tirsdag 15. mars 2022

I've never met nobody like you. Had friends and I've had buddies, it's true. But they don't turn my tummy the way you do

Så var jeg hjemme igjen. Det er lenge siden jeg satt på et fly sist gang, så jeg kjente jeg var ganske spent på hvordan det kom til å bli. Tok til og med meg passet mitt, fordi jeg var usikker på om det hadde blitt noen nye regler. Det var veldig mange som skulle ut og fly på fredag, og som en konsekvens var det veldig lang sikkerhetskø. I og med at alle regler i forbindelse med covid er blitt sløyfet, stod vi alle relativt nært hverandre. Det var også tilnærmet fult på flyet. Så jeg tenkte egentlig av hvis jeg skal få covid igjen, så må det jo være på grunn av dette? Verken Lynx eller Grepper var egentlig hjemme da jeg kom frem. Men tantebarna var hjemme/kom hjem, så vi hang sammen. Det ble en sen middag med take-away med noen sykt gode grillspyd. Lørdag startet med en tur til fotballbanen. Vi, jentene/kvinnene gikk oss en tur rundt et vann like ved banen. Eldste niesen bestemte tempoet, så vi hadde noen perioder med jogging. Tilslutt kom vi tilbake til fotballbanen hvor solen varmet skikkelig. Jeg satt på tribunen og tok meg en snack. Vi forflyttet oss etter hvert til en lekeplass, hvor vi ble i en liten stund. Deretter gikk vi til stallen for å se på konkurranse i hopp(?). Jeg er ikke særlig kjent med konkurranse innen hester, men jeg har hengt i stall med hester i mine yngre dager. Det ble faktisk litt drama med en rytter som falt av hesten, men det gikk heldigvis fint. Guttene dro hjem litt tidligere da de ikke ønsket å se på konkurransen. Vi resterende gikk hjem igjen, og hang litt ute på plattingen. Etter å ha spist litt lunsj bestemte vi oss spontant for å dra ut på en kort tur igjen. Det er skikkelig idyllisk når det er fint vær der jeg vokste opp. Det er liksom bare natur på natur overalt, og det er lett å finne ro i sjela. Vi kunne sikkert ha vært der lenge, men vi skulle innom en lekeplass før vi reiste hjem igjen, og det hadde allerede blitt ganske sent. Vi lekte gjemsel-sisten? Jeg telte og skulle finne alle sammen. Det ble skikkelig spurting på slutten der, og eldste nevøen kommenterte at han ikke hadde noe pust igjen på slutten. Det var en ordentlig svett gjeng som kom hjem igjen. På søndag var det på'n igjen med ny lekeplass og fotballbane. Grepper og Lynx hadde egentlig foreslått å dra til fjells for å stå på ski/snowboard dagen før. Og jeg tenkte vel egentlig at jeg egentlig er en person som er med på det meste, og at det sikkert ville vært morsomt. Men det er også mye styr, så vi endte opp med fotballturnering. Jeg scorte ett mål, så jeg er skikkelig fornøyd med det. Kan ikke huske sist jeg spilte fotball, men shit så sliten jeg ble. Og så imponert jeg ble over yngste nevøen som er fotballspilleren i familien. Det var endelig på tide å se filmen som ungene hadde ønsket å se på sammen med meg. Turning Red er en animasjonsfilm av Pixar, og fy søren for en hit! Jeg elsket filmen, og jeg ble hektet på Nobody Like U av 4*TOWN. Det er en skikkelig jam altså. Jeg er nok kanskje akkurat den seeren filmen er ment for, men jeg må bare anbefale den fordi jeg tror det er ganske mange som kan kjenne seg igjen. Mandag gikk jeg, Lynx og eldste niesen på tur opp fjellet. Det var veldig mye snø, så vi gikk ikke så langt opp. Men jeg kjenner det likevel i leggene i dag. Etter middagen var jeg vel egentlig barnevakt. Eldste nevøen klarer seg selv, men det er de to yngste som trenger tilsyn. Jeg fikk dratt de ut en tur, også forsvant de litt i ulike retninger siden nabolaget er fult av barn. Yngste nevøen oppholdt seg hos naboen, så det var greit, og jeg visste at det var noen voksne der. Så jeg fulgte etter niesen som stod på sparkesykkel med sin bestevenninne. Det ble selvfølgelig et fall, og ikke for min niese som er ganske så forsiktig. Men bestevenninnen hennes minner meg litt om den mellomste niesen min som er uredd for det meste. Hun føyk liksom forbi med sparkesykkelen hennes. I det hun falt var verken jeg eller niesen min egentlig tilstede fordi vi skulle informere nevøen min om hvor vi befant oss. Men vi hørte et krasj og gråt, så da måtte jeg løpe bort. Alle kjenner hverandre i nabolaget, og det er liksom litt sånn kultur for at det plutselig kanskje er en gjeng med unger i hagen din eller huset ditt. Kanskje er det plutselig to ekstra hoder rundt middagsbordet. Jeg synes det er veldig hyggelig, men det gjør jo også at man kan plutselig få ansvar for flere unger. I dette tilfellet var jeg eneste voksen tilstede, så jeg bar på niesens bestevenninne mens niesen tok hånd om sparkesyklene. Heldigvis møtte vi på faren som kunne ta over. Niesen og jeg tok en kort tur innom lekeplassen før vi vendte tilbake til naboen for å hente nevøen. Jeg og Grepper satt og så på TV på kvelden. Jeg hadde satt på et camping-program siden Lynx og Grepper har forelsket seg i camping. Det er et veldig komisk program, for de velger naturligvis ut de mest spesielle karakterene å følge. I dag stod jeg opp tidlig for å kunne si adjø til nevøene som skulle på skolen. Lynx, niesen og jeg reiste til kjøpesenteret hvor vi hang til jeg måtte dra for å rekke bussen til flyplassen. Lynx insisterte på at jeg fant meg en solflekk utenfor flyplassen siden jeg kom til å være nokså tidlig ute. Jeg hørte på henne, og ble derfor sittende på en benk utenfor flyplassen etter å ha sjekket inn og levert inn bagasjen min. Det var egentlig en veldig fin avgjørelse, fordi jeg fikk frisk luft og nyte naturen rundt meg litt til. Flyreisen hjem var eksemplarisk. Kom hjem til togforsinkelser, men toget mitt kom når det skulle komme. Også rakk jeg akkurat bussen hjem. Så jeg føler meg skikkelig heldig. Det har vært en veldig hyggelig tur. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar