it's just words and they cut deep, but it's our world, it's just us two

Finally ventured out in the world today. That's due to my late-night work yesterday, which led to me staying up until 2 am. I didn't work until then, no, I was done hours ago. However, I am always in need for some "me time" before bed. So I read my choice of fan fiction, and then just didn't want to put my phone down. It's annoying because I'll have to start getting back into a normal circadian rhythm after this exam. Oh well, at least I managed to get mostly everything I wanted today, including some Carmex on tubes. You've no idea how many shops I had to go through before I finally found some. I just have to stop have favourite products, because in the end they always stop selling them. I didn't complete my exam yesterday, there's still a few tweaks to do, including having a look over at my citations. The latter is the only thing I've done today. Didn't even exercise. To be fair, my body has felt a bit off. But it's better now, so I'm going to do a late night edit again. This time I'll hopefully fall asleep before 2 am. It's Halloween, and though I haven't had someone knock on the door in years, I prepared a bit of candy because my brother was adamant that "yes, there have been kids knocking on the door before". Let's just say that I won't be preparing next year, hah. I don't really think we're great celebrators of Halloween in this country-- we're more about the Christmas. Although we do love a bit of a dress-up, really. I had a woman in line before me, and she was buying all of her annual Christmas-things. All of the shops have started stocking decorations, and I was tempted to look at bauballs. I didn't, because I might find some in Rome next week. 

yes I might have lied to you, you wouldn't benefit from knowing of the truth

I'm at my end wits. Since I've written all of the parts of my exam separately, I've spent the whole day piecing it together. Obviously I never wrote it as actual separate parts, they were always supposed to belong together. However, having separate documents entails that you forget to link certain themes, which is what I've been doing today -- writing a few sentences here and there to link them together. To make sure that I don't miss things, I usually print the whole thing, so I can use my pens in different colours. The problem about this method, is that I've no clue about the word count. I've got to put all of my edits on the document on my computer, which is what I'm going to do now. Normally I would've stopped working by now, but I'm so fucking close to being done. And I just needed to be done days ago. Fun or not fun things that's happened the last few days: my computer went completely black during me writing. It was even more shocking than last time, because then I got a bit of a heads up. Luckily I didn't lose anything, but dude, I hope it's not actually gonna be a thing during each exam. It's kinda fine when I've got two weeks, but when I've got three days, it might make me cry. The other thing that happened is a ten-second earthquake. My house is located quite close to the road, so whenever heavy vehicles drives by, the house can shake a tiny bit. Mostly, I can hear the noises of the truck driving. However, there's never been a heavy vehicle driving by at 2 am. And I've never felt the house shake like it did then, and for a moment I imagined our house falling into a deep hole that the earthquake had made. It wasn't nearly that strong, but it was an actual earthquake, and if I remember correctly, it's the first one I've ever experienced. Today I was planning on going to the mall and the grocery store, because I need things like food and face moisturiser. However, because I'm adamant to not leave the house until I'm done with my exam, I'm stuck without any of those things. Well, I've got food, but it's down to a "let's just throw this avocado, egg and some corn and that left-over soup together. It's edible, sure". I'm really looking forward to a proper meal. When I'm not working on my exam, I've been binge-watching everything Jenna Marbles-related. It's strange, because her channel isn't actually my cup of tea, but it's actually a lot of lighthearted content, which is what you need sometimes. 

And all I know is that I want you so. Heavy on my mind, and the feeling grows when you're dancing slow

Åh, tenkte jeg i morges. Jeg skal jo skrive mer etter drøftingsdelen. En av de viktigste delene av oppgaven, faktisk. Jeg husker klart at læreren sa at hvis vi ikke inkluderte dèt, så var det en garantert stryk. Og jeg som trodde jeg kanskje nærmet meg slutten. Også fikk jeg litt panikk, for jeg tenkte kanskje jeg hadde glemt å tenke på antall ord til siste del, men det har jeg heldigvis gjort i oversikten over disposisjonen min. Dessverre har jeg allerede alt for mange ord, selv om jeg faktisk har klart å redusere drøftingsdelen min til å være tre ord i overkant av grensen jeg har beregnet. Jeg har startet på den siste delen, dog jeg tror jeg må reflektere litt over hva jeg ønsker innholdet skal være. Uansett er jeg veldig fornøyd med dagens innsats. Jeg tenkte kanskje at jeg kom til å gi opp, ta fri, for det er faktisk ganske krevende å forsøke å presse så mye informasjon som mulig i minst antall ord. Men det har faktisk gått bra. Det skal sies da, at jeg er veldig klar for å være ferdig. Også hadde det vært ønskelig å få fri fra eksamener i hvertfall tre måneder-- men det får jeg ikke. I det siste har jeg hatt veldig lyst til å ligge i solen og være solbrun igjen, til tross for at jeg helst ikke vil forlate sengen min ever. Det er vel egentlig mer helsefarlig enn helsefremmende å ligge i sola i flere dager etter hverandre, men det gjør virkelig noe for psyken. Er det for tidlig å planlegge sommerferie? 

Verden er full av blikkene alle prøver å kvittes med. Finnes ingen logikk i det. Alle bare skuespiller og ingen husker replikkene

