So tell me when you're gonna let me in. I'm getting tired, and I need somewhere to begin

Helgen var absolutt nødvendig selv om det kjentes ut som om den gikk forbi på et minutt. Jeg forelsket meg i et cover av Somewhere Only We Know (som jeg har brukt uendelig mye tid på å synge på SingStar. Eksisterer det fortsatt?). I helgen sov jeg litt lengre, og jeg fikk endelig ryddet og vasket. Gjorde en litt grundigere vask på soverommet, og jeg la på nytt sengesett. Men du vet det har gått fort, når du er på jobb og begynner å snakke om gårsdagen som om du var på jobb da også. For det føles litt ut som om fredag var i går, men slik er det ikke. Det skal sies at jeg ikke tror jeg har hatt såpass mange dagvakter i strekk, så jeg er kanskje litt mer sliten. I dag var jeg på kurs halve dagen, så jeg kom tilbake på post med nye ting i hodet, så det ble litt rotete. Jeg endte opp med å gå litt overtid igjen, men denne gangen skyldtes det egentlig at jeg tok imot en ny pasient, og brukte såpass lang tid på å dokumentere alt. Det var liksom en som så ganske grei ut, men som hadde ganske mye mer komplekse problemer, og ganske mange nye intervensjoner. Til tross for at jeg så langt har gått overtid de fleste av vaktene mine, så kjenner jeg på at jeg egentlig har det ganske bra. Jeg har det veldig fint med kollegene mine, sommerlegene virker kompetente, og jeg trives med utfordringene arbeidsdagen gir. Det er såklart ganske tidlig inn i sommerturnusen min ennå, og jeg er sikker på at jeg har det ganske annerledes neste uke. Kanskje allerede til helgen, for da har jeg første nattevaktshelg på det som føles ut som årevis. I morgen er det kveldsvakt som venter, og det er litt deilig å få litt variasjon i vaktene igjen. Det var ganske varmt da jeg var ferdig for dagen, og som vanlig blir jeg stående og se igjennom alt som har skjedd på mobilen mens jeg venter på bussen. Fikk plutselig en melding av Oyster, som ba meg se opp. Og der stod hun på den andre siden av veien og ventet på bussen i motsatt retning. Da jeg kom meg hjem, tok jeg på meg passelige klær, og la meg ute i sola. Døste litt av, og kjente meg egentlig mer trøtt da jeg stod opp. Lå ute i omtrent tre kvarter, også gikk jeg inn og tok vitaminene mine. Deretter tok jeg en dusj for å skrubbe av all solkremen. Selv om jeg egentlig kan være våken lenger i kveld, så har jeg veldig lyst til å legge meg. Akkurat nå er livet mitt å sove, spise, gå på do, og dra på jobb. Og det er greit nå, for jeg har helst lyst til å bare glemme at prosjektskissen eksisterer. Jeg er fortsatt nødt til å redigere den noe, sende søknad om å gjennomføre forskningen min, og lese alt pensum jeg har lånt i sommer. I går tok jeg avgjørelsen om å reise på ferie litt senere enn planlagt, bare slik at jeg får tid etter sommerturnus til å sitte med alt som har med masteroppgaven å gjøre. Forhåpentligvis går det ikke for mye utover tidsplanen min. Kanskje jeg angrer om et par måneder, men det får jeg isåfall ta da. Nå tar jeg natta. 

cause you've been running circles 'round my mind, turning me inside out

Ettermiddagens outfit. Mismatched sokker i mine nye birkenstocks i fargen taupe suede. Nå husker jeg faktisk ikke hvordan jeg forelsket meg i akkurat denne fargen, men jeg husker i hvertfall at jeg var ganske så bestemt for å finne de. Det har vært en ganske slitsom uke, og jeg har gått overtid hver dag utenom i dag. Men jeg har klart å legge meg i god tid, jeg har mange fine kolleger, og jeg føler progresjon. Det negative ved at jobb er såpass slitsomt, er at jeg omtrent ikke orker å gjøre noe når jeg først kommer hjem. Om jeg skal oppsummere uka, så har det vært å dra på jobb, dra hjem og spise middag, legge meg mellom 22-22.30, stå opp 5.30, også dra på jobb igjen. Rommet mitt skulle blitt ryddet i starten av uka, siden jeg ikke var hjemme på søndagen før midnatt. Men siden jeg har vært så sliten, så ser det ikke ut på soverommet. Videre har jeg ikke hatt ork til å se på prosjektskissen, som forresten ble godkjent. Og jeg skjønner ikke helt når jeg faktisk skal gidde å se på den heller. Det var veldig hyggelig å møte Ale og Marble i byen, selv om det ikke var ledige plasser på den indiske restauranten, og jeg var ganske sliten. Vi spiste på italiensk restaurant istedet, og tok desserten på Paradis på Tjuvholmen. De har et ganske mye større lokale der, enn andre steder i byen, så det var veldig deilig å sette seg ned der. Vi hadde en liten diskusjon som igrunn tok over hele samtalen, og jeg måtte le innimellom, for det var liksom som å falle tilbake i gamle spor. Jeg og Marble dro hjem i 20-tiden, noe som var viktig for meg slik at jeg kunne opprettholde leggetiden min. Jobb i dag ble omtrent en fastvakt, og egentlig ikke fordi det var mye uroligheter. Men fordi det var såpass mange intervensjoner som skulle gjøres. Listen jeg skrev i dokumentasjonen min har aldri vært såpass lang. Vi tok oss pause litt senere enn ønskelig, men vi fikk heldigvis ro. Kollegaen min skar opp brød til oss, og det var mer ett loff, enn et grovt brød. Men det var like greit for meg, siden jeg sliter såpass mye med å få i meg nok mat disse dager. Jeg bruker veldig lang tid på å tygge og svelge mat, så selv om jeg har satt av relativt lang tid til frokost, så klarer jeg sjelden å spise alt jeg har planlagt å spise. Siden det har vært så travelt på jobb, så blir lunsjen innimellom forkortet, og ofte sitter jeg og tenker at jeg må spise så fort jeg kan, slik at jeg kan gå ut igjen og gjøre ferdig alt som skal gjøres. Jeg håper jo egentlig å beholde den hypotetiske vekten jeg har lagt på meg under studietider, for det har vært en glede å innse at jeg ikke trenger den minste størrelsen, eller at ting i butikker som vanligvis har for store klær for meg, faktisk passer. Etter jobb i dag dro jeg på kjøpesenteret for å kjøpe et par undertrøyer til å ha under jobbuniformen, men det ble til en liten shoppingsrunde, hvor jeg hadde med meg åtte plagg til prøverommet. Det passet veldig dårlig med tanke på at jeg ikke hadde vært på do siden 7-tiden, og i tillegg spist minimalt til lunsj. Plutselig var blodsukkeret på bånn, men jeg hadde funnet det jeg var ute etter. Også fant jeg et skjørt som jeg forelsket meg i da jeg var i Trondheim. Men den gangen (aka forrige helg) orket jeg ikke å prøve på det. Det gjorde jeg ikke denne gangen heller, men det kom med meg hjem. Hadde jeg vært mer klar i hodet, hadde jeg nok dratt for å prøve skjørtet. Istedet gikk jeg til sushi-sjappa, og kjøpte med meg det som føles ut som om en haug med mat. Jeg prøvde på skjørtet hjemme, og det viste seg å være for lite, så i morgen blir jeg nødt til å reise tilbake for å prøve en annen størrelse. Typisk. 

