And thanks to you I, I can't love right. I get nice guys and villainize them. Read their texts like they're having sex right now. Scared I'll find out that it's true. And if I do, then I blame you for every worst that I assume

Da var det gjort; i går ordnet jeg deksel til den nye telefonen min og bestemte meg derfor å bytte til ny telefon. Den gamle telefonen skal legges i sin eske og legges bort. Jeg beholder den i tilfelle jeg trenger en reservetelefon. Jeg har overført alt av filer osv, og det er skikkelig deilig at selv om jeg har ny telefon, er alt det andre likt. Batteritiden er bedre, skjermen er større, og ting går litt fortere. Det er i hvert fall det jeg har merket mest. Jeg føler meg på en måte som i samme båt som Chris Evans som nylig har byttet fra iPhone 6 til en helt ny telefon. Jeg gikk heldigvis for en iPhone med en "home-button". Føler meg litt som en gammel dame i en litt yngre kropp noen ganger. Men hallo, jeg tenkte jeg skulle finne et litt nøytralt deksel i går, men så falt jeg pladask for et gult deksel. Blir så glad av å se fargen! Jeg har vært litt sinna denne uken. Tenkte kanskje at jeg var premenstruell, men i følge Clue-appen min er det litt tidlig. Så jeg tror at jeg har vært ekstra irritabel fordi jeg har vært veldig sliten. Jeg ble eksempelvis ganske kort over telefonen til en kollega. Var ganske passiv aggressiv, og fikk naturligvis ganske dårlig samvittighet etterpå. Vi snakket om det, jeg unnskyldte meg, og han lo. Det er sånn jeg vet at jeg er skikkelig sliten; jeg har nærmest kjeftet på en kollega som jeg kommer veldig godt overens med. Jaja, sånn er det innimellom. Men jeg har oset litt sånn "don't fuck with me" vibber den siste uken, og det var nesten så jeg tenkte jeg skulle starte dagen med å unnskylde meg på forhånd dersom jeg var bitchy. Heldigvis var det en ganske fin dag i dag i forhold til de siste dagene. Samtidig ble jeg egentlig like sliten på slutten av dagen. Hjernen min slutter å fungere, og det føles litt ut som om jeg skal gi rapport etter min tredje nattevakt. Så ja, kroppen min lengter etter ferie. Nå gjenstår det bare seks vakter igjen, eller sju dersom jeg skal være nøyaktig (skal jobbe dobbelt en dag neste uke). Jeg orker ikke noen flere ekstravakter, for det føles genuint som om jeg er veldig nærme å møte veggen. Og det er en uhyggelig følelse. Ellers har jeg hørt mye på Sabrina Carpenter de siste to døgnene. Hun har et nytt album, og jeg liker egentlig overraskende mange av sangene. Nå skal jeg spise, og deretter kanskje gjøre meg klar til å legge meg. Jeg har fri i morgen, og det blir skikkelig deilig.