Wednesday night I started reading the travel diary of Lara (from the Indochina trip), and it was such a nice thing, because it's always interesting to see others perspective. Also, even if I was travelling with a group, I wasn't with the other members all of the time. Even Kiwi has other memories than me because we spent time apart too. In the midst of reading, I got a notification saying Niall was doing a live Instagram-thing, so I just clicked on it. Imagine me in my bed-- it's past midnight and I've turned off the lights, and there I am watching Niall sign a few hundreds of his CD's. It was a very little engaging live-thing, and I kept thinking "this is not worth my time". But I still stayed there for half an hour, just wondering if he was sleep deprived due to his dark bags beneath his eyes. In the end, I stopped watching and went back to reading Lara's travel diary. I was sad to finish it, but I went back to watch Niall again because another of those notification popped up, and even though I didn't watch it for that long, I did watch until my phone died. It was around 2 am by then, and it felt a bit like I was deliberately sabotaging myself. I didn't plan on taking a break yesterday, and I even opened my documents. However, I just continued watching video after video, and then it was time for exercise. At least my exercise session was really good. There's just something so satisfying when the sweat starts dripping. I wanted to have an early night, but like the other night, I stayed up past midnight. It took me quite a while before I started on my exam today, but I did eventually. So far it doesn't feel great, it's like I can't put on the paper what I've got in my head. And I keep trying to compare it to my last exam, which doesn't do me any good. Apart from the comfort that I felt really confused back then, but it still went well. Despite feeling like the content wasn't all great, I'm happy that I actually did work today. I was kinda convinced I would completely stop after being productive for days. I'm hoping to finish this "last" part tomorrow, so I can start properly editing all of the parts. That being said, the thought of doing that editing sounds really awful at the moment. I was going to leave the house today, go the the post office and send my sister her birthday card. Even put on some make-up today. But I didn't want to leave the house early when it was cold, and then I knew once I started writing on my exam, I didn't want to take a break if I was productive. And then I haven't even written more than "happy birthday" because apparently I can't remember what to write anymore. I do also think that a part of me refuses to leave the house before I'm done with my exam. So I didn't do all of the things I wanted to do today, but that's fine. Progress isn't always linear, meaning sometimes you fail at things you've previously managed. It's like that song: "one step forward, two steps back". That's how life is. 

don't have direction, I'm just rolling down this road, waiting for you to bring me in from out the cold

Altså, i går la jeg meg i topphumør. Jeg har vært veldig effektiv de siste dagene, og jeg følte jeg virkelig gjorde innsats i treningsøkten. I dag startet jeg på drøftingsdelen, som jeg har gruet meg litt til. Det er jo her alt det reelle arbeidet gjøres. Samtidig er det oftest i denne delen hvor jeg begynner å tvile. Akkurat nå sitter jeg litt på kanten, litt usikker, men jeg vet ikke sikkert før jeg har prøvd meg frem. Det er vel det som gjør det så vanskelig. Denne dagen har definitivt vært mindre produktiv kontra de forrige, men det var kanskje et bevisst valg også. Noe pause må man ha. Om jeg kunne blitt ferdig til fredagen liksom, nei da hadde jeg blitt glad. Men det er liksom ikke målet, ukens mål var jo å bli ferdig med teoridelen. Og den er i boks. Jeg har såpass mye tid på meg at jeg ikke ser behovet for å rushe meg igjennom noe. Slik som det går nå, tror jeg det skal gå bra. Jeg stod opp i dag for å kjøpe billett til Sam Smith, fordi det var forsalg i dag på morgenen. Jeg valgte sitteplass på tribunen, selv om jeg kunne fått sitteplass rett ved scenen. Jeg bare ser for meg at i en såpass stor sal, så blir scenen så høy at du sitter og ser oppover. Også kunne jeg valgt å sitte litt lengre bak da, men det er vel en del som skal stå, og det gidder jeg ikke. Jeg sier det, også skal jeg stå på konserten til Sigrid om tre uker. Men altså, konsensusen er at jeg ikke gidder å stå i mengder hvor jeg vet helt sikkert at det er mange ivrige folk. Mens jeg så på oversikten over konserter jeg skal på i fremtiden, så innså jeg at Harry Styles faktisk har konsert i mars-- to dager før eksamen. Jeg er også ganske sikker på at det blir min vanskeligste eksamen i tillegg, så det er jo fint. Jeg kjøpte jo faktisk billettene før jeg visste noe om skole, så det var jo alltids en risiko at det ikke ville gå som ønsket. Er litt i tvil om hva jeg skal gjøre, men hittil så tror jeg at jeg kommer til å dra likevel. Det er til tross for at Harry er den artisten jeg har minst lyst til å se av de konsertene jeg skal på. Sam Smith er den jeg gleder meg mest til, og jeg krysser fingrene for at det ikke skjer noe denne gangen som gjør at jeg ikke får sett han. Jeg husker fortsatt kalde vintermorgener på vei til praksis, hvor jeg hørte på de få sangene han hadde utgitt. Jeg har hørt på In The Lonely Hour utrolig mange ganger, og det er fortsatt en favoritt. Det er faktisk en drøm å få se han opptre live. Jeg skulle bare ønske han valgte å spille i en mindre sal. Intime konserter dere, de er best. Takknemlig er jeg likevel. Musikk er tross alt noe av det beste jeg vet om i livet, og det er ikke så mange mennesker som får dratt på så mange konserter som jeg. 

You could offer the world, baby. But I'll take this instead

Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med egen innsats i går, selv om jeg helst hadde lyst å gi meg etter å ha lest èn forskningsartikkel. Det er liksom noe med det å gidde å lese igjennom en rekke artikler, når du vet at du kun får bruk for et par av de. Det ligger så mye arbeid i å sette seg inn i et annet språk, og da mener jeg ikke nødvendigvis engelsk, men det typiske "forskningsartikkel" språket. Etter en rekke timer, tror jeg at jeg bestemte meg for to artikler. I denne eksamenen min har vi fått ganske frie tøyler, og annet enn problemstillingen min og programplanen, har jeg ikke noe å gå etter. Jeg følte meg nesten litt lost, for det er alltid mye enklere å følge en liste regler, enn å finne på egne og håpe på at de blir godkjent. For meg virker det ut som om jeg jobber forskjellig for hver gang jeg skal skrive en oppgave, hvilket egentlig er slitsomt. Jeg var faktisk litt bekymret for at jeg ikke ville fylle opp ordgrensen, men så begynte jeg på innledningen og akkurat nå er antall ord 1/3 av den totale ordgrensen. Så jeg satt med notatblokken og disposisjonen min og lo litt hysterisk mens jeg forsøkte å fordele antall ord. "Diabetes? Du får 100 ord. Ja, nei, jo!". Jeg har et dokument for hver del av oppgaven, fordi jeg synes det er mer oversiktlig mens jeg jobber på innholdet. Men det gjør også at jeg ønsker en følelse av at et dokument skal være ferdig før jeg åpner det neste, og slik fungerer det jo ikke. Innledningen er langt fra ferdig, men det irriterer meg at den ligger og skurrer i bakhodet når jeg skal starte på teorien min. Også synes jeg at jeg har for mye pensum, for mange bøker. Går det an? Ja, dersom det er unødvendig å bruke såpass mange bøker. Det gjør alt så rotete for meg. Hodet føles ut som et stort rot i øyeblikket, men jeg skal få startet på teoridelen min, og jeg antar at jeg får ryddet opp litt da. Jeg må si da, at mye av det jeg leser nå, har jeg lest tidligere. Men det er helt merkelig hvor mye annerledes informasjon jeg får med meg, fordi perspektivet mitt har blitt endret. Om to uker står Roma på agendaen, og jeg må innrømme at det føles litt fjernt. Jeg har ikke fått satt meg inn i det, og dessuten var det egentlig en ganske spontan avgjørelse. Reising er veldig fint, men jeg vet også at en av de beste følelsene er å komme hjem til egen seng. Det er nesten litt rart, hvordan det å reise gjør deg mer takknemlig for ditt eget hjem. Akkurat nå kan jeg ikke tenke meg å reise bort, men jeg har ni dager igjen med denne eksamenen. Innen da tror jeg at jeg er akkurat passe gal til å være takknemlig for en reise. Det hadde jo vært fint med litt finere vær, også. 

I will steady your hand when you're losing your grip. Even if I don't understand, you can talk to me

Det er søndag igjen, og rommet er ryddet. I går begynte jeg på et prosjekt, hvor jeg gjorde en del research. Jeg kan ikke si at jeg er overrasket over at jeg finner på å bruke energi på andre ting enn det jeg egentlig skal bruke energi på. I gjengjeld er jeg fornøyd med at i min prokrastinering, har jeg likevel vært produktiv. Og det førte faktisk til at jeg var motivert nok til å dra frem alle bøkene mine. Det skal sies at jeg sjelden klarer å holde fokus på èn ting i en lengre periode. Jeg sitter som regel og bytter på å lese på mobilen, til å se på en video, mens jeg tenker på andre ting. Nå har jeg faktisk startet på innledningen min, selv om jeg ikke akkurat har lest forskning enda. Jeg skumleste noe denne uken, men jeg har ikke valgt forskning ennå. Jeg har likevel et ganske klart bilde om hvordan oppgaven vil bli. Uansett blir innledningen aldri ferdig før jeg blir ferdig med hele oppgaven. Denne eksamenen er ganske lik det jeg er vant til, hvilket jeg tror har påvirket motivasjonen min. Den er ikke så utfordrende slikt sett, så jeg har ikke innstilt meg på å virkelig jobbe. Og er det lov til å si at det er litt demotiverende å få en toppkarakter? Jeg håper at jeg klarer å være såpass effektiv at jeg slipper å faktisk bruke to uker på å tenke på oppgaven. Den gode tingen er at dette blir min siste to-ukers-eksamen på flere måneder nå. Jeg har skrevet ned mine nye mål for neste uke, og gjort en oppsummering av denne uken. Noen uker oppnår jeg målene mine, og klarer å krysse av alle tingene jeg har satt på "to do" listen min, mens andre ganger er det flere ting jeg ikke får til. Men ofte så har jeg gjort mange ting likevel, ting som jeg ikke hadde på "to do" listen min. Å nå målet er ikke alltid poenget, men prosessen.

when you lay there and you're sleeping, hear the patterns of your breathing and I tell you things you've never heard before

I dag burde jeg absolutt jobbe med eksamen. Jeg har omtrent tatt fri fra eksamensrelaterte greier hele uka, så det betyr at jeg trenger å få fart på meg. Samtidig kjenner jeg på meg selv at det ikke går i dag. I stedet har jeg stått opp sent, sett på Miss Marple og dratt fram strikketøy. Å strikke mens jeg ser på krimserier minner meg om Volla, da det stortsett er det hun gjør for å avkoble. Jeg har ikke strikket siden sist vinter, og ikke har jeg utstyr til det heller, annet enn gamle garnnøste. Får se om jeg gidder å ta opp den hobbyen igjen. Prøvde å finne et bilde av det hullete teppet jeg strikket til min avbildede niese, men det viser seg at jeg ikke har det. Jeg burde jo absolutt bruke tid til å lese forskning utenom pensumlitteratur. Det er faktisk ikke så lenge til jeg skal sitte med masteroppgaven, hvilket føles så fjernt ut. Vi hadde en forelesningsdag om etikk i forskning, og det gikk liksom opp for meg hvor reellt det er å ta en master. Jeg skal liksom sitte i ett år (i tillegg til forarbeid første skoleår) med oppgaven, med forskningen min. Men det er for langt frem i fremtiden akkurat nå. I morgen skal jeg egentlig ha fri fra skolearbeid, men dersom jeg føler meg mer klar for det, går dagen antakeligvis til eksamen. Jeg har brukt mange "jeg burde" -setninger, og jeg ønsker å framheve det, fordi det er noe de fleste av oss gjør. Det stilles så store krav til mennesket, idealer vi følger. Det er så mye du skal gjøre, være. Så når du ikke får til å oppnå de kravene du stiller til deg selv som en konsekvens av samfunnets idealer, så fører det til skuffelser og "jeg burde" -tenkning. Jeg prøver å stoppe opp, prøver å være bevisst på det, ta et steg tilbake. Bytter ut "jeg burde" med "jeg vil", hvilket gjør at jeg kan eliminere mange unødvendige handlinger og tanker. Det er vanskelig å ikke leve etter andres forventninger ettersom vi nærmest blir sosialisert til å gjøre akkurat dette. Men det fungerer sjelden i lengden for mennesker. I det siste har jeg tenkt på Bali, og jeg tenker på alle de fantastiske opplevelsene jeg hadde i tråd med Indochina-turen. Det er helt sinnsykt hvor mye jeg har fått ut av de månedene. Snart blir det to år siden turen, men jeg er fortsatt veldig takknemlig for den turen. Den var viktig for meg for å få mot til å bryte fra det å leve etter andres forventninger. I går så jeg og min belieber friend på tv i timevis, telte jeg i etterkant. Vi dro på butikken, "lagde" mat, og spiste, men ellers satt vi i sofaen. Når du blir såpass gammel at du ikke ser venner daglig, så synes jeg det er best å møtes uten særlige aktiviteter. Det skaper en bedre arena for å prate, hvilket jeg synes er utrolig viktig. Gode samtaler er gull verdt. Jeg skal utnytte de siste timene denne dagen til avkobling, også får jeg håpe på en mer produktiv dag i morgen. 

Why would you wanna play someone else? I love you best when you're just yourself

Before bed yesterday, I got an e-mail from Apple, saying Niall's album was available for download. So I spent my last hour before falling asleep, listening to the album. Get a first impression of the studio versions of the songs, as I've already gotten a first impression of all the songs. I already knew I'd prefer the live versions, because I always do. Studio versions are so refined, and supposedly "perfect", whereas live music is more emotional, in my opinion. That being said, Niall has recorded his album in a way that doesn't stray far away from his live music. Listening to Flicker (the song), I get what he's been saying about it being an emotional one. But I also think it's the one song that sounds the most "live". He consciously decided to have it be simple production, which I appreciate. It was especially beautiful to listen to in the comfort of my bed in the dark. I was hugely surprised and impressed the first time I heard his songs, and they're still impressive. I am having a hard time pointing out a song I dislike, though I clearly like some songs less than others. I just usually have at least one song that I don't like at all. I thought it was gonna be On My Own when I first heard the song, because it reminded me too much of Act My Age by One Direction. I honestly went "oh dear," when they started playing the song. The girl to the left of me seemed super excited, whilst the one to the right was calmer. She was also pregnant, so that might have something to do with it. The silliness and the very prominent "irish" sounds of Act My Age has really put me off. Back in 2014, I described the song as "pirate pop". I still cannot believe they chose to put it on an album. It's actually awful. Although On My Own has a very distinct irish sound of it, it's a far cry from Act My Age, but still manages to be fun. I can also relate to the song, and I love this line: "I wake up at midday and marry my bed". I fell in love with Paper Houses when I heard it live, but I think the recording is a bit off, like he's been standing too far from the microphone, which is a shame. I thought I had said my praises for On The Loose on this blog a thousand of times, but I can't actually find any trace. It was an instant favourite when I first heard it, both due to the lyrics and the funk of the song. Going from This Town to Slow Hands, I wasn't expecting the funk of On The Loose, so it was a good surprise. I was nearly gobsmacked when I first heard You and Me, which also has a great funky sound to it. Someone pointed out that his album is pretty much free of misogyny, that it's a very feminist album. I've always loved Slow Hands for having the girl be in control. I haven't got a certain favourite, I find that I keep thinking one song is my favourite, only to hear another and then decide it's my favourite. It goes on like that. The only thing I kinda miss, is the album having a "start" and an "end". As in when you listen to an album and they have an interlude. That being said, not many do those anymore, but I am the kind of person that appreciates that because I like to listen though the whole album chronologically. I like it when it tells a story. I buy CD's for that reason. Nowadays it feels like owning a CD-player is a bit like having a record-player. Yesterday I finally got around to do some exercise, since I skipped on Tuesday. I tried pushing myself a bit further, which is good. I felt it yesterday, and I feel it today. The weather is supposed to be pretty miserable for the foreseeable future, which isn't exactly inspiring and motivating. I'll try my best, though. I did actually sit down with my exam for a bit yesterday. I have to stop by school today, before I do the trek to my belieber friend. I feel a bit like I've borrowed all of the books in the library, and then I'm gonna borrow more? Guys, the library is a place of magic. Sam Smith is coming to Norway next year, funnily in the same week as Harry Styles and Niall Horan. There's no way I'm not going to try to get tickets for Sam. I can still remember how devastated I was when he wasn't coming to the festival as planned back in 2015. If I get tickets, it'll mean that in a span of four days, I'll be going to three concerts. It's hilarious to me. But also, what a week to look forward to. Right, I ought to go get ready now. 

when you're leaving, lord knows I'll be waiting for I cannot refuse you

Her er jakka som omsider ble min i dag. Fikk noe panikk i går, da jeg gikk inn i butikken og spurte ei dame om de hadde jakka. "Nei, den ble utsolgt med en gang," sa hun. Den er utsolgt på nettsiden i tillegg, så jeg ringte til min lokale butikk som sa at de hadde tre stk igjen av min størrelse. Hadde i utgangspunktet tenkt til å dra dit etter kino i går kveld, men filmen varte såpass lenge at jeg ikke rakk det. Jakken gir meg følelse av å være litt bestemor, også litt sånn merkelig heks. Du vet hun ene dama i nabolaget som alle advarer deg om (det har ikke skjedd i mitt nabolag, men sånn hypotetisk da) -- det er slik denne jakka føles for meg. Den er i grunn latterlig, men jeg er forelsket i den likevel. Og dessuten er jo drømmen å bli en sånn glamorøs heks. Jeg sov svært lite natt til tirsdag, så jeg var utrolig trøtt i går. Heldigvis hadde jeg en kort skoledag, hvilket gjorde at jeg fikk tid til å hoppe i dusjen og våkne litt. Dro inn til byen på jakke-jakt, og deretter tok jeg trikken til kinoen. Jeg kjøpte billetter og ventet på Oyster. Det var visst komfort-kino, fant vi ut av da vi gikk inn i den tomme salen. Det var kanskje greit der og da, i og med at vi hadde seter relativt langt foran. For da kunne vi lene oss tilbake i stolene og unngå kink i nakken. Men jeg vil egentlig ikke anbefale det, da jeg synes forskjellen er såpass minimal. Vi så på Kingsman, film nummer to. I følge arkivet mitt på denne bloggen, så jeg den første filmen hos Oyster for to år siden. Da er det ikke så merkelig at vi egentlig ikke husket handlingen i den første filmen. Tenkte ikke at det hadde vært så lenge siden. Jeg likte filmen, men kanskje mest fordi jeg er såpass glad i karakterene. Og da er det snakk om de "slemme" også. Det er interessante karakterer som fremvises på en mer realistisk måte. Den første er selvfølgelig bedre-- sannsynligvis fordi den var noe banebrytende da den kom ut, men jeg synes fortsatt at det var artig å se etterfølgeren. Eneste problemet er at lyden på kino er så sinnsyk høy! Jeg gikk ut av salen med et ganske vondt hode, noe jeg tror var en kombinasjon av den høye lyden og mangel på søvn. Det skal sies at jeg sov som en sten natt til i dag. Jeg har ikke sett Horatio på lenge nå, men i går kveld ble han erstattet av en flue som absolutt ikke ville ut av soverommet mitt. Alberto, som jeg har valgt å kalle han, overnattet på taket mitt. Det var i hvertfall der han satt da jeg slokket lyset. Nå sitter han bare på vinduet mitt og chiller. Hjemmeeksamen starter offisielt i morgen, men jeg kan i utgangspunktet starte i dag fordi jeg har fått godkjent problemstilling. Men jeg tror at jeg skal avvente oppstart til lørdagen. Nå skal jeg gå over forrige eksamen med begrunnelsen jeg har fått. Spennende greier, med andre ord. Slik er da hverdagen som student. Det skal sies at jeg ikke har lest noe pensum denne uken. Og det skyldes ikke at jeg har lest igjennom alt. Nei tvert i mot. I morgen venter siste forelesning før tre uker uten forelesninger. 

All the years spent together, slowly aging on. And I wonder just what's wrong, are you tired?

Dagen har hovedsakelig gått til å være med Sugar og Marble på kjøpesenteret. Dro litt tidligere for å kjøpe ting som vitaminer og sjampo. Sånne ting man lager seg et lite lager på. Også satte vi oss på kafe og pratet, som man gjør. Jeg tok meg en bolle, for det er den tiden før menstruasjonen dukker opp, og jeg har lyst på søtsaker. Det er også den tiden når hormonelle kviser dukker opp, hvilket er grunnen til at jeg kjøpte en krem spesifikt for dette i dag. Sugar og Marble så på meg med identiske blikk; "har du noengang uren hud, da?" lurte de. JA, det har jeg absolutt. Etter å ha sittet i et par timer, så bestemte vi oss for å kikke rundt på senteret. Sugar prøvde på vinterjakke som kostet en haug med penger, Marble så etter hudprodukter, og jentene fant en jakke som jeg prøvde på. Jeg har en tendens til å like ting som er på kanten til å være stygt (og for noen er det stygt) og har litt sånn bestemor-preg. Den er liksom ikke så fin å se på, men veldig fin på i min mening. Kan med hjerte på hånden si at jeg ikke eier noe lignende, og jeg har vel egentlig bestemt meg for at den skal bli min. Sugar sier at den antakeligvis blir lagt ut på salg, men jeg vet ikke om jeg tørr å vente. Men så er det surt om den blir lagt ut på salg og jeg har kjøpt fullpris. Jeg skal i utgangspunktet ikke kjøpe noen flere jakker, men jeg tror at når du virkelig forelsker deg i noe, så er det greit. Søren altså, nå må jeg sikkert tilbake i morgen for å kjøpe den. Det var uansett veldig hyggelig å være med jentene i dag. Til tider kan det gå lange stunder før jeg møter venninnene mine, fordi vi lever travle liv. Det er noe med voksenlivet som gjør det litt vanskeligere å få til tid sammen. Noen ganger glemmer jeg hvor fint det er å være med de, altså hvor stor effekt det har på min opplevelse av velvære (eller sammenheng, dersom vi skal tenke på Antonoskvy). Jeg hadde en litt sær dag i går, og jeg kjente at det var godt med litt venninne-tid i dag. Jeg er alltids takknemlig for vennene mine, for de jeg har rundt meg. Det er en gjeng med fantastiske mennesker som gir så mye glede. Etter treningsøkten i går, så jeg på en Youtuber som jeg nylig har oppdaget. Hun lager hovedsakelig videoblogger, og det er noe med de som gir en så utrolig positiv følelse. Det er liksom litt sånn romantisk, nostalgisk og artig på samme gang. Det var en som kommenterte: "your vlogs remind me of the simple joys of life". Og jeg kjente at ja, det gjorde det for meg også. Vi glemmer ofte å stoppe opp i livet, tar ting for gitt. Jeg prøvde å være mer oppmerksom på dette i dag, mer oppmerksom på omgivelsene mine. Små ting som solskinnet som varmet kroppen til tross for vinden, de vakre høstfargede bladene, at pappa har tendens til å observere det jeg liker å spise og deretter kjøpe det i bolk, skapergleden av å male. Jeg har nemlig brukt litt tid på å være kreativ i kveld, malt det jeg tror blir bursdagskort, samt malerier til veggen min. I morgen blir det skole, og kino med Oyster. Denne uken går til å møte venninner, før jeg blir nødt til å sitte innestengt i to uker med eksamen. 

I wish somebody would've told me that I'd end up so caught up in need of your demons, that I'd be lost without you leading me astray

I went to bed later than expected, and woke up earlier than expected. That being said, I didn't remove myself from bed for hours. Having my sister and her kids over meant I didn't get to indulge in that luxury of just staying in bed. Since I cleaned my bedroom yesterday, I felt a bit off kilter this morning, still do. But I've done a bit of decluttering from a box containing things like old exams and papers related to school. I got rid of a lot, so I'm pleased. I still feel an itch to reorganise a few things,  and a need to be creative, but I'm letting the feeling stew for a bit. It's been dark outside throughout the whole day, really. Some times it's fine, because the dreary weather resonates with whatever I'm feeling that day. Today, however, I really wanted to feel rejuvenated, and the weather has such a great impact on me. I only finished one chapter of the current book off the curriculum yesterday. Too tired to really get into what I was reading yesterday. I'm gonna read the last chapter of the book in a bit. I've only got a few days left until my next exam starts, and I'm kinda dreading it. Two weeks of working solely on my exam is taxing, that's what I learnt from my last exam. I listened to a duet between Jake Bugg and Noah Cyrus this morning, and I felt a bit like I'd fallen off a chair. In a way, it's the perfect description of what I've been feeling today. The thought of thinking about life set off a bit of a panic in me a few hours ago, I've not been doing my regular work-outs for a week due to the visitors, I can't find the right words for my T-friend-- I don't know what it is, but I think I'll feel more on track tomorrow. Forecast says it'll be sunny, which I need. Gonna sort out my life a bit. Also, I'll be seeing Sugar and Marble. Righteo, I'll get on with the reading now, and then I need to get back into the exercise-jig. 

When I'm just about to pass the point of it all, you come ripping all the air from out of my lungs. And now it's so hard to be

Jeg vet ikke, det er alltids en hyggelig overraskelse når denne lille Niall-figuren faller ut av Kinfolk-magasinet. Glemmer liksom at han er gjemt inni der. Jeg rakk aldri å sette alarmen på fredag morgen for å skaffe billett til konserten, fordi jeg fikk plutselig en mail om forhåndssalg på torsdagen. Jeg var selvfølgelig ikke hjemme, og hadde ikke kodebrikken min tilgjengelig. JA jeg har kodebrikke, og jeg har kontantkort på mobilen. Jeg er gammel, la meg. Uansett, jeg endte opp med å ringe mamma for å få henne til å trykke på brikken og lese opp nummeret for meg, mens jeg fant billett via mobilen der jeg satt på kjøpesenteret med tantebarna. Også trengte jeg ikke å tenke på om jeg skulle sitte eller stå, for jeg valgte visst sitteplass uten å se det? Jeg er riktignok veldig fornøyd med det valget. Det har vært et hyggelig besøk, når jeg ser på det i etterkant, men jeg kan innrømme at de ikke trengte å være her lenger. Det har vært nokså travelt! Nevøene har uendelig med energi, og lillesøster er fortsatt ganske mammadalt, men skal også observere alt. Yngste nevøen hadde en turbukse som jeg ble forelsket i. Du vet når du ser et plagg til et lite barn som du skulle ønske fantes i "stor" versjon. Ja, det var den følelsen jeg hadde, og Volla sa seg enig. Vi fant ikke buksen i butikk, men jeg prøvde på en annen lignende i junior. Det viser seg at jeg kan ha på meg junior. Vi har hatt søsken-tid, hvilket er undervurdert. Vi har spilt et spesifikt bordspill, hvilket muligens har erstattet gin n' rummy for oss. Lynx er dårlig taper, Lumba er gjennomtenkt, og begge tar sjanser. Så er det jeg da, som holder meg til det trygge, og som gjør det litt sånn meh. Det skal sies at jeg vant en runde i går, hvilket var tidenes overraskelse. Om vi hadde bodd i nærheten av hverandre alle sammen, så tror jeg det hadde vært gøy å holde spill-kveld en gang hver uke. Neste gang blir vel til jul. Alarmen min gikk tidlig i morges, fordi jeg skulle assistere Lynx og kidsa ned til togstasjonen. Hun hadde ikke kommet seg ned dit alene med både de tre små, samt bagasjen. Konduktøren lurte på hva som var i prampacken (for den var gigantisk), og jeg bare "eh, tror det er understellet til vogna". Vi rakk ikke klemmer, da jeg hadde gått med bagasjen til godsrommet, mens Lynx og co gikk på toget. Vinket hadet, og så på at toget kjørte av gårde. Tok bussen, og gikk hjem i det fine høstværet. Det er mildere i dag, og jeg luftet den nye grønne kåpen min. Musikken i ørene fikk meg til å sette pris på musikk-- det er liksom en så stor gave i livet, som kan løfte humøret på sekunder. Forrige dagen hadde Niall skrevet om Lewis Capaldi på Twitter, og jeg lo litt. Jeg oppdaget Lewis i starten av august, etter å ha hoppet fra video til video på Youtube. Det er ikke så mange sanger han har ute, men de få han har, er virkelig imponerende. Drømmen hadde vært om Niall faktisk fikk med seg han på turne i Europa, men han har jo allerede valgt en supporter. Jeg hørte i hvertfall på den nyeste singelen til Lewis i morges, mens jeg gikk hjem med et smil om munnen. Jeg har ryddet i flere timer, og fy flate så utrolig deilig å bli kvitt hybelkaniner. Jeg er tilbake på mitt eget rom, og alle barnelekene er borte. Mamma hadde lyst til å beholde barnestolen ved spisebordet, fordi hun syntes den fungerte som en behagelig fotstøtte, men jeg gav henne et blikk da hun sa det, og skjønte at det var uaktuelt. Innimellom er jeg sjef. Jeg innså for litt siden, at jeg hadde fått tilbake karakter på eksamen. Det har gått helt i glemmeboka, og jeg valgte å ikke dvele for lenge. Jeg har liksom vært så usikker, altså helt nede på "lurer på om jeg i det hele tatt består". Det er ikke bare meg, fordi det har vært veldig vanskelig å vurdere hvorvidt man har gjort det bra eller ei. Det viser seg at jeg har gjort det veldig bra, men det er vanskelig å glede seg over det når man ikke forstår hvorfor. Har spurt om begrunnelse, og nå har jeg lest igjennom oppgaven min, litt sånn kritisk. "Hva er det jeg har gjort bra?". Jeg er egentlig nødt til å lese i kveld, og forhåpentligvis klarer jeg det. Ellers må jeg faktisk ta litt lesing i morgen. Det bør kanskje gå greit da, siden det føles veldig ut som søndag i dag med rydding og nytt sengesett på senga. Det venter sjokolade på meg i kveld, i hvertfall! 

The piano man is playing some old melody. It don't mean much to anyone while it does to you and me

Problemstillingen er sendt til læreren for godkjenning, og jeg venter på å starte på eksamenen, samtidig som jeg venter på svar for den forrige. Følelsen av å konstant ha eksamen har antakeligvis ikke særlig god effekt for kroppen, men akkurat nå kjennes det greit. Bare veldig trøtt, og gleder meg til å få tilbake mitt eget rom. Det er noe med at mine egne rutiner er ute av spill, og da føles liksom ting litt feil. Alle kvisene jeg hadde forsvant gradvis, noe jeg synes er vanskelig å peke på årsak til. Muligens en blanding av hudpleie og babysikkel i ansiktet (niesen sitt sikkel. Håper og tror at det ikke finnes babysikkel på boks). Jeg er fortsatt usikker på hvordan jeg skal gjøre det med billetter til Niall Horan, altså om jeg skal velge sitte eller ståplass. Jeg er også livredd for å glemme dagen billettene legges ut for salg. Også synes jeg det er så teit at det i det hele tatt er en greie jeg sitter og tenker på. Jeg har lest litt pensum i kveld, dog pensum som jeg synes er lite relevant, og dermed irriterende å lese. Nå er det såpass seint at jeg antakeligvis skal legge meg straks. Skal forsøke å nyte de siste dagene jeg har med tantebarna, til tross for at barneskrik og alt det kjedelige med barn er en greie. Jeg vet ikke helt om det er en god eller dårlig ting at jeg alltids ender opp med å tenke at jeg aldri skal ha barn etter å være i deres selskap i en stund. 

tell me there are things that you regret

Jeg er sikker jeg så ut som en kandidat for "Unge mødre" der jeg gikk nærmest bakfull dagen etter en dobbelvakt med niesen sovende i Emmaljunga-vogna. Det hjalp ikke så mye med joggedressen og hår som burde ha vært vasket. Fikk et par blikk for å si det sånn. Jeg skulle ha jobbet kveldsvakt i dag, men fikk forhandlet meg til fridag ettersom det ble dobbelvakt i går. Det skal sies at det var en fin dag å jobbe dobbelvakt på, dog en 16-timersvakt ikke er til å anbefale. Å sette veneflon i den fjortende timen er liksom litt sånn "seriøst, bør jeg gjøre dette?". Ikke for å nevne at det er seks uker siden jeg var på jobb sist, så da må jeg tenke ekstra lenge. Jeg har i tillegg blitt så vant til å sitte i skolesammenheng, at det plutselig var veldig slitsomt for bena. Jeg sov lenge, og jeg har følt meg bakfull store deler av dagen. Det har ikke vært en typisk søndag for meg, da jeg verken har ryddet eller trent. Trening blir alltid satt bort når jeg har besøk eller er på besøk. Det er liksom så nedprioritert. Jeg har også lest pensum i dag, fordi jeg ikke har fått tid til å gjøre det de forrige dagene. Foruten Monchita, har søskenflokken vært samlet i dag, og vi har spilt bordspill. Lynx er dårlig taper, Volla og Lumba er strategiske, mens jeg bare gjør. Vi hadde en mini bursdagsfeiring for eldste nevøen, og som tradisjon gikk vi i en rekke mens vi sang bursdagssang. Førstemann går med kaken med bursdagslys. Det er slik det foregår i vårt hus i hvertfall. Volla reiste i dag, og selv om det har vært knapt med tid, så var det hyggelig å se henne. Resten blir til neste uke, hvilket blir spennende å se hvordan går. Jeg tok meg tid til å sette meg ned å skrive neste ukens mål, og jeg gjorde hjemmeleksen min. Jeg fikk tross alt en ny oppgave i denne prosessen ved å skrive ned målene mine hver uke. Nyttårsforsettet mitt har vært å være snillere mot meg selv, men det er selvfølgelig et veldig vagt mål. Så jeg fikk konkretisert det, helt ned til en konkret handling: å anerkjenne meg selv ved å dokumentere alt jeg har klart igjennom uken. Det har bare tatt meg ti måneder å komme med et konkret tiltak, men better late than never. Niall har annonsert turne som også inkluderer Norge, og det er selvfølgelig mitt favoritt konsertlokale. Det er faktisk ennå mindre lokale enn det jeg var på i Stockholm. Jeg var riktignok helt forrest, men jeg har tro på at små lokaler er de beste. Jada, da blir det brukt ennå mer penger på denne karen, om jeg får tak i billett, selvfølgelig. Ideelt sett, hadde jeg sittet forrest på galleriet, men det avhenger av at jeg står i kø i laaaang tid, og jeg er dessverre ikke så entusiastisk. Det er liksom unnummererte plasser, hvilket er kjipt for min del, men bra for de som virkelig vil. Men jeg har jo fått sittet på førsterad, så jeg klager ikke. 

I look up at night, planets are moving at the speed of light

Jeg var så sikker på at Lynx, Volla og kidsa skulle komme i dag, men det viser seg å være i morgen i stedet. Har i hvertfall gjort klart det meste av senger, men har ikke støvsugd. Om det hadde vært slik at jeg måtte vært ferdig med å rydde klart til deres ankomst, hadde jeg antakeligvis støvsugd i dag. Jeg må ikke, og da gidder jeg ikke heller. Jeg hadde omtrent en time til overs i går som jeg ønsket å prioritere til lesing, men den gikk til avslapning i stedet. Det var riktignok en litt sånn tung skoledag, og jeg kjente at jeg var ganske utslitt. Jeg kjøpte jo sjokoladeis, men jeg orket ikke å spise det. Jeg var ganske nære å skippe treningsøkt, og jeg endte ikke opp med å fokusere på mage som jeg gjør på tirsdager. I stedet ble det en relativt kort økt med høy intensitet. Du vet, kort, men effektivt. Vi lærte en ny metode på skolen i dag, og vi testet den på hverandre. Jeg fikk faktisk et godt utbytte av det hele, og lærte mer om meg selv. Jeg synes fortsatt at det er overraskende hvor enkelt ting kan bli, dersom man har verktøyene. Det er også deilig å kjenne på at man faktisk lærer om ting som er enkle å praktisere. Ene medstudenten min viste meg gamle eksamensoppgaver til neste emne, og snakket om hvor vanskelig den så ut. "Nå fører du til angst, vet du," sa jeg til ham. Hun som satt ved meg holdt for ørene, mens han lo. Om det er en ting jeg vil si til meg selv og andre, så er det at man skal ta en ting om gangen. Ikke lev i fremtiden. Lumba stoppet faktisk innom i går, og jeg fikk en oppdatering på hvordan det gikk med plantemaskinen han fikk til bursdagen. Han stoppet innom på eget initiativ, hvilket er sjeldent, og jeg syntes det var komisk. "Visste du at Lynx og de skal komme på besøk?" spurte jeg, for jeg tenkte nesten at det var i sammenheng med det. Men neida, det visste han selvfølgelig ikke. Nå har jeg knapt med tid før jeg skal legge meg, men håpet er at jeg skal lese igjennom pensumboka jeg holder på med i løpet av morgendagen før gjengen kommer. Men det er også utrolig usannsynlig at det skjer, så målet mitt er ett kapittel i kveld. Realistiske mål, dere, det er tingen! 

stare them right in the eyes, babe, and give it a go

Ansiktet har fastbestemt at kviser har lov til å flytte inn. Nå er det flere sånne som venter under huden, og bare er vonde ved bevegelser av ansiktet. Tror det kanskje er kostholdet, har så sykt lyst på sjokoladeis (seriøst), også virker det ut som om jeg er sulten kontinuerlig, selv om jeg nettopp har spist? Skal jeg vokse mer liksom? Men så kan det jo være inaktivitet også. Trener like mange ganger i uken, men skolegang gjør at jeg blir sittende veldig mye. Antall skritt er egentlig litt patetisk, må antakeligvis sette inn en fast gåtur i uken. Det kan jo være så banalt som endring i årstid også. Når du begynner å lete etter årsaker til noe, så virker det så uendelig mye. Det er mandag, og jeg har begynt på ny pensumbok nå, fra mitt favoritt forlag denne gangen. Det som kanskje er spesielt i denne utdanningen, er at mye av pensum ikke er faktafokusert. Altså, det er selvfølgelig basert på forskning og fakta, men det er mye drøfting, kanskje litt filosofering. Det fører til at den subjektive stemmen kommer mer frem, jeg får mer anelse av hvem forfatteren er. Og i noen tilfeller, så er det egentlig ganske artig. Jeg lo faktisk, da jeg leste innledningen til denne bestemte boken. Det skal sies at skrivemåten er veldig annerledes enn det jeg er vant til også, det er veldig lite av kortfattede definisjoner. Krever at du må tenke mer, og jeg har tro på at jeg lærer bedre slik. Jeg vet allerede nå at jeg sitter igjen med mer fra denne boken enn den forrige. Det til tross for en rekke ukjente begrep. Pensumet mitt kommer fra en blanding av yrkesgrupper, og det fører jo til at enkelte bøker er mer utenfor mitt felt. Men det er spennende, å jobbe med mennesker krever jo kunnskap fra ulike fagfelt. Vi er jæskla komplekse vesener. Jeg pushet meg til å lese til jeg var halvveis i boka, så jeg er rimelig fornøyd med dagens innsats. Pappa og jeg bar opp babysengen fra kjelleren til andre etasje. Jeg tror at jeg skal rydde klart i morgen, det meste i hvertfall. Så får Lynx bestemme hvordan hun vil ha det når hun og gjengen kommer. Nå skal jeg ha pause i de neste timene før jeg legger meg. Morgendagen er en obligatorisk skoledag. Alle forelesningene denne uken er obligatoriske, fordi jeg har øvelser alle dagene. Selv om jeg hadde en positiv opplevelse med forrige dag med slikt opplegg, betyr ikke at jeg ikke er nervøs for morgendagen. Jeg tror det er unngåelig med litt angst i situasjoner som er ukjente og som trosser komfortsonen. Sånn er det å være menneske. 

in my darkness I remember momma’s words reoccur to me: "surrender to the good lord, and he’ll wipe your slate clean"

Jeg gråt på morgenen i dag, leste en fan fiction som overrasket meg. Noen ganger kjenner jeg trangen til å gråte, men jeg venter på at det skal skje på en naturlig måte, setter ikke det i gang selv. Det er da det føles best, føles mest rensende. Det var en lettelse da det endelig skjedde i dag, og hodet kjennes lettere samtidig som det fortsatt kjennes tungt. Jeg har ryddet som vanlig, heldigvis kjent en ro i kroppen igjen. Jeg så på en sci-fi i går, og det gjør meg alltids så betenksom, og så lenge filmen er i baktankene, så farges livet av den. Det er sjeldent at jeg orker å se på sånne filmer, og den bestemte filmen har ligget på Netflix-lista mi i en stund. Det er vel fordi at jeg påvirkes i så stor grad, mens mine faste romantiske komedier er glemt innen et par timer i etterkant. Jeg må si at jeg har hatt veldig interessante drømmer i det siste, og noe av det som sitter veldig igjen er Ale som er så fascinert av en penn med Mallorca-relatert design i en liten matvarebutikk i en ørkenen et sted. Jeg har nettopp kjøpt meg take-away, og hun lurer på om vi skal sette oss på en restaurant liksom. (Nå er vi tilbake til det virkelige liv) Jeg skubbet Horatio ut av vinduet, der han forsøkte å krype inn. Får litt dårlig samvittighet, og jeg minnes barndommen hvor jeg lagde "hus" til hamstere og andre smågnagere i skolegården. Jeg har skrevet mine mål for neste uke, og jeg har pirket på alle kvisene selv om jeg ikke skal gjøre det. Jeg våknet relativt tidlig fordi jeg har hatt på vekkerklokke. Forsøker å komme meg i rutine igjen, så jeg slipper å være så sliten i hverdagene. Søvnen er fortsatt av dårlig kvalitet, foruten de nettene hvor kroppen er nødt til å ta igjen søvn. Forrige dagen lurte jeg på om jeg skulle begynne å ta naps igjen. Jeg gjorde jo det i en periode, og jeg sov så godt. Det er som yngste nevøen som skulle stoppe med å sove på dagen, men det endte med at han sov mindre om nettene. Kanskje det er sånn med meg også? Jeg leste ferdig første boka i pensumlitteraturen for dette emnet i går kveld, og jeg er så glad. Det var ikke en bok designet for meg, og jeg håper at neste blir langt mer interessant. Det er en del av meg som ønsker å være i forkant, begynne på neste bok, begynne på problemstillingen til neste eksamen nå. Men det er søndag, og jeg skal ha fri. Nå skal jeg spise lunsj og lese en favoritt fan fiction som er den mest terapeutiske fiksjonen jeg har lest.