is she the one that I couldn't be for you?

Helgen var veldig fin! Det var en del turbulens på flyet, og det føltes litt ut som å sitte på en karusell. Hun som satt på den andre siden av midtgangen satt klar med en spypose, mens jeg nesten lo. Jeg tok toget for første gang i Trondheim, og det var en utrolig fin togtur inn til sentrum. Mamma og jeg møtte Volla i en parkeringsplass på et kjøpesenter for å legge fra oss sekkene våre i bilen. Deretter gikk vi til min favoritt vietnamesiske restaurant, og jeg fikk spist min favorittrett. De ansatte, eller eierne, kom for å hilse på den nye niesen min. Det begynner å bli et par år siden nå, men da min eldste nevø var baby, spiste vi på denne restauranten. Og en av de ansatte fikk holde ham, og gikk faktisk rundt med han inn på kjøkkenet. Lynx var liksom litt sånn: "hvor er ungen min?". Niesen er faktisk mindre enn jeg hadde forventet. Samtidig tror jeg at det er vanskelig å huske størrelsen på en nyfødt baby. Hun er sykt chill, og sover utrolig mye. Ja, hun skriker naturligvis hvis hun kjenner på sult, og hvis det er noe som plager henne. Men som regel sover hun, og det var faktisk ikke så mange timer vi fikk sett henne våken. Jeg synes egentlig at det er ekkelt å holde nyfødte fordi de er såpass små, men det er nesten så jeg glemmer at jeg har holdt et par babyer i mitt liv hittil. Når jeg først får en baby i armene, så går det litt på automatikk. Hittil har niesen sovnet i armene mine (ja takk, det er greit med babyer når de sovner i armene), gulpet på meg, "smilt" til meg, og sett skeptisk på meg. Gleder meg til å se hvordan personligheten hennes blir. Volla og Mog var akkurat flyttet tilbake til det nyoppussede huset sitt før niesen min kom. Huset er virkelig blitt fint altså. Jeg og Volla deler en forkjærlighet for Kevin McCloud, og har noe lik interiørsmak. Det gjorde jo at omtrent alt falt i smak. De er ikke helt ferdige ennå, så det blir spennende å se sluttproduktet. Kattene var artige som vanlig. De er svært sosiale og prater en del til deg, elsker å stjele kroppsvarme og røyte over hele deg. Nå er det en måke som herjer i hagen til Volla og Mog, og den ene katten er spesielt redd for den. Det er virkelig forståelig, for måken jager faktisk kattene når de er ute. Det er riktignok et artig syn å se katten springe inn døra og skli langs stuegolvet grunnet sin hastighet, for å komme seg vekk fra måken. Forhåpentligvis flytter den måken til et annet sted. Vi spiste middag med foreldrene til Mog, og vi reiste til åpen dag på botanisk hage for å se etter planter på plantesalget. Det var dessverre omtrent utsolgt da vi kom dit, og jeg fikk inntrykk av at trøndere er glade i å stelle hagen sin. Jeg antar at det er en ganske skjør hypotese, men likevel. Flyet hjem ble forsinket, slik at vi var hjemme litt før midnatt. Jeg sovnet kanskje halv ett, og sov i fem timer før alarmen min gikk. Gårsdagen var første dag i sommerturnusen min, og første dag tilbake på jobb på tre måneder. Det er ganske mye nytt, og det er ikke bare bare å sette seg inni det. Jeg følte meg veldig overveldet i går, da jeg innså at det var såpass mye nytt fra dokumentasjonssystem til fast premedikasjon. Jeg var dessuten veldig sliten, så da jeg kom hjem i går, var jeg helt kjørt. Du vet når du er såpass sliten at du føler deg helt tom. Jeg holdt på å duppe av rundt kl. 18.00, og jeg vurderte å legge meg. Satt liksom og filte neglene mens jeg så på en Youtube-video, også plutselig våknet jeg av at hodet falt nedover idet jeg holdt på å sovne. Dette skjedde ganske så mange ganger, før jeg bestemte meg for å ta meg en kroppsdusj for å kvikne litt til. Jeg la meg tidlig nok til at jeg fikk bra med søvn, og det trengte jeg virkelig. Selv om det har vært like travelt i dag på jobb, og jeg faktisk gikk lenger overtid i dag enn i går, så kjennes det ut som en langt mer håndterbar vakt. Det handler jo også om at jeg i større grad kjenner pasientene. Min første uke tilbake på jobb er en ren dagvakts-uke, og det er ganske slitsomt. Men jeg kunne ikke ha hatt noe annet nå som alt er såpass nytt. Ale er back in town, og i morgen skal jeg møte henne og Marble etter jobb. Jeg håper på at jeg slipper overtid i morgen, og at det blir en mer avslappet vakt. Imidlertid er jeg veldig sikker på at håpet mitt ikke går i oppfyllelse.  

Does she make you feel wanted? Is she all you wanted? Cause I wanna know

Hittil har jeg hatt en veldig fin friuke, og jeg synes at jeg har utnyttet den ganske bra. Treningsøkten på mandag gjorde sveisen, og svetten rant. Jeg kjenner godt at jeg ikke har trent på lenge når jeg blir støl dagen etter. Som regel kjenner jeg det ikke før dag to. Tirsdag gjorde jeg de ærendene jeg hadde utsatt på mandagen. I tillegg fikk jeg shoppet litt, til min store glede. Det var veldig etterlengtet, og jeg føler at garderoben er blitt litt mer sommerlig. Jeg har liksom forsøkt å lage meg en liste over plagg jeg synes jeg mangler i garderoben, og deretter shoppe utifra det. Da jeg kom hjem, var Monchita kommet hjem. Hun kom hjem for å legge fra seg alle tingene sine før hun reiser tilbake for en siste eksamen. Det var ganske fint vær på tirsdag, så jeg satte meg ute i sola i ti minutter i og med at jeg visste at været skulle være relativt dårlig resten av uken. Spådommen min angående været er sann. Det er selvfølgelig dårlig vær når jeg har fri. Som nevnt tidligere har jeg egentlig vært ganske inaktiv i nærmest en måned, så jeg kjenner aktiviteten jeg har gjort i etterkant av eksamen og prosjektskissen ganske godt på kroppen. Gårsdagen var jeg litt produktiv ved å gjøre et par obligatoriske e-læringskurs. Det er kanskje ikke akkurat fri, men jeg innså at det kunne hjelpe litt med angsten for å begynne å jobbe igjen. Det er tross alt en stund siden siste vakt, og lenger siden jeg opplever at jeg har jobbet ordentlig. Med ordentlig mener jeg å ha hovedansvar, og bare det å jobbe en uke i strekk slik at man blir kjent med pasientene. Jeg har jo stortsett bare jobbet en vakt her og der. Så når man føler seg litt utrygg på egen kompetanse, er det faktisk beroligende å utføre e-læringskurs. Etter middag bestemte Monchita og jeg oss for å dra til Oyster og Mars. Det var i hovedsak for å gratulere Oyster som offisielt var ferdig med masteren i går. Så vi stoppet innom matbutikken for å kjøpe kake. Siden broderen bor såpass nærme de, så bestemte vi oss for å stoppe innom der også. Han kjøpte vi kokosboller til, og vi dro dit først fordi vi visste at vi antakeligvis ikke kom til å bli der så lenge. Og det stemte. Vi var der lenge nok til at jeg fikk snappet et bilde til resten av søskenflokken som også gjerne skulle vært tilstede. Disse besøkene var spontane, og ikke avtalt. Vi tenkte vi skulle gjøre det litt sånn gammeldags, hvor man bare ringer på døren for å høre om folk er hjemme. Og det var heldigvis alle. Det var ikke før vi var like utenfor inngangsporten til Oyster og Mars at jeg kom på at det er Ramadan. Og der stod jeg med kake liksom, når de skal faste. Heldigvis fastet de ikke igår, så de fikk smakt på kake. Vi ble der ganske mye lenger enn jeg hadde planlagt, for jeg skulle jo egentlig dusje igår. Men vi ble sittende å se på en svært underholdende episode av Hotell Hell mens vi spiste pizza. Det var nesten som om vi skulle spolt tilbake ti år. Vi var hjemme rundt midnatt, og jeg bestemte meg for å ta en dusj. Det skal sies at det kjennes veldig bråkete ut å føne håret halv to på natta. Jeg vil si det at jeg ikke kan klage på søvnkvaliteten min i det siste. Det går som regel opp og ned, men i det siste har det vært veldig bra søvn. Og det er egentlig en fordel med