så det var jo veldig fint at det å kjøre raskere øker trykket ytterligere. Det var som flyturen fra Vietnam til Laos all over igjen. Jeg var imidlertid heldig med at trommehinnen ikke sprakk denne gangen. Men det betyr ikke at du ikke sitter der og har det jævlig vondt uansett. Vi nådde bakken 00.40. Siste toget gikk 00.50, og visste det ble knapt med fly. Men så sier i tillegg kapteinen eller hvem det var, at vi må vente på folk før vi kommer oss av flyet. Så da facepalmet jeg, og jenta ved meg stirret på meg. Måtte vekke pappa, som kom kjørende til flyplassen. Jeg var endelig hjemme klokken to på natta, sovnet kvart på tre kanskje. Også sov jeg i fire timer før jeg skulle på jobb. Det var en litt kjedelig slutt på turen min, men jeg kjenner fortsatt på den intense gleden over livet mitt for tiden. Har hatt det sinnsykt bra den siste tiden, og bare kost meg med fine mennesker. Det føles også litt ut som om jeg har hatt en bursdagsuke, og det er jo veldig koselig. Jeg har brukt dagen på å rydde, fordi at jeg var for sliten i går. Jeg klarte å skifte på sengesett i går da, men det var nok arbeid. Nå fikk jeg sjokolade og Doc' av Monchita, som jeg skal nyte med de fine interiør-bladene jeg fikk at Kiwi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar