I'm too busy to dance, too busy to cry, too busy to die, too busy to see the chance

Jeg er litt irritert på meg selv for at jeg ikke klarer å være så produktiv som jeg ønsker, men så må jeg antakeligvis hakke ned på forventningene til meg selv. Det er jo en endeløs sirkel. Men jeg prøver alltid å regulere målene mine etterhvert som jeg ser hva som er realistisk, og jeg tror jeg bare må satse på at jeg blir ferdig med denne delen jeg jobber med innen lørdag. Skal stille som opponent neste uke, og jeg har antakeligvis fått en e-mail fra medstudenten min, men nå kjenner jeg at jeg ikke orker å logge inn før jeg er ferdig med det jeg jobber med nå. Forventer også en tilbakemelding fra veilederen min i morgen, men en ting om gangen liksom. I morgen skulle jeg i utgangspunktet kanskje henge med ekteparet og være barnepass i en liten stund, men jeg så at jeg faktisk er nødt til å ta den tiden til skolearbeidet. Det gikk litt inn på meg i stad at i dag er siste dag av januar, som egentlig var min personlige deadline til å være ferdig med analysen. I stedet er jeg ganske sikker på at jeg ikke er ferdig før slutten av februar. Kanskje senere hvis jeg er nødt til å gjøre ekstraarbeid. Og det minimerer tiden min til å skrive selve oppgaven min, noe som jeg er 100% sikker på vil ta lenger tid enn jeg forventer og ønsker. Jeg er allerede litt lei materialet mitt, så jeg ser for meg at jeg egentlig er klar til å brenne masteroppgaven min når jeg omsider er ferdig. Det er ganske lenge å jobbe med det prosjekt i et år. Heldigvis har jeg faktisk ikke vært så stresset over tid de siste månedene, og det er nok fordi det er såpass vagt. Jeg jobber med noe stortsett hver dag, som gjør at det er en gradvis prosess. Men når jeg tenker på ett helt års arbeid, og alt som er blitt gjort og skal gjøres, så blir det veldig overveldende. Mens jeg har sett på Love Island, har jeg også sett på et par reklamer. Det er ikke så ofte jeg egentlig ser på tv, så tv-reklamer er liksom en slags raritet. Uansett, har jeg sett reklame for Ole Brumm-filmen, og jeg vet ikke helt om det er nostalgien, men jeg fikk veldig lyst til å se den. Jeg kommer mest sannsynligvis ikke til å se den i nærmeste tid, men en dag kanskje. Jeg var ute og måket en liten sti i stad for å komme meg til et spesifikt sted i hagen. Det gav meg lyst til å lage en sånn labyrint som jeg også hadde lyst til å gjøre ifjor. Kanskje jeg skal tillate meg selv å gjøre det på søndag. What a treat. Har lyst til å bake også. Det er mye jeg har lyst til, men akkurat det skal jeg tillate meg selv til å gjøre. 

Now we're dancing in the club and it's fire when we touch. Do you think about us?

Siden jeg skiftet lyspære synes jeg at lyset på soverommet er utrolig lyst. Når det ikke helt har blitt mørkt ute, men jeg trenger å skru på lyset, så føles det ut som om soverommet blir til et lyshus. Så jeg får sånn refleks om at jeg er nødt til å dra for gardinene. Uansett, jeg har klart å være litt strengere mot meg selv, og jeg opplever meg selv som mer kontrollert i dag i forhold til mandag og kanskje gårsdagen. Jeg er fortsatt irritert på veileder, og det er mange ting som surrer i hodet, men jeg har på en måte tatt et par avgjørelser. Trening er noe jeg egentlig tenkte jeg skulle komme meg tilbake til denne uken, men jeg klarer ikke å ha det som prioritet samtidig som at jeg skal bli ferdig med analysen min nå. Så når jeg har fjernet det presset fra meg selv, blir det i det minste en mindre ting som trenger å surre rundt i hodet. I dag har jeg sett på Love Island som en belønning, og det fungerer egentlig veldig bra. Blir langt mye mindre trash-tv, men jeg får noe til å se frem til. Dessuten er jeg glad for at jeg forlenget den perioden jeg ser på serien, for jeg tror det vil være med på å motstå fristelsen om å se på de andre sesongene. Også vil jeg egentlig ikke bli ferdig med serien heller, for det føles ut som om å innse at du kun har et kapittel igjen av en spennende chick-lit. På en merkelig måte tror jeg at jeg er mer produktiv på denne måten, og jeg har jo lagd en slags game-plan. Et annet problem som gjorde starten av denne uken negativ for meg, er at jeg ikke har hatt en ordentlig leggetid. Så på mandag la jeg meg klokken to på natta. Men nå har jeg begynt å skjerpe meg igjen, og tvinger meg til å stå opp tidlig slik at jeg får den trøtthetsfølelsen. I slutten av desember prøvde jeg en ny øyekrem som var bad news for meg. Så jeg tok en pause, og kjøpte heller en jeg har brukt fra Elizabeth Arden som har fungert for mine øyne. Da bestemte jeg meg også for å kjøpe et gavesett fra samme merke fordi jeg hadde svært lyst til å prøve den kjente "eight hour cream". Må innrømme at jeg synes den føles litt som å ta på vaselin. Og den lukter egentlig litt sånn medisinsk salve, så jeg er ikke så imponert. Håndkremen lukter mindre medisinsk salve, og den er avkjølende og trekker inn fort. Så den liker jeg. Også er det ansikt- og kroppsoljen, som jeg hittil kun har brukt på kropp fremfor ansikt. Det er så merkelig at jeg ikke har tenkt på kroppsolje før, men jeg tror at mine fordommer har vært at det er klissete og trekker ikke inn. Men da har jeg faktisk tatt feil. Det skal sies at det kanskje ville ha stemt på sommeren, men nå som det faktisk er ordentlig vinter, så tror jeg at kroppen hadde godt av olje. Nå skal jeg faktisk ta på meg en ansiktsmaske fordi jeg kjenner at ansiktet antakeligvis kunne ha godt av det. Også er det jo veldig avslappende også. Jeg skal også tillate meg selv til å se en siste episode av LI, og jeg må virkelig si at jeg har forelsket meg i Camilla. For en fantastisk og grasiøs kvinne som bare fortjener alt godt. Hun er desidert for god for tv-programmet, og jeg skjønner ikke helt hva hun gjør der. Men det er en grunn til at folket elsket henne. Avbildet er poesi fra Nikita Gill, og jeg vet ikke hva du synes, men en av de mest beundringsverdige synene er når mennesker som tilsynelatende ligger nede likevel greier å reise seg opp. Og når du tenker på det, er det noe som mennesker gjør hver dag. Jeg kjenner at det minte meg om temaet for oppgaven min, og merkelig nok Camilla fra Love Island. 

There's nothing that I wouldn't do. Go to the ends of this earth for you to make you feel my love

Jeg har gjort en veldig dum ting, og det er at jeg har startet å se på Love Island igjen. Den britiske versjonen så klart, og fra 2017. Klarte ikke å dy meg, og når jeg først har startet en serie, klarer jeg omtrent ikke å stoppe. Sa det til Volla over facetime i dag, og hun kunne nesten ha facepalmet med den reaksjonen hun hadde. Hun vet ganske godt at jeg ikke akkurat har verdens tid til å bli ferdig med oppgaven min, så det var en svært unødvendig avgjørelse å begynne å se på en tv-serie som jeg vet at jeg ikke klarer å slutte å se på. Nevnte ovenfor Volla at det var tre sesonger jeg ikke hadde sett før, og da satte hun omtrent ned foten. Og ja, jeg innså jo det selv at jeg absolutt ikke kan se på såpass mange sesonger og samtidig bli ferdig. Men grunnene til at jeg har valgt å prokrastinere, er grunnet at jeg synes analyse er veldig utfordrende. Litteraturen sier omtrent at du skal tvile på alt du tror selv. Og det gjør det veldig vanskelig for meg å finne ut hvor jeg skal starte. I tillegg fikk jeg tilbakemelding av veilederen om at hun synes jeg bør gjøre det ekstra arbeidet jeg egentlig har lyst til å unngå. Jeg har nok vist motvilje, og hun viser kun pågang. Det er veldig frustrerende, og jeg kjenner at den følelsen er vedvarende. Jeg er ganske sikker på at det er PMS som er skyldig, men den kunnskapen nullstiller ikke emosjonene. Så ja, jeg drukner frustrasjonene i trash-tv, og blir heller frustrert over ulike "karakterer" i serien fremfor veilederen min, oppgaven og livet generelt. Og vet du hva? Jeg hadde ikke trodd det, men jeg har blitt like engasjert i disse "karakterene" som jeg ble med fjorårets deltakere. Om ikke mer, faktisk. Det var minus seksten i dag morges, så jeg dro frem dunjakka for første gang denne vinteren og pakket på meg skjerf, lue og votter før jeg forlot huset. Skulle nemlig kjøpe to hyller for Volla, og da kjørte heldigvis pappa meg ned til butikken slik at han kunne kjøre de hjem igjen. Mellom Volla og Lynx har jeg nå har kjøpt to barnevogner, to vognposer, og to hyller på deres vegne. Da jeg åpnet bildøra, klarte jeg å slå den i leggen. Så nå har jeg en kul på leggen som antakeligvis blir blå om noen dager. Det er i det minste en av de blåkulene jeg vet hvorfor eksisterer, fremfor de som bare plutselig dukker opp på kroppen, og jeg ikke husker årsaken til. Vi dro på matbutikken etter møbelforretningen i dag, så nå slipper jeg å dra i morgen som egentlig var planen min. Selv om jeg har sett på Love Island i dag, har jeg også jobbet med analysen. Og jeg tror jeg har bestemt meg for å bare gå med det jeg tror, også får jeg heller utfordre det jeg tror etter at jeg har skrevet det ned. For ellers tror jeg at det vil ta meg evigheter. Og ja, jeg er egentlig en person som går for kvalitet fremfor kvantitet, men akkurat nå tror jeg at jeg er nødt til å prøve meg på noe i midten. Nå må jeg bare virkelig komme meg skikkelig inni analysen og bare "bo" der litt. Synke ned i dokumentet mitt og glemme omverdenen. Bare jeg, pc'n og morgenkåpen. 

You clinged my body like you wanted it forever. What a lie, what a lie, what a lie

Enda en søndag, og jeg har brukt store deler av dagen på å rydde. Våknet tidligere enn antatt, bare helt av meg selv. Det er vel egentlig positivt, fordi jeg følte meg ihvertfall uthvilt. Jeg har skiftet sengesett, også har jeg gjort litt sånn dybde-rengjøring. Og da mener jeg at jeg har dratt ut ting fra skuffer for å støvsuge selve skuffene. Også har jeg dratt ut alle bøkene mine fra boksen de bor i disse dager, og støvsugd i boksen. Det var en liten unnskyldning til å også sitte og lese litt igjennom flere av bøkene mine da. Har også vannet sukkulenten min som den siste uken mistet flere "blader", noe som jeg er usikker på om skyldes endring av omgivelser eller at et av tantebarna mine har bestemt seg for å plukke av noen av bladene. Jeg måtte nemlig forflytte sukkulenten ned til stua til et område med mindre lys, da jeg viste planten til yngste nevøen som skulle sove på soverommet mitt sammen med sin storebror. "Den bare fortsetter å vokse og vokse," tror jeg at jeg sa. Og han med sin aktive fantasi, svarte "til en dinosaur? Du må ta den bort" med antydninger til frykt i ansiktet sitt. Jeg måtte le litt for meg selv, men jeg fulgte ordrene. Nå er planten tilbake på soverommet mitt, og dog den hadde et visnet "blad" i dag, tror jeg at den overlever. Gårsdagen brukte jeg faktisk på å gjøre meg ferdig med å fylle ut skjemaet som jeg har jobbet med. Innså at det var en rad som jeg kunne fylle ut i tilfelle veilederen min ville påpeke at jeg måtte gjøre det. Jeg gjorde dette samtidig som at jeg så på Love Island klipp. Det føles nå ut som om jeg har sett hele Love Island UK sesong 2017 og Love Island AUS 2018 bare ved å se på Youtube-klipp. Den australske versjonen virker hakket mer dramatisk, i at det er flere nesten-slåsskamper. Tror ikke jeg hadde orket å faktisk se på serien, men når det er sagt så er det visst Eoghan McDermott som er voice-over, og det skjønte jeg ikke før det hadde gått litt tid og jeg innså at personen som pratet ikke var australsk. Men jeg synes han absolutt har klart å få til den viben som UK-versjonen har hatt suksess med. I tillegg til skolearbeid og reality-tv, bestilte jeg meg hjem en kjole og en kåpe. Det er mitt andre forsøk på å finne drømmekåpen. Jeg hadde omtrent gitt opp letingen nå, og hadde veldig lyst til å bare kjøpe en grå-farget kåpe fra januarsalget. For jeg er også ute etter en grå kåpe. Men jeg er hakket for kresen, for hvis den er fin nok, har den ikke nok ullprosent. Og det er viktig for meg, for jeg vil jo helst holde varmen. Jeg har bestilt fra Mango denne gangen også, og forhåpentligvis går det bedre. Har riktignok lave forventninger, både til kåpen og den eventuelle returprosessen. Sistnevnte tok jo omtrent to måneder forrige gang? Det er finale i håndball-VM, og jeg har faktisk fulgt med på VM i år grunnet at Volla plutselig hadde lyst til å se på det mens hun var på besøk. Men etter hun reiste, har jeg ikke sett på kampene. Det overrasket meg faktisk at vi slo Tyskland og kom oss til finalen, men det overrasker meg ikke å se hvordan det står til med lagene i skrivende stund. Danmark har vært imponerende igjennom hele turneringen, og om de vinner i kveld, har de vel gått ubeseiret igjennom turneringen. Og det er faktisk veldig imponerende i mine øyne. Nå skal jeg kle på meg og gå ut å måke, for det har snødd overraskende mye i dag. Og deretter skal jeg gjøre den treningsøkten jeg skippet på fredag.

It's pretty clear that I'm not over you. I'm still thinking 'bout the things you do, so I don't want to be alone tonight

Etter besøket dro, gjorde jeg en liten decluttering i skapet. Enkelte ganger virker det som om jeg har endeløse gjenstander å kaste eller donere, men jeg har tendens til å beholde ting jeg tror kan bli nødvendig i fremtiden. Som regel blir de aldri nødvendig, som f.eks. utstyr jeg har fått i løpet at bachelorutdanningen min. Trenger ikke å ha et fatle og diverse bandasjeutstyr i skapet just in case. Trenger heller ikke å beholde treningsutstyr som jeg har brukt to ganger siden jeg først fikk de. Også gikk jeg igjennom to fulle poser med diverse garn som Volla har etterlatt seg de siste årene. Det er ganske mye som er helt ubrukt, og det virker helt unødvendig å kaste det. Det blir naturligvis en donasjon, men det hadde vært fint å kunne gi det bort til noen som faktisk har behov for det. Onsdagen var utrolig avslappende. Hadde på en fuktighetsgivende ansiktsmaske som skal skylles av. Jeg ventet litt med å skylle av fordi jeg filte neglene mine, og det var faktisk utrolig deilig å skylle av ansiktsmasken da jeg gjorde det. I går var jeg en tur på skolebiblioteket for å levere bøker, men jeg ble også en stund for å se igjennom i hyllene, og endte opp med å låne en ny bok. Gikk også til butikken for å handle før jeg tok bussen hjem. Tok oppvasken og brettet klærne som jeg hadde hengt til vask tidligere i uken. Deretter brukte jeg timer på å prokrastinere, som helst skulle ha vært brukt til å fylle ut et skjema. Så det må gjøres i dag. I og med at jeg har tillat meg selv til å bruke tid med familien de siste to ukene, så har jeg mistet relativt mye tid til oppgaven min. Så det gjør at jeg ligger bak tidsskjemaet mitt og antakeligvis blir nødt til å være litt mer stresset under resten av prosessen. Jeg håper bare at det ikke kommer noen flere overraskelser. Åh shit, da kom jeg akkurat på at jeg faktisk har mer arbeid å gjøre som ikke omhandler mitt eget prosjekt. Jada, og det kunne ikke vært på et bedre tidspunkt heller, not. Akkurat nå sitter jeg og ser på Love Island UK videoklipp, ikke fra fjorårets, men året før. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hvorfor jeg liker tv-programmet såpass, annet enn at det er underholdende uten at det er drama som overstrider det jeg er komfortabel med. Det er ikke nødvendigvis et veldig konkurransepreget show; ja, man kan vinne masse penger, men det er som regel ingen som er ordentlig hevngjerrige eller uhyggelige. Liker kun hyggelige ting jeg, med lite til litt drama. Nå skal jeg ta meg litt lunsj, også skal jeg dedikere dagen til å bli ferdig med det hersens skjemaet og deretter gjøre en liten treningsøkt for å komme meg tilbake til treningsrutinen. Det har tross alt vært over en måned siden siste økt, så jeg forventer at jeg må ta en del pauser. 

ask me to out dinner on Friday night, I can't go, I got too much to do

Herregud, de siste ti dagene har vært langt mer eventfulle enn det jeg er vant til. Stod opp klokken 7.15 i dag for å si farvel til Volla og niesen, også la jeg meg igjen og sovnet til klokken var 12. Det er vel første dagen jeg da har "sovet ut", og det hadde jeg virkelig behov for. Jeg har som tidligere nevnt hatt besøk av alle tantebarna mine og storesøstrene mine. Det er koselig, men utrolig travelt i og med at det har vært veldig kaldt ute, slik at vi hovedsakelig har vært inne. I tillegg er det så utrolig mye energi i disse "små", at jeg blir helt utslitt. I går passet jeg på niesen på sju måneder i to timer mens Volla lærte å lage noen spesifikke boller av mamma. Og bare det å mate henne og passe på at hun ikke falt overalt der hun drev og klatret var nesten umulig. Hun har det for travelt for å spise, som Volla pleier å si. Skal heller se rundt på alt og andre, og følge med på alle lyder. Også er hun flink til å gni hendene i ansiktet når hun har mat rundt munnen. Øver mye på å stå for dagen også, så hun skal helst stå og holde seg i glassbordet, en av spisestolene, sofaen eller tv-benken. Men det skal ikke så mye til for at hun mister balansen og faller, så man må som regel følge med hele tiden. Også har du gutta boys som jeg mistenker elsker å krangle med hverandre bare fordi. Jeg og eldste nevøen dro på kjøpesenteret alene, noe jeg tror var fint for brødrene å være litt separert. Det er tross alt lik alderforskjell mellom de to og jeg og Monchita. Så jeg har erfaring med hvor frustrerende det kan føles å måtte dele alt og bestandig ha med et yngre søsken på alt jeg gjør. Det har også vært en eventfull uke fordi at vi fikk vite at broderen har fått seg kjæreste, og vi fikk møte henne. Det skal sies at det egentlig ikke var planlagt et møte med hele gjengen, men det misforstod Volla. Så da har hun ihvertfall fått møtt mesteparten av familien. Ellers besøkte vi grandtanta mi, og jeg satt der i førtifem minutt uten å forstå mesteparten av samtalene grunnet at de foregikk på kinesisk. Ja, også skjedde det en trafikkulykke utenfor huset mitt forrige uke. Satt egentlig på soverommet da jeg plutselig så ene strømledningen fra strømstolpen begynte å gnistre. Også så det ut som om strømstolpen var i ferd med å falle over. Jeg tror den kanskje akkurat ikke rekker bort til soveromsvinduet, men har helst ikke lyst til å teste den teorien. Innså at det antakeligvis var noen som hadde krasjet i en strømstolpe, så jeg gikk ut i gangen for å se igjennom de andre vinduene. Og da så jeg en buss som stod i gjerdet til naboen og hadde kjørt på en stolpe. Kunne heldigvis se bevegelse inni bussen, men det var likevel et sjokk, så jeg måtte google nødnummeret til politiet, og endte opp med å gå ut til bussen iført morgenkåpen min. Det gikk heldigvis bra med bussjåføren og jeg trengte ikke å gjøre noe som helst, annet enn at jeg snakket med politi, ambulanse og brannvesen på samme tid. Volla hadde dratt inn til byen den dagen, slik at jeg fikk tid til å jobbe med skolearbeid, men jeg ble så fokusert på hele ulykken ettersom at bussen ikke kunne flyttes umiddelbart. Så jeg fulgte vel egentlig med på hele prosessen med arbeidet etter at krasjet hadde skjedd. Men jeg klarte likevel å gjøre mye skolearbeid. I dag har jeg fokusert på å rydde "bort" besøket både fysisk og mentalt, og deretter satt meg inn i mitt eget liv igjen. Åpnet e-mailer, fornyet boklån, sjekket bankkonto, sendt sms til sjefen, og sånne ting. Har ikke gjort noe som helst skolearbeid i dag, fordi jeg har tillatt meg selv å bruke dagen til å bare komme meg tilbake til egne rutiner. Og det er jeg veldig fornøyd med. Nå skal jeg lese litt fan fiction, og deretter hoppe i dusjen og vaske av alt babyspytt og gulp. Kanskje jeg til og med skal shave bena. Åh, den følelsen av å legge seg i sengen med nybarberte ben er fantastico. 

How have you been so far? I woke up and I still know who you are

Begynte plutselig å hoste, og det minnet om en tørrhoste. Jeg hater å hoste, det er så irriterende og kan vare i det som føles ut som evigheter. Av denne grunn har jeg alltid litt Doc trippel effekt i skuffen, just in case. Håper og tror at det bare var noe som satte seg i halsen som førte til en midlertidig hoste. Nå har omtrent hele familien vært forkjølet, da man har smittet hverandre under julefeiringen. Tror jeg har klart meg hittil, men kanskje jeg har feil. I går var jeg på det som føltes ut som en platonisk date med min belieber friend, der vi sa farvel ved en bro og vi kikket tilbake på hverandre mens vi gikk hver vår vei. Etter å ha ryddet og vasket på formiddagen, gjorde jeg meg klar for å reise til ekteparet. Hang med ekteparet, pusen og kid'en. Vi så halvveis på skiskyting, mens kid'en bevegde seg så mye han klarer. Det er artig det, å se hvor mye energi de genererer når de er såpass "små". Er sikker på at han kunne generert strøm til en lyspære en stund. Det kunne jeg trengt nå, siden lyspæren i taklampa på soverommet har sloknet. Darren matet kid'en mens min belieber friend skiftet klær, også var vi egentlig på vei til bussen. Hadde til og med litt hastverk, og det passer dårlig når det er glatt ute. Men vi rakk det akkurat, og var på restauranten litt tidlig. Etter vi var ferdig å spise, dro vi videre på det jeg i hodet mitt tenker på min belieber friend's stamsted for å spise ostekake. Jeg fikk meg et glass rødvin fra Toscana, mens min belieber friend gikk for cafe latte. Trodde egentlig at hun hadde espresso, og inni meg tenkte jeg nok; jepp, trøtte foreldre + kaffe = sant. Det viste seg at hun absolutt ikke hadde espresso, og om du var kaffe-kjenner, hadde du sett det. Men ikke jeg, som er helt grønn på kaffe. Det var veldig hyggelig å møte min belieber friend igjen, selv om vi sist så hverandre til julebordet i desember. Men sist vi var sammen alene, var nok i oktober. Hun har fått kid, og jeg har druknet i masteroppgaven min. Det er tidskrevende greier, men det er ikke slik at jeg fullstendig opptatt. Jeg er ikke så nærme innleveringsfristen at jeg ikke har tid til å ta meg et par timer fri. Det er ofte jeg faktisk tenker på at jeg ikke har sett en person på lenge, og at jeg bør ta kontakt. Men så blir det i seg selv nesten en slags handling, som når jeg svarer på en tekstmelding i hodet men aldri fysisk. Og det kan pågå lenge før jeg faktisk gjør noe med det, men når jeg først bestemmer meg for å være sosial, har jeg tendens til å være med så mange mennesker som mulig på kort tid. Nå får jeg dårlig samvittighet bare av å tenke på det. Samvittigheten ass, den styrer livet mitt i veldig stor grad. Uansett var det min belieber friend som tok kontakt denne gang, og det var nok veldig lurt. For ellers vet jeg ikke om jeg hadde initiert kontakt før etter januar i hvertfall. Etter vi hadde spist ferdig desserten vår og betalt for regningen, kledde vi på oss og gikk ut i kulden. Det var heldigvis ikke like kaldt som det hadde vært på formiddagen, også var det veldig spesiell atmosfære. Jeg tror det kun er på en søndagskveld på vinteren at Tjuvholmen kan være helt stille. Og med de gjenværende julelysende, så var det veldig vakkert. Etter vi hadde sagt farvel, bestemte jeg meg for å høre på Tom Rosenthal mens jeg gikk til togstasjonen. Det var liksom mer aktivitet og lyd langs Aker Brygge, men det var uansett utrolig fint å gå der og høre på musikk som er beroligende for sjela. Z-Sides er det siste albumet til Tom, derav mange av sangene er akustiske versjoner av mine favoritter. Sangene hans får meg til å slappe av, puste litt enklere. Og mens jeg gikk ned langs Aker Brygge tenkte jeg egentlig bare på hvor glad jeg var akkurat da. Peaceful og content, er ordene jeg ville ha brukt til å beskrive meg selv. Jeg var hjemme tidsnok til å skrive ned mine ukentlige mål før jeg la meg. Og jeg tillot meg selv å sove uten alarm til i dag, fordi jeg hadde hatt på alarm i helgen. Hadde håp om at jeg skulle være produktiv i dag, og fylle ut skjemaet som henger litt over meg. Men har brukt de fleste timene på å prokrastinere ved å lese fan fiction. Tilslutt ble jeg såpass frustrert over mangel på produktivitet at jeg startet på skjemaet. Problemet nå er at det egentlig er et skjema som er ferdig utfylt av en annen student som vi skal bruke som mal. Da er det veldig vanskelig å komme opp med egne svar, for alt den andre personen har skrevet virker så logisk. Forhåpentligvis blir jeg ferdig i morgen før søsteren kommer med toget. Da må jeg også rydde og gjøre klart. Har endelig fått ordnet logistikken i hvor alle skal sove etter samtaler med de eldste søstrene. Det er egentlig den enkleste løsningen, men det betyr også at jeg kommer til å dele rom/seng med yngste nevøen. Blir spennende å se om jeg ender opp med ben i ansiktet eller blir vekket midt på natta for å lese en bok denne gangen. Det er heldigvis kun snakk om tre døgn.

Hiding in the corner of my world. Didn't hear a sound, lying under my head never to be found

Det gikk egentlig som forventet med framlegget mitt, og jeg så aldri ned på manuset mitt som jeg hadde hatt med meg. Jeg hadde selvfølgelig nerver i forkant, jeg klarer ikke å se for meg at jeg noen gang skal klare å unngå nerver før jeg skal snakke høyt foran et publikum. Men nervene denne gangen skyldtes egentlig mest grunnet min medstudent som var svært nervøs. Jeg fikk et par tilbakemeldinger som jeg er nødt til å tenke videre på, og som vil føre til setbacks om jeg gjennomfører noen av rådene. Men i gjengjeld forstår jeg at det vil øke kvaliteten, så jeg får se hva jeg bestemmer meg for å prioritere. Det var også en ny setback for alle i hensyn til nye regler og nye ting som må innleveres. Så da har jeg brukt kanskje to minutter på å se på skjemaet jeg må fylle inn i dag, før jeg heller bestemte meg for å se på januar-salg på nettet. Monchita dro meg med på den lokale indiske restauranten i går, selv om det i utgangspunktet var mitt ønske. Det var bare at jeg egentlig hadde planer om å ta en dusj, men det ble såpass sent at jeg ikke ville rekke å ta en dusj og spise ute. Og siden det var søsterens siste kveld her, så lot jeg henne dra meg med ut. Jeg syntes dessverre ikke at retten var like god denne gangen, men jeg ble mett og fornøyd. Drakk et stort glass vin, mens Monchita fikk en stor flaske indisk øl. Vi ble sittende et par timer, og jeg begynte å tro at de skulle stenge da det plutselig var tomt omtrent. Men så kom det liksom folk inn med jevne mellomrom. Omsider ba vi om regningen, jeg surret ullskjerfet jeg fikk av Ale rundt halsen, og vi forlot restauranten. I dag reiste Monchita hjem, klar for å starte på skole igjen. Jeg har ryddet litt sånn halvveis, byttet sengesett på egen seng og fjernet sengesett fra Monchita sin seng. Det hele får meg til å føle ut som om det er en ny start. Det er liksom litt lettelse at lillesøsteren har reist hjem igjen, og det er bare fordi at det endelig føles ut som om jeg virkelig kan begynne å jobbe med skolearbeidet uten dårlig samvittighet. Nå sa jeg riktignok til Lynx at jeg skulle ta meg fri når hun og kidsa kommer om et par dager. Men de skal egentlig bare være her en langhelg. Mens Volla og yngste niesen blir her i over en uke. Jeg driver fortsatt og tenker på logistikk i hensyn til hvor alle skal sove, om det er nok dyner og senger til alle. Det er min største stressor disse dager egentlig, og det er egentlig ganske deilig at det er det som er mest stressende. Jeg har sett på Sherlock sånn halvveis, ikke med full konsentrasjon. Men det har faktisk vært artig å se på det igjen, og heller det enn at jeg blir sugd inn i Crime Watch universet, for det tror jeg bare var ødeleggende for meg. Altså i den grad at jeg ble litt paranoid og hadde økende negative følelser om verden. Og det er aldri bra for meg og min livskvalitet. Tok meg en dusj, har tatt på meg ny joggedress og morgenkåpen min er såklart på. I morgen skal jeg se min belieber friend, hvilket var litt spontant. Vi skal blant annet på den koreanske restauranten vi var på med Marble, hvor jeg drakk noe alkohol som faktisk gjorde meg dårlig dagen derpå. Men før det skal skje, skal jeg forhåpentligvis få ryddet og vasket ferdig i morgen. Og før det, skal jeg forhåpentligvis få en god natts søvn. 

I don't know where we are in the grand scheme of things, but I just want to be hugging you tonight

I tillegg til en ny "jobb-penn", kjøpte jeg en oransje penn fra Muji. Jeg har allerede et par farger som jeg bruker regelmessig, men ønsket noe nytt. Det var egentlig litt komisk, for Muji var en av de få tingene jeg hadde på listen min jeg absolutt ønsket å gjøre i London. Men jeg endte opp med å forlate butikken før Kiwi og Marble. Og den kvelden satt Marble med sin nye notatbok og fargeblyanter fra Muji og tegnet diverse severdigheter fra byen. Noen gang opplever jeg ting som jeg ikke klarer å verdsette før det har gått en liten tid. Tror det bare er fordi det er såpass mye å ta inn. Det føles ut som om jeg har fått tusenvis av e-mailer som informerer om salg av flybilletter. Og en del av meg har lyst til å bestille en ny reise. Men så vet jeg ikke helt hva fremtiden min bringer. Jeg har antakelser om at våren blir ganske travel med oppgaveskriving, også er det jo etterpå da. Kan veldig godt hende at jeg ender opp med en master og arbeidsløs, det er jo det som virker som trenden disse dager. Merkelig nok ligger det en liten trygghet i den tanken, at jeg kanskje egentlig forventer et negativt utfall. Da blir ikke skuffelsen like stor, kanskje? Jeg vet ikke, men det jeg er sikker på er at jeg kommer til å være ok uansett. I går begynte jeg å øve ordentlig på framlegget mitt, og gjorde et par få justeringer på power point. Det var ikke så vanskelig å huske alt jeg skal si, i og med at det er materiale jeg har jobbet med i flere måneder nå. Men jeg innså jeg måtte kutte bort noe dersom jeg ville holde meg innenfor tidsgrensen min. Det er nok det negative med en langsom tale, når jeg faktisk har mye jeg må si men må holde meg innenfor en liten tidsgrense. Det får bare gå. Jeg gleder meg til jeg er ferdig, hovedsakelig fordi jeg opplever at dette er en slags avgreining fra selve oppgaven min. Analyseprosessen har ligget på vent siden jeg tok juleferie. I tillegg er det at Monchita fortsatt er hjemme en forvirring også. For det betyr jo at det fortsatt er juleferie. Hun reiser riktignok til helgen, og det gleder hun seg til. Men knappe tre dager etter det kommer Volla og yngste niesen. Og to dager etter det kommer Lynx og kidsa. Tror det bare vil forlenge følelsen av at det er ferie, men jeg har ikke råd til å bruke hele januar til å late som om det er ferie. Planen var faktisk å bli ferdig med analysen denne måneden, men den tanken blir bare fjernere og fjernere. Men jeg har fortsatt tro på at jeg skal klare det. Det er nesten litt merkelig, for den siste måneden kanskje, har jeg følt meg ganske optimistisk. Det er klart at jeg har dager hvor alt føles helt forferdelig ut, spesielt når jeg har mensen og er overbevist om at verden kun er dritt med alt det negative som skjer. Men jeg har også mange dager hvor jeg begynner å tvile, begynner å tenke negativt, men hvor jeg plutselig stopper opp og blir bevisst på tankene mine. Tar noen dype magetrekk, også tenker jeg virkelig over det jeg har tenkt på. Hva er det verste som kan skje? Hva gjør jeg isåfall da? Hvem kan hjelpe meg med det? Hva kan jeg gjøre nå? Jeg vet ikke helt når dette begynte å skje, og hvorfor. Men jeg er så uendelig glad for det, fordi konsekvensen er at jeg har det mye bedre med meg selv. I går begynte det å snø igjen, og det var på en måte fint fordi alternativet var den sykt glatte isen. Men jeg lengter også etter at det skal smelte helt, og at jeg kan begynne å gå med sneakers igjen. Gleder meg. Nå skal jeg tillate meg selv å se litt på Youtube før jeg begynner å øve igjen. 

you took all the lonely days and you made them sing

Jeg våknet opp to timer tidligere enn ønsket i dag, da jeg oppdaget at jeg hadde fått mensen. Det var fem dager etter Clue-appen predikerte, noe som egentlig var positivt i den forstand at jeg slapp å få mensen på nyttårsaften. Nå var jeg også heldig at kroppen min vekket meg i tide til at sengen ikke endte opp med å se ut som et åsted. Det er rart det, hvordan kroppen bare vet noen ganger. Nå skal det også sies at jeg får mindre søvn og dårligere søvnkvalitet når jeg har mensen, noe som bare forsterker emosjonelle svingninger. Jeg har egentlig vært ganske glad i dag, men jeg har også vært veldig irritert. Ingen overraskelser. Januar er virkelig her, og Kiwi sin bursdag er på en måte en slags påminnelse om at det ikke lenger er juletider. Så jeg har brukt et par timer i dag på å ta ned all julepynten. Ryddet jo faktisk bort pynten jeg hadde på mitt eget rom allerede forrige helg? Eller, jeg ryddet vel sist på mandag på selve nyttårsaften. Jeg er veldig glad i julepynten min, men det var nesten en lettelse å få fjernet alt. Entusiasmen min denne julen har ikke vært så stor, og på en måte har det meste sånn juleinnhold på sosiale medier, tv og lignende irritert meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, og har egentlig ikke heller undersøkt det videre. I går hadde jeg en travel men også koselig vakt på jobb. Jobben i seg selv er veldig givende og ganske positiv om du ser bort ifra alt det negative. Men det å se kolleger igjen etter lang tid er også veldig hyggelig. Det har vært mange endringer de siste årene, og spesielt de siste to kanskje? Men det skjer så gradvis, at man nesten ikke legger merke til det. Nå er det et par nøkkelpersoner som har eller skal slutte, og det gjør at jeg ikke helt klarer å se for meg avdelingen i fremtiden. Men igjen, alt skjer gradvis, og litt etter litt, så virker alt så normalt. Jeg hadde en utrolig hyggelig pasientgruppe og pårørende generelt, så det gjorde meg intet at jeg ikke rakk å ta pause. Jeg hadde håpet på at jeg kunne brukt tid på å øve til framlegg i dag, men selv om jeg funnet tid til å printe ut manuset, så har jeg ikke klart å motivere meg til å begynne. Det er greit, jeg får begynne til neste uke. Forhåpentligvis blir det en mer produktiv uke, selv om jeg prøver å unngå å legge for mye press på meg selv disse ukene. De eldste søstrene og alle tantebarna kommer på besøk om veldig kort tid, og min yngste søster reiser hjem akkurat før det. Det er en stressor i form av logistikken av hvor alle skal sove, og av hvordan jeg skal få gjennomført arbeid på oppgaven min samtidig som jeg får brukt tid med familie. Det er alltid et dilemma for meg, men jeg tror at jeg denne gangen blir nødt til å bruke ukedagene mine på skolen for å jobbe. Jeg får se. Nå skal jeg spise litt mer sjokolade og slappe av, før jeg håper på å legge meg litt tidlig. 

Life did throw everything that it could throw. Your face in the morning, it just glowed. Let's get in this car, let's face the sky and go

Jeg er endelig ferdig med forberedelse til framlegget, altså det som måtte bli gjort innen deadline. Det gjenstår egentlig bare øving, men det har jeg en hel uke på. Det var bare det å få unnagjort det jeg har gjort nå, og sendt avgårde e-mailer. Brukte altså de siste dagene i tjueatten og første dagene i tjuenitten til å jobbe med dette. Har som nevnt sett på mye sånn "crime watch", som egentlig har resultert i at jeg har blitt litt skremt og paranoid. Natt til nyttårsaften sov jeg omtrent ikke, nettopp fordi at hver gang jeg lukket øynene, så jeg bare blod og ansikt som sakte forvrengte seg. Ja, så det var ikke det beste utgangspunktet, men jeg hadde det jo veldig bra på nyttårsaften likevel. Men jeg tror det er på tide å ta litt avstand. Jeg prøvde blant annet å distansere meg fra krim ved å se på alt Martin Freeman-relatert, noe jeg tror skyldes at jeg nylig begynte å se på Sherlock igjen (mens jeg har jobbet på framlegget) og så han spille i Black Panther hos Oyster. Drømte om han i natt, så det må jo ha vært en suksessfull distraksjon. Og de siste timene har jeg egentlig bare sett på masse positive videoer. Når jeg føler meg bombardert med negative nyheter rundt meg, så er det nesten som terapi å se på positive videoer om eksempelvis hunder som blir reddet og adoptert, om uventede vennskap, og lignende. Jeg tok meg også en dusj for første gang siden forever. Okei, så det har ikke vært "forever", men jeg så meg i speilet enten i dag eller i går og tenkte at jeg så syk ut. Blek og uvasket hår er ikke en bra kombinasjon. Kanskje hvis du er sånn grunge, og har en cool-faktor til de hundre, men jeg er verken. Nei, så, ja, en dusj var himmelsk. Og jeg tok meg til og med tid til å style håret mitt. I morgen er planen å dra på shopping, i og med at Monchita og jeg fikk et par gavekort. Disse dager er shoppingturer vanligvis assosiert med noe negativt, fordi jeg ikke liker å være rundt masse mennesker og støy i den konteksten. Men nå gleder jeg meg faktisk, og det tror jeg blant annet skyldes at jeg har vært litt innestengt. Også tror jeg det er fordi at jeg ikke har noen øyeblikkelige greier jeg er nødt til å gjøre, slik at jeg kan ta helt fri i morgen. Jeg prøver å la det være et fokus å ikke stresse unødvendig mye. Ja, om en måned kan jeg kanskje tenke tilbake og tenke at jeg skulle ha brukt tiden mer effektivt og jobbet med analysen min, men jeg vet at jeg kommer til å bli ferdig i tide. Og jeg har tro på meg selv at det skal gå fint, samtidig som jeg ikke har behov for en toppkarakter. Og da synes jeg heller at jeg skal ta det med ro når jeg kan, og bare gjøre det som jeg anser som mitt beste samtidig som jeg passer på meg selv. Herregud, føler meg veldig zen, og skjønner ikke helt hvorfor? Men jeg skal nyte det så lenge det varer.