dette mer kjølige været. Jeg ble riktignok vekket av at pappa banket på døra, og deretter kastet penger i ansiktet mitt. I dag har jeg pakket til morgendagen. Denne gangen skal jeg kun ha med ryggsekken min, og det føles litt trangere ut enn vanlig. Imidlertid er det en såpass kort tur, at jeg egentlig ikke trenger noe særlig. Det som tar opp mye plass er vel egentlig kameraet mitt. Etter jeg omsider fant ut hva jeg skulle ha på meg i dagens regnvær (kan jeg ha på min vanlige jakke, eller må jeg ha regnjakke? Skal jeg bare ha på regnavstøtende jakke, eller bør jeg ha med paraply?), reiste jeg inn til byen for å møte kilo-gjengen. Jeg dro litt tidlig for å se etter Birkenstocks i en spesifikk farge. Jeg så etter skoene på tirsdagen, og jeg gikk innom omtrent alle skobutikkene på storsenteret. Men det var ingen som hadde de. Så jeg var egentlig sikker på at jeg ikke ville finne de i dag heller, men jeg fant de i den andre skobutikken jeg var innom. Jeg innså liksom for en stund siden at jeg hadde behov for et par sko som var lyse, og jeg tenkte automatisk tøysko, for det er standarden for meg. Det er også det jeg kanskje føler meg mest komfortabel i. Så jeg har liksom sett litt rundt, og jeg prøvde noen sko som jeg hadde sett for meg kunne bli fine. Men så innså jeg at jeg egentlig ikke har behov for tøysko, men heller mer åpne sko til sommervarme. Jeg har kjøpt et par sandaler de siste årene, men det er sandaler som jeg ikke synes sitter godt nok på foten. Og dermed bruker jeg de egentlig ikke utenfor hagen eller lengre enn bassenget fra hotellrommet. Jeg har et sånt merkelig eksklusjonskriterie for sko: hvis jeg ikke klarer å løpe i de, så bruker jeg de sjeldent. Så nå er jeg faktisk veldig fornøyd med skokjøpet mitt. Apropos løping, så måtte jeg løpe for å rekke toget inn til byen. Det var flere av oss som løp side om side opp trappene, og i det øyeblikket, så kjente jeg at jeg faktisk hadde det veldig moro. Det var en slik merkelig observasjon jeg gjorde for meg selv i det øyeblikket. I dag er første gangen kilo-gjengen har vært samlet siden julebordet i desember. Det er helt utrolig at det faktisk har gått et halvt år, men dette synes jeg er et tegn på at man blir voksen. Vi spiste først et måltid på en slags restaurant. Jeg spiste en burger som tilsynelatende lignet på burgeren jeg har hatt lyst på siden november, men den kunne virkelig ikke måle seg. Vi forflyttet oss etterhvert, og vi fikk et veldig koselig bord på en restaurant, hvor vi kjøpte oss dessert og drikke. Der ble vi sittende i et par timer og pratet om livet. Jeg har jo sett Marble og Sugar forrige uke, men sist jeg så min belieber friend var til babyshoweren i april. Og Kiwi har jeg ikke sett siden desember, så da er det mye å prate om. Det var veldig koselig, og jeg skulle ønske vi kunne gjøre dette oftere. Samtidig så blir det nok ennå koseligere når det er såpass sjeldent vi møtes hele gjengen. Nå føler jeg meg ganske trøtt, så jeg tror jeg skal gjøre meg klar for sengs. Flyet mitt går på formiddagen i morgen, så det er heldigvis ikke grytidlig. Men jeg skal nok ta meg en dusj før jeg reiser, så det blir jo en relativt tidlig morgen uansett. Og jeg har på følelsen av at det blir ganske mye dårligere søvn i helgen og neste uke, så jeg har lyst til å nyte søvnen i minst en natt til. 

I'm tired of staying up all night with you on my mind, still I'm laying here

Sukkulenten min vokser og dør på samme tid. Herregud, nå innså jeg at det samme gjelder meg. Jeg vokser for hver dag, men jeg dør også litt hver dag. Uansett, sukkulenten min ser ut til å vokse veldig i høyden. Jeg er veldig glad for urtevasen den står i, fordi sannsynligheten for å drukne planten blir mindre. Problemet med vasen er at den er litt for liten i omkrets, slik at "bladene" som er helt nederst vokser til det ikke lenger er plass, og deretter visner de. Jeg brukte pinsetten min til å dra ut de visne "bladene" i dag, også har jeg vannet sukkulenten. På fredag kom mamma syklende hjem med to pakker friskis til meg. Uten at jeg hadde sagt ifra, skjønte hun at jeg omsider var ferdig med skole. Det passet helt utmerket, ettersom jeg lå ute i sola, og det var tomt for is i fryseren. Lørdag med Sugar og Marble ble mer heftig enn jeg hadde planlagt. Jeg dro til byen litt tidlig for å kikke i butikkene jeg har hatt lyst til å se i. Problemet var at det var svært varmt, det var lørdag og på et tidspunkt hvor omtrent hele befolkningen befant seg i sentrum. Jeg fant dessverre ingenting jeg falt helt for, og de tingene jeg hadde lyst på, men var usikre på, forlot jeg. Etter mange år med shoppingserfaring, så har jeg jo lært at jeg skal unngå å kjøpe ting jeg er usikker på. Faller likevel i den fallgruven ganske ofte, men på lørdag gikk jeg kun ut èn butikk med et kjøp. Og det var bursdagsgave til Sugar. Jeg møtte Marble på sentralstasjonen, så vi kunne gå til Sørenga sammen. Hun kommenterte at det var E6 på vei dit, for det var så sykt mange mennesker som gikk i den retningen. Vi satte oss på den bestemte restauranten og ventet på Sugar. Jeg satt med fleisen i solskinnet uten solbriller, og det føltes ut som om jeg skulle smelte til en sølepytt. Etter misforståelser fikk jeg endelig bestilt meg en aperol spritz, hvilket er favoritt sommerdrink (og sangria da, men i min erfaring er det svært få som serverer det). Sugar kom gående etterhvert, til vår servitørs lettelse. Vi bestilte flere småretter som vi delte mellom oss. Servitøren måtte rette på antall retter, da vi kanskje overestimerte vår evne til å spise. Det var nok best. Etter en hyggelig middag, dro vi for å kjøpe is. Satte oss ned på et trappetrinn og så ut mot solnedgangen. Sugar hadde sett en slags festival, så vi gikk i den retningen, som viste seg å være en filmfestival. Det virket litt stille, så vi gikk videre til Aker Brygge, hvor vi kjøpte oss en flaske prosecco og nøt den. Vi ble sittende ved en ganske merkelig gruppe mennesker, og hadde samtale med en kar som virket litt sprø, men veldig godhjertet. Vi ble enige om at han var veldig forfriskende. Klokken ble rundt 23, og vi gikk videre i retning et utested som jeg assosierer med avvisning. Det føles ut som om jeg har prøvd å komme meg inn utallige ganger, men i realiteten er det kanskje to ganger. Jeg har alltid vært for ung, så jeg var sikker på at jeg ikke kom inn denne gangen heller. Men det gikk visst helt fint, og det var ikke så lang kø heller. I tillegg var musikken mye bedre enn forventet, og vi fant sittested. Vi startet å spandere runder på hverandre, og det er en veldig fin gest, men i min erfaring betyr det at jeg inntar ganske mye mer alkohol enn jeg normalt gjør. Det er ikke like fint, og det er klart at jeg kjente det på kroppen, da jeg først innså at jeg hadde satt meg på vesken til hun som satt ved siden av meg ved at hun måtte dra den ut. Jeg synes jeg faktisk har blitt dårligere med alkohol etter jeg har blitt eldre, men det har noe med at jeg drikker mindre disse dager-- og da drikker jeg nesten litt ekstra for hver gang jeg faktisk drar ut. Vi danset innimellom, og jeg måtte ta meg en luftepause, for det blir naturligvis ganske varmt når man danser. Jeg lurer veldig på hvordan jeg faktisk ser ut når jeg er såpass beruset og prøver å late som jeg ikke er beruset for vaktene. Jeg fikk i hvertfall komme meg inn igjen, etter at jeg hadde gått meg en tur ut. Måtte først stå og se på at vaktene kastet ut en kar som truet med slagsmål. Det var litt underholdende, for han gav seg virkelig ikke. Vi danset til lysene ble skrudd på, og deretter gikk vi i retning sentralstasjonen. Jeg kjøpte en pølse på Narvesen, leverte den til Sugar, sa hadet til henne, også vinket jeg og Marble til forloveden til Sugar som satt på bussen. Jeg er tydeligvis livredd for å bli tissetrengt på nattbussen etter London 2016, så jeg gikk og forsøkte å tisse under en trapp. Men jeg klarte ikke å slappe av nok, og jeg er ganske sikker på at jeg så noen i en restaurant. Da jeg annonserte til Marble at jeg ikke klarte å tisse, begynte vi å gå til busstoppet. Og da så jeg selvfølgelig et skilt som pekte mot en politistasjon like ved der jeg hadde forsøkt å tisse. Altså, går det an. På bussen hjem kom vi i samtale med ei som hadde vært og badet med en vennegjeng på natta. Hun tilbød oss tomater som hun hadde i en plastikkpose, og vi båndet over å være hønemødre. Jeg hadde fått gnagesår, så det var vondt å gå hjem. Men det var faktisk tre andre som gikk av på busstoppet før jeg gikk av. Men de skulle gå i samme retning som meg. Også stod det tre karer på et annet busstopp vi gikk forbi, så det føltes ut som om det var veldig mange ute klokken 4.23 på morgenen. Jeg sovnet i sju timer, lå i sengen en time til, og deretter tok jeg meg en dusj. Gårsdagen gikk hovedsakelig til avslapning i og med at jeg følte meg litt worse for wear. Jeg skiftet sengesett på sengen, men resten av ryddingen utsatte jeg til i dag. Så det har vært dagens oppgave. Printet ut timeplan for uke 25-31, fordi det er deilig å kunne krysse av hver uke som går av sommerturnusen. Det er ganske deprimerende å se antall vakter jeg er satt opp på, men jeg pleier å tenke på sommerturnus som praksis. Og da går det litt bedre. Jeg har jo gjort dette ganske mange ganger nå, så jeg vet at det går greit. Måtte skrive mine ukentlige mål i dag, siden jeg glemte det i går. Og ukens mål er å kose meg med en friuke. I dag var egentlig planen å gjøre en haug mer ærend, og deretter grillings med klassen. Men det har jo øst ned regn i dag, så jeg orket ikke å gjøre verken. Istedet er jeg fornøyd med all ryddingen og vaskingen jeg har gjort. Nå tror jeg faktisk at jeg skal trene på første gang på over en måned, så det blir bra! 

although a tear may be ever so near, that's the time you must keep on trying

For en uke. Den andre nye verdensborgeren jeg har ventet på ble født på tirsdag, og vi bestilte omsider flybilletter for å besøke min nye niese. Ifølge mamma er hun prikk lik Volla i utseende og væremåte. Hun er visst et matvrak, og jeg kommenterte at hun antakeligvis kommer til å bli like stor som meg som baby. Det er verken en løgn eller underdrivelse at jeg var litt vel stor som baby. Uansett, jeg gleder meg til å dra på besøk. På mandag begynte jeg ikke å redigere oppgaven før halv ett på natta. Jeg måtte avslutte klokken to fordi jeg ikke klarte å se klart lenger, og la meg en halvtime før Volla faktisk dro på sykehuset. Jeg hadde sittet hele dagen og tenkt at "nå må jeg starte" og jeg nektet å legge meg uten å gjøre noe. Og det var bare den kneiken jeg trengte å komme meg over for å virkelig starte. Redigeringsjobben av innholdet var svært omfattende. Jeg begynte å nærme meg to tusen ord over grensen, og heldigvis var det mye jeg kunne kutte og eventuelt reformulere. Det har virkelig gått i å fjerne alt fra flere hundre ord til to ord i de ulike delene av prosjektskissen. Jeg hadde liksom ventet litt til siste liten til å sende veilederen spørsmål angående en ting som jeg antok at jeg slapp å ha med. Men det trengte jeg visst. Når du liksom allerede er sliten og sitter med siste redigering og innser at du er nødt til å legge til noe nytt-- det er veldig nedslående. Det har vært noen intense arbeidsdager, og i går satt jeg og tenkte på hvorvidt jeg har bevegd meg utenfor huset siden søndag. Det var jeg usikker på. Jeg var ganske bestemt for å bli ferdig i går kveld, fordi jeg ikke aktet å stå opp grytidlig for å redigere i dag. Så selv om det føltes ut som om jeg skulle utvikle en hodepine ved bevegelse på hodet, så gjorde jeg meg ferdig og leverte uten at jeg gadd å gjøre en siste finpuss. Og da mener jeg at det antakeligvis er flere skrivefeil og feil setningsoppbygning. Men jeg klarte ikke å bry meg. Sendte mail med prosjektbeskrivelsen, også skrudde jeg av pc'en. Ryddet tilbake alle bøkene i hylla mi, sorterte ut de som jeg skal levere på biblioteket, og de som ikke pleier å være på soverommet mitt. Også satte jeg meg ned og spiste kveldsmat 20.30 mens jeg så på en video av CatCreature på Youtube. Og det var først da jeg innså hvor sliten jeg var, og jeg ble veldig overveldet av alle emosjoner i kroppen. Det kjentes ut som om hver emosjon tok såpass stor plass i brystet at innpustene ble kortere enn utpustene. Rundt 9min og 50sek inn i videoen, er det en acapella-gruppe som gjør et cover av Smile av Nat King Cole, og da kjente jeg at tårene var på vei. Men har du noengang grått mens du spiser? Jeg hadde ikke lyst til det, så jeg snufset litt, og spiste videre med tårevåte øyne. Tok meg min andre friskis for dagen, og satte meg ute i varmen. For det var tross alt fortsatt varmt i 21-tiden. Det jeg ikke hadde innsett etter å ha vært inne på soverommet 24/7 de siste dagene, er at myggen har kommet. Og nå har jeg et myggestikk på haken som bevis. Jeg er veldig stolt at meg selv for de siste ukene. Prosjektbeskrivelsen var faktisk hakket vanskeligere enn antatt, og det var ikke før på slutten at jeg leste om alle regler, programvarer og egentlig alt som forskning innebærer. Det gav meg veldig stor respekt for forskning. Og selv om jeg til tider satt og nistirret på dokumentet mitt i redigeringen og kunne identifisere at noe måtte endres, men ikke klarte å omformulere meg, og helst ville slå noe-- så hadde jeg faktisk øyeblikk hvor jeg nærmest forelsket meg i emnet mitt. På mandag var jeg fast bestemt på at jeg aldri skal ta en master til, og på tirsdag satt jeg og så på en rekke ulike masterutdanninger. Det har vært en sånn rollercoaster, men jeg har klart meg. Har holdt ut ett skoleår med masse utfordringer, så jeg er sykt stolt av meg selv. Og akkurat nå er det så nærme innlevering av prosjektskissen og hjemmeeksamen, at jeg ikke klarer å bry meg om resultat. Hvis jeg får godkjent skissen, så skal jeg starte på søknad til personvern. Med skole har du egentlig aldri fri, men spesielt når man skal utføre en forskning. Da er du egentlig ikke ferdig inntil oppgaven er levert. MEN, det føles ut som om jeg er ferdig, og for nå er jeg ferdig. I morgen skal jeg møte Marble og Sugar, og jeg skal ta meg den drinken jeg nærmest har drømt om de siste ukene. Jeg har rundt en uke fri før jeg starter sommerturnusen min, så den har jeg planlagt å utnytte til det fulle. 

Seen it all in paper dreams. Watched it unfold on the screen, but I never understood

Jeg satt ute i bikinien i går, skyene begynte å bli mørke, og jeg mumlet til meg selv: "kom igjen regn". Og litt etterpå kjente jeg en dråpe falle. "Du kan vel gjøre bedre enn som så," mumlet jeg videre. Jeg hadde fortsatt ett kapittel igjen av boken jeg leste, og jeg fortsatte å lese ferdig mens det begynte å dale ned vanndråper. Magen spente seg i sjokk for hver kalde vanndråpe som traff huden min, og sidene i boka begynte å bli våte. Men regnet var kortvarig, og plutselig tittet sola frem igjennom skyene. Det hadde gledet meg om det plutselig hadde begynt å regne ordentlig, slik at jeg kunne stått og blitt søkkvåt. Skulle uansett dusje, så det hadde ikke gjort meg noe. Men det skulle helst ha skjedd etter jeg var ferdig å lese boka mi da. Istedet ble det sol igjen, så jeg leste meg ferdig og gikk inn for å ta en dusj. Jeg hadde sett på et par videoer på Youtube om sommergarderober, og jeg innså at jeg burde bytte ut resterende av vintergarderoben med min sommergarderobe. Hadde tross alt flere tjukke gensere som jeg begynte å svette av bare jeg rørte de. De fleste av sommerklærne mine er ganske gamle, i og med at det sjeldent er varmt nok til å gå i slike klær i dette landet. Derfor kjøpes det sjeldent nye ting til å legge til i sommergarderoben. Men da jeg prøvde på alle disse klærne, så viste det seg at nesten halvparten var for lite. Jeg har stortsett veid det samme så lenge jeg kan huske, men denne våren og starten på sommeren er antakeligvis min minst aktive. Jeg har ikke akkurat veid meg for å sjekke, men jeg veier mest sannsynligvis det samme. Det er bare at vekten fordeler seg annerledes når man vokser opp. Samtidig så har jeg i den seneste tid bestilt underdeler i en størrelse som tydeligvis ikke passer meg lenger, så det er kanskje på tide at jeg innser at jeg ikke kan gå for den størrelsen lenger. Jeg har beholdt alle deminshortsene mine, selv om de føltes litt trange ut. Tror det hovedsakelig skyldes at jeg vasket de etter fjorårets bruk, og deretter har jeg ikke brukt de etterpå. Og da har jeansmateriale tendens til å føles veldig stivt ut. Så jeg får se. Det var ganske trist å innse at jeg omtrent ikke fikk favoritt-shortsen over mine non-eksisterende hofter. Det positive er at jeg har en ny pose med klær som kan doneres, og garderoben har kvittet seg med flere plagg som ikke brukes. Jeg har jo også egentlig ønsket å legge på meg vekt, så hvis det faktisk stemmer, er det jo fint. Også er det en unnskyldning til å jobbe meg opp en ny sommergarderobe, nå som garderoben egentlig bare ser ut som om jeg har et par sommerlige klær innimellom vintergarderoben. Og ja, jeg er nødt til å slutte å kun gå for svartfargede klær nå som det er sommer. Gårsdagen gikk altfor fort i mine øyne, og selv om jeg har dratt ut alle de relevante pensumbøkene og åpnet mailen med tilbakemelding, så kjenner jeg meg ikke helt klar for å starte. Det skyldes at redigeringen føles ut som en stor jobb, og at det skal såpass mye til for at jeg skal få prosjektskissen godkjent. Jeg er så sikker på at det er noe jeg kommer til å glemme, eller har glemt. Men i går skrev jeg i mine ukentlige mål at jeg skal prøve å være fornøyd med prosjektskissen slik jeg leverer den, fordi det ikke er et ferdigprodukt. Det er jo faktisk utgangspunktet for masteroppgaven, og noe jeg bare kommer til å jobbe videre med. Tilbakemeldingene jeg får virker positive, og jeg må bare redigere litt. Men som sagt, så er jeg ikke så veldig motivert. Og jeg kommer antakeligvis til å kaste bort litt tid før jeg gidder å starte. Det betyr ikke at jeg ikke håper på en produktiv dag, for det gjør jeg! 

There you go, there, I said it. Don't look at me all offended, you played games and it ended

Jeg kan meddele at det å sitte halvnaken på soverommet med gardinene igjen for å ignorere finværet, og for å ikke oversteke mens jeg sitter og prøver å vurdere hvorvidt jeg er nødt til å søke om å gjennomføre forskningen min eller ei, er skikkelig dritt. I dag gjorde jeg ferdig det som teknisk sett er siste del av prosjektskissen. Etikk er svært nødvendig og relevant, men når du sitter og skriver om etikk i omtrent hver eneste skoleoppgave (eksamener og innleveringer), så blir man litt lei. Av den grunn lå jeg i senga og så på videoer av dyr i mange timer før jeg kom meg i gang med prosjektskissen. Nå gjenstår bare å lage sammendrag og redigere. Sistnevnte blir en grusom jobb, for det er mange ganger jeg har tenkt i skriveprosessen: "ja, men det får jeg bare endre på i redigeringen". Jeg har også ett tusen ord for mye, samtidig som jeg vet at jeg er nødt til å legge til et par ord i enkelte avsnitt. Så, ja, dette føles bra ut. NOT. Det er fint at jeg har fri i morgen, og at det egentlig kun gjenstår fire intense dager med å gå igjennom hele greia. I går gjorde jeg en sånn greie, hvor jeg bestilte en bukse som jeg egentlig vet blir for stor for meg, men som jeg har så lyst på uansett. Dessverre var det ingen igjen i min størrelse på nettet, og når jeg ser om det er noen igjen i butikker, så er det svært få som har igjen i min størrelse. Men hvis jeg faktisk forelsker meg i buksa, kan det hende at jeg faktisk reiser rundt for å finne den. Jada. Jeg er egentlig desperat etter å dra å shoppe, vandre rundt i butikker. Men det får vente til 1. jeg har penger, 2. jeg har tid. Det begynte å regne litt i stad, og jeg tror det har tordnet litt. Bitre meg var veldig glad for det. Men jeg er også egentlig veldig glad i regn på en sommerdag. Akkurat nå trenger vi egentlig regn i landet, hvertfall i sør. Ideelt sett hadde det begynt å pøse ned fra mandag til fredagsmorgen. Også kan det bare være sol i rundt en uke, før været daler igjen. Altså, ideelt sett er det best om været bare synkroniserer seg med mine behov. Mens jeg spiste kveldsmat, innså jeg at det er lørdag, og at jeg ikke husker sist jeg spiste sjokolade. Jo, da jeg var og besøkte Lynx og co, men det er faktisk fire uker siden. Nå har jeg lyst på sjokolademousse. Før i tiden pleide de å selge ferdig lys sjokolademousse, og jeg pleide å kjøpe med meg hjem for å ha i kjøleskapet. Du fikk liksom to porsjoner med sjokolademousse som du kunne kose deg med selv, eller dele med en venn. Disse dager finner jeg kun ferdiglaget mørk sjokolademousse. Det skal sies at jeg ikke har smakt den, så kanskje jeg må gi den en sjanse. Men da frister det heller med en boks sjokoladeis. JA TAKK. Nå går resten av kvelden til avslapning, og det er velfortjent. 

Dark skies never scare me. Fallin', I'll be right behind ya

I går gadd jeg ikke å åpne tilbakemeldingen jeg hadde fått, fordi jeg hadde bestemt meg for å starte på metodekapittelet mitt. Det er liksom vanskelig å gå tilbake til noe, når du liksom har bladd om siden allerede. Og slik har det dessverre vært for alle tilbakemeldingene mine hittil, fordi jeg som regel sender en mail i etterkant av å ha skrevet de ulike delene av prosjektskissen. I går, derimot, reiv jeg meg nesten i håret mens jeg forsøkte å forstå vitenskapsfilosofien. Så jeg sendte avgårde en mail til veilederen, og jeg kunne nok ha ryddet litt i mailen, for den var like rotete som hodet mitt var etter en dag med filosofi. Men forskjellen er at jeg sendte spørsmål midt i prosessen av å skrive dette metodekapittelet mitt, og da var det mye enklere å åpne mailen og lese igjennom tilbakemeldingen for å jobbe videre. Jeg sendte et par spørsmål, og litt om tankegangen min for hva jeg skriver om i metoden. Det var liksom ikke et avsnitt som veilederen min kunne se over, slik jeg har gjort de siste gangene. Så det var utrolig deilig å åpne mailen, og lese at utfra det jeg sendte, kunne veilederen min se meg. Hun så arbeidet jeg la i dette, og anerkjente meg for det. Anerkjennelse er utrolig viktig. Spesielt om du klarer å konkretisere anerkjennelsen, slik at det ikke bare blir "du er så flink". Si hva de er flinke til. Det er også viktig med anerkjennelse fra seg selv, men i denne cocoonen jeg sitter i mens jeg skriver, så er dette noe som skal vurderes fra eksterne personer. Så da er det veldig fint med anerkjennelse fra en ekstern person. I tråd med min nostalgiske følelse den siste uken, har jeg gått fra å høre på spillelister fra 2007-2009, en spilleliste med alle sånne Disney artister (Jonas Brothers, Miley Cyrus, etc), og deretter en spilleliste med mine favoritt 1D-sanger. Og nå fant jeg nylig ut at Nick Grimshaw avslutter sin periode som host for Breakfast Show. Den siste i O.G. produksjonsteamet har sin siste dag i dag. Det er så utrolig merkelig for meg, for jeg har egentlig fulgt radioprogrammet siden starten. Det har vært perioder i livet mitt, hvor jeg har stått opp tidlig og hørt på hele showet, og tider hvor jeg bare har hørt tilbake på ulike show. Det føles litt ut som en ny avslutning på en fase i livet mitt. Akkurat i tide til jeg fyller tjuefem, så jeg vet ikke om det betyr at jeg nå er nødt til å være voksen på fulltid, fremfor deltid. NOPE, tror det skal gå lang tid før jeg blir voksen på fulltid, om det i det hele tatt er mulig. Mine merkelige drømmer har bare fortsatt, og i natt drømte jeg atter en gang om å være på en gruppe-reise, og gruppen var splittet i to. Jeg aner ikke hva vi egentlig holdt på med, men mens vi gikk langs en bred elv, bestemte vi oss for å hoppe uti. Men det var ikke vann vi falt nedi. Istedet var det masse insekter som lagde veldig mye lyd. Jeg tror akkurat den delen av drømmen kommer fra da Ken (guiden fra Indochina-turen) fanget et slikt insekt fra et tre og viste oss det. Men i drømmen klarte vi å svømme oss litt lenger bort fra alle insektene, og da var det plutselig vann. Det var liksom som om populasjonen av insektene var samlet på ett sted i elva. Vi klarte å svømme hele veien tilbake til "starten" av elva, og der satt den andre gruppen. Jeg fikk veldig følelse av at det var skikkelig splittelse mellom oss, og at de følte seg veldig mye bedre enn oss. Så det var liksom ikke en så fult så fin drøm. Nå skal jeg sitte inne i finværet, og skrive videre på prosjektskissen. Målet for dagen er å bli ferdig med metoden, slik at jeg kan begynne (og forhåpentligvis bli ferdig) på etikk i morgen. Nå er det bare èn uke igjen til jeg omsider er ferdig med alt (hvis jeg får ting godkjent, naturligvis). Og det er jo litt sånn kjipt at jeg er ferdig også, for det betyr at det neste steget er å komme meg igang. Og det er ganske mye skummelt enn å skrive en prosjektskisse.