Nej, nej, nej! Russetiden er over så ufattelig mye tidligere enn forventet. Kan vi spole tilbake til fredags-kveld? Den nest-siste dagen på Tryvann? Du går rundt i et godt humør sammen med en gjeng med glade mennesker. Dere sier hei, og hilser på hverandre. Uten nødvendigvis å ha en felles venn. Du bare gjør det, fordi du har lyst. Du møter nye mennesker i de ulike ringene. Stereoanlegget i ringene står på fullt, og bena verker etter å ha danset i lang tid. Men dere fortsetter likevel. Dere går tilfeldigvis forbi en random person og high-fiver personen. Du forsøker å få vaktene til å smile, kanskje å danse. Og når de først gjør det, jubler du. Det er kun 2 knappe dager igjen av russetiden. Jeg sitter igjen med tusenvis av russekort, til tross for at det føles ut som om man har delt ut tusenvis. Tiden går så fort, så altfor fort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar