Den høyre hånden min er såpass tørr at den kjennes litt ut som sandpapir. Det var en litt slitsom vakt på jobb i går, både fordi jeg følte meg litt alene, men også fordi jeg var sliten etter kveldsvakten på søndag. Det var dessuten en ganske travel vakt i hensyn til alt som skulle skje. Og når jeg tenker på det sånn, så er jeg veldig fornøyd med innsatsen min. Fikk tross alt gå av vakt litt før. Da var det bare kjipt at jeg ble stående og vente på bussen i en stund mens regnet pøste ned. Jeg var så innmari takknemlig for at jeg hadde husket å ta med paraplyen min. Jeg gikk innom matbutikken på vei hjem, selv om det var mest fristende å bare reise hjem. Men jeg måtte handle brød, og hvis jeg dro på butikken i går, slapp jeg å gjøre det i dag. Jeg endte opp med å kjøpe litt mer enn jeg kanskje trengte fordi jeg var sulten og hadde lyst på omtrent alt. Kjøpte med meg kyllingnuggets, pærebrus og oreos. Tror kanskje ikke jeg bare var sulten, men at jeg er premenstruell. Men hallo, jeg har ikke smakt oreos på utrolig lenge. Så jeg ble overrasket over hvor godt det var! Kjeksene er liksom ikke for søte, men tilfredsstiller likevel søtsuget. Jeg har jo egentlig sluttet å drikke brus for flere år siden, med unntak i drinker. Men jeg hadde veldig lyst til å smake pærebrus igjen, og jeg syntes absolutt at det var anledning for å smake på det i går. For da kom nemlig den nye niesen til verdenen. Hun ser ut til å ha bollekinn, og er faktisk litt tyngre enn meg da jeg ble født. Jeg hadde mistanke om at fødselen var på gang da jeg var på jobb, fordi jeg kjente at mobilen vibrerte flere ganger under vakten. Men jeg pleier som regel ikke å bruke mobilen på jobb, så jeg så ikke på den før jeg var på butikken. Aner ikke når jeg får møtt den nye niesen-- når er det akseptabelt å reise igjen liksom? Jeg er veldig nysgjerrig på hvordan den mellomste niesen (tidligere yngste niesen) reagerer på en lillesøster. Også innser jeg at jeg er nødt til å bli ferdig med teppet ganske snart. Så nå skal jeg prøve å bruke resten av dagen til å strikke. I morgen går jeg på første nattevakt av to netter, og jeg tviler på at jeg klarer å sove før vakt. Så da får jeg utnytte den tiden til strikking! Det har nemlig vært ganske lite tid til det den siste uken, men sånn er livet. I dag fikk jeg en pakke på døren med solkrem, hvilket er litt komisk når det ser ut til å skulle være mest nedbør i nærmeste fremtid. Det snødde jo faktisk litt på morgenen i dag. Men nå er jeg ihvertfall klar for sol dersom den skulle komme tilbake.
tirsdag 28. april 2020
lørdag 25. april 2020
maybe if you stopped and looked around some time, I wouldn't pass right by you
Det fine været og varme temperaturer var midlertidig, som forventet. Neste uke ser ut til å være preget av nedbør, hvilket er fint når jeg uansett har nattevakter. Huset lukter maling, og jeg ser på at pappa klatrer opp i høye stiger og dekker husets utvendige side i et nytt strøk. Det gjør meg engstelig, for jeg ser bare for meg at han faller og blir skadet for livet. Jeg er riktignok redd for høyder, men jeg vet også at ulykker kan skje de aller beste. Men jeg prøver å tenke på saken som om jeg skulle behandlet en pasient; jeg kan ikke tvinge de til å gjøre noe som helst, jeg kan bare prøve å informere de så godt jeg kan og la de ta et informert valg. Apropos pasienter, så må jeg si at jeg er ganske fornøyd med de siste opplæringsvaktene jeg har hatt på jobb. Jeg vet at jeg har tendens til å være hard på meg selv, stiller meg selv ganske høye standarder. Og jeg har absolutt gjort det de siste dagene også, men jeg tror også at jeg har klart å stoppe opp og se litt opp. Ja, det er mye som jeg ikke helt er i stand til ennå, ting jeg er usikker på. Men det er enkelte ting jeg bare ikke kan forvente av meg selv ennå, så jeg synes progresjonen min har vært veldig bra hittil. Det er bare et par opplæringsvakter som gjenstår, også skal jeg jobbe "på ekte". Har vært litt engstelig for å skulle stå alene, men jeg har sett i løpet av de siste vaktene mine at jeg mestrer. Og dessuten står jeg egentlig ikke alene, men det er noe som sitter ganske dypt. Har tendens til å ta på meg mer ansvar når det egentlig kan fordeles. Så det er noe som jeg må jobbe med. Skal på jobb igjen i dag, og jeg håper det blir en god vakt. Jeg hadde litt ønsker om å strikke litt, men jeg tror det får vente til neste fridag. Nå vil jeg helst bare slappe av og lese fan fiction.
Etiketter:
creative things,
fanfiction,
infatuation by maroon 5,
life,
norsk,
work
onsdag 22. april 2020
miss the space between your eyelids where I'd stare through awkward sentences
Jeg synes jeg ser litt ut som en zombie når jeg er på vei til jobb på morgenen. I det minste har jeg faktisk vært ganske flink og lagt meg rundt 22.30 de siste kveldene. Det er jeg skikkelig fornøyd med, for det betyr at jeg får sju timer søvn. Skulle kanskje helst ha hatt åtte timer, men jeg synes det er litt drøyt å legge meg 21.30. Nå skal det sies at jeg egentlig kjente meg ganske klar for å legge meg 20.30 i går. Tror det var fordi jeg brukte de tre siste timene på jobb på et kurs, hvor vi satt på et rom med ganske dårlig luft. I tillegg fikk vi stappet inn ganske mye teori på relativt kort tid. Jeg var derfor ganske tung i hodet da jeg gikk fra jobb og ut i sommervarmen. Jeg brukte også tiden etter jobb på å ordne timeplanen min på Word-dokumentet mitt og på mobilen, for jeg fikk turnus frem til starten av oktober. Så nå vet jeg litt hvordan livet blir fremover. Det har vært såpass fint vær at det minner mer om sommer enn vår, så i dag satte jeg meg ute og spiste middag etter jeg hadde kommet hjem fra jobb. Det var ikke så lenge jeg orket å sitte der, men det var nok. Jeg har en fridag i morgen som skal brukes til å handle mat, kanskje strikke litt mer og slappe av. Monchita har bursdag i morgen, og Volla er fortsatt gravid. Nå har hun passert bursdagen til eldste niesen som hadde bursdag på mandag, så mon tro om fødselen lander i morgen på Monchita sin bursdag? Vi venter ihvertfall ganske spent på når yngstemann i familien. Det er litt komisk, for i dette øyeblikket sendte mamma akkurat en melding til felleschatten til familien vår og spurte om det hadde kommet noe unge ennå. Nå skal jeg ta meg noe å spise før jeg tar meg en dusj og gjør meg klar for å legge meg. Vil helst prøve å opprettholde tidlig leggetid selv om jeg har fri i morgen.
Etiketter:
birthday,
family,
norsk,
sleeping habits,
small hands by keaton henson,
spring,
summer,
work
mandag 20. april 2020
A little broken, a little new. We are the impact and the glue. Capable of more than we know
Da har jeg endelig mottatt alle pakkene jeg har bestilt i det siste, dog noen allerede har blitt sendt i retur. På lørdag hentet jeg en pakke med tre topper og en bikini, og der er det en topp som dessverre skal returneres. Det var noe med både fargen og passformen som ble feil, og da kan jeg ikke beholde den selv om jeg elsker ideen om toppen. Men jeg er veldig fornøyd med at jeg likte alt annet, for det føles ut som om jeg har sendt alt i retur i det siste. Bikinien er jeg forelsket i, selv om jeg innså hvor innmari blek jeg er da jeg prøvde den på. Jeg satte meg faktisk i solen i dag, og jeg hadde på shorts! Så nå har kroppen fått sett litt lys, men om det blir noe farge på kroppen tviler jeg på. Det kommer seg nok om noen måneder. Jeg hadde ikke noe vanlig solkrem til kroppen-- hadde kun sånn olje, og det er risky business hvis kroppen ikke har vært utsatt for sol på måneder. Heldigvis satt jeg ikke ute og stekte mens det var på sitt varmeste, og derfor slapp jeg unna. Antar at jeg ellers hadde blitt brent. Det føltes litt ut som sommer der jeg satt ute i shortsen, spiste is mens jeg leste. I morgen er det tilbake til jobb, og jeg skal i et opplæringskurs. Så jeg brukte faktisk morgenen på å se på et par videoer og notere for å forberede meg. Ellers har jeg sett ferdig tredje sesong av GPTD, og jeg må innrømme at jeg er litt skuffet over vinneren. Samtidig forstår jeg hvorfor personen vant. Det jeg er fornøyd med er at favoritten min kom til finalen, for det vet jeg ikke om har hendt tidligere. Jeg synes det er kjipt at sesongene er såpass korte, for jeg kjenner ikke til noe annet underholdningsprogram som tar utgangspunkt i keramikk. Ellers begynte jeg å se litt på Louis Theroux, og han har dokumentarer om flere spennende temaer. Jeg så eksempelvis på dokumentaren hans om psykiske problemer etter fødsel, og jeg syntes det var utrolig interessant fordi jeg aldri har tenkt over hvor sårbar en person er etter fødselen. Selv om jeg i mitt hode har tenkt at postpartum depresjon er vanlig, så har jeg ikke tenkt over alle andre psykiske problemer en fødsel kan utløse. Det var lærerrikt og bevisstgjørende. De siste pakkene jeg har ventet på ankom i dag, og det var så utrolig gledelig fordi jeg nesten er tom for ansiktskremen min. Jeg har et par andre kremer i skuffen, men den ene tror jeg kanskje kan være årsaken for hudproblemene mine. Den andre er fra et annet merke, men har helt likt konsept og trolig like ingredienser. Så den har jeg bestemt meg for å holde meg unna. Så da håpet jeg virkelig på at pakken med kremen min skulle ankomme i dag, og det gjorde den. Så det var perfekt, og med det synes jeg at jeg kan konkludere med at jeg har hatt en veldig fin mandag. Denne arbeidsuken er ganske lang sammenlignet med med det jeg har jobbet hittil, så jeg er spent på hvordan jeg takler det. Only time will tell.
Etiketter:
norsk,
north by sleeping at last,
shopping,
skin,
spring,
summer,
television
fredag 17. april 2020
Your touch, your skin, where do I begin? No words can explain, the way I'm missing you
Bestilte en body og en genser til yngste niesen og den nye som kommer hvert øyeblikk nå. Jeg er forelsket i alt grønt, så da synes jeg denne bodyen (avbildet) var spesielt fin. Det er en matchende genser til storesøster som skal følge med i pakken som jeg håper å få sent avgårde snart. Må bare bli ferdig med teppet, og det vil nok ta litt tid. Så derfor har jeg bestilt litt større størrelser i klærne. Selv om det vil ta meg litt tid med teppet, så har jeg endelig begynt på siste garnnøst. Altså, jeg har ett til, men det skal brukes til å hekle kanten. Tror riktignok at jeg ender opp med garn igjen, men jeg har visst bestilt mer garn enn jeg trengte. Det blir litt trist å ikke ha et strikkeprosjekt lenger, så jeg tror faktisk at jeg skal begynne på noe nytt så fort jeg er ferdig med teppet. Jeg har fått strikket en del de siste dagene, og det er veldig fint med tanke på progresjon. Men det blir veldig mye tid hvor jeg essensielt sitter på rumpa, og det kjenner jeg virkelig nå. Føltes nesten litt ut som om jeg begynte å få trykksår mens jeg satt og strikket siste rekke for kvelden nå. Og da var det veldig godt å få gjort en liten treningsøkt. Den var liten fordi jeg ikke har trent på ukevis, og derfor ville jeg ikke overvelde kroppen. Jeg har sett på den nye sesongen av Great Pottery Throw Down mens jeg har strikket, og jeg hadde nesten glemt hvor gøyalt jeg synes det er. I likhet med GBBO, har GPTD endret kanal, så det er en ny dommer og ny programleder. Jeg synes det er greit, i og med at det kun var to sesonger av det originale programmet. Og da har jeg liksom ikke fått like lang tid til å bli glad i de. Samtidig merker jeg definitivt forskjellen. Jeg foretrekker nok Sara som programleder, og jeg synes kanskje at Sue som dommer har svært lite å tilby annet enn at hun er tilstede. Vet ikke om det er blitt klippet slik, men i løpet av de siste episodene jeg har sett, har hun nesten ikke sagt noe. Jeg har faktisk ganske mange favoritter i denne sesongen, og kanskje én klar favoritt. Mine favoritter pleier riktignok ikke å vinne, men det er liksom en type konkurranse som gjør at selv om du kanskje har vært brilliant i tre av fem utfordringer, så kan den femte utfordringen gjøre at du reiser hjem. Men jeg synes det er et ganske rettferdig program, og selv om jeg har favoritter, så synes jeg alltid at den som må forlate konkurransen er den riktige personen. Og det er til tross for at noen av de har vært mine favoritter. I dag mottok jeg en ny pakke som inneholdt joggeskoene jeg har bestilt, og jeg må dessverre si at de må sendes i retur. Denne gangen skyldes det hovedsakelig at de ble for trange selv om det tilsynelatende er min normale størrelse. Nå har jeg bestemt meg for å gi opp dette prosjektet for nå. Skal prøve å rengjøre mine gamle joggesko så godt som mulig og forhåpentligvis fungerer det fint. Grunnen til at jeg begynte på dette prosjektet med å erstatte de, var fordi jeg hadde brukt mine i myr. Alt som har vært i myra har derfor satt seg ganske fast i skoen til tross for at jeg rengjorde de da jeg kom hjem fra turen på vestlandet. De luktet ikke særlig godt heller, men nå har de egentlig stått ubrukt i flere måneder og fått luftet seg. Så det er ikke et særlig problem lenger. Også kan det jo hende at jeg får vasket de ordentlig denne gangen, slik at jeg ikke lenger trenger å erstatte de. Forhåpentligvis ordner det seg. Hudproblemene mine ser ut til å kanskje begynne å løse seg, men jeg har en følelse på at de gradvis ligger sånn "dormant" og at de kan komme tilbake igjen ved irritasjon. Jeg aner ikke hvordan de har blitt bedre, for jeg har forsøkt å behandle områdene litt forskjellig. Det er sånn trial and error, men jeg er i det minste glad for at det ser ut til å bli bedre.
Etiketter:
creative things,
exercise,
gptd,
lay me down by sam smith,
norsk,
shopping,
skin,
television
onsdag 15. april 2020
I know you love Shrek, cause we've watched it twelve times. But maybe you're hoping for a fairy tale too
Det ble verken jobb på meg på mandag eller tirsdag. Jeg våknet i går og kjente meg tett og litt sår i halsen på mandag. Det er egentlig et helt normalt forløp for meg når jeg har rennende nese på våren. Innimellom havner jeg opp med slimansamling som kan medføre hoste. Jeg prøver riktignok å forhindre hoste fordi det er så utrolig plagsomt. Men ja, uansett så er det ganske normalt for meg. Vanligvis hadde jeg heller ikke tenkt så mye på det og reist på jobb. Men mens jeg stod og laget meg frokost klokken seks på morgenen, så fikk jeg tenkt meg litt om og ringte til avdelingen. Deretter ringte jeg til de som er ansvarlige for å besvare sånne covid-19 spørsmål på jobben, og jeg fikk vel egentlig bare beskjed om å holde meg hjemme og følge med på symptomene. Også skal man holde seg hjemme med minst én dag uten sånne symptomer. Det forbedret seg utover dagen, og på tirsdag hadde jeg bare rennende nese. Siden det ellers er vanlig for meg, så fikk jeg lov til å komme meg tilbake på jobb i dag. Det var gledens dag altså, og jeg har faktisk aldri gledet meg såpass for å komme meg på jobb. Det som kanskje er komisk og litt kjipt, er at nå har jeg fri ut uken før jeg skal på jobb neste uke. Slik er det når man har 80% turnus. Så det var et kortvarig besøk på jobb, men vi fikk opplæring i noe jeg har vært ganske interessert i. Det ble nok litt mye informasjon for meg, for jeg ble utrolig tung i hodet på slutten av dagen. Sykepleier som gav oss opplæring spøkte med at det ble eksamen på slutten av dagen, men så kom hun jammen meg bort til meg klokken 15: "nå er det eksamen". Vi hadde nemlig fått en pasient som skulle ha behandlingen vi hadde fått opplæring i, så da fikk vi prøve oss ut på å klargjøre maskinen. Det var nesten som om dagen ble lagt opp helt perfekt. Fikk også med meg påskeegg fra jobben, og det var utrolig koselig. Jeg ble sittende litt igjen for å se igjennom jobb e-mail, og ordne et par greier. Klarte selvfølgelig å glemme å skrive ut lønnsslipper, så etter jeg hadde skiftet i garderoben, dro jeg faktisk opp til min andre avdeling. Tenkte jeg like godt kunne besøke de mens jeg ordnet lønnsslippene, og det var veldig hyggelig. Måtte ordne med lønnsslipper for å dobbeltsjekke at alt er som det skal før jeg overførte penger til sparekontoer. Har fått tilbake på skatten, så jeg fikk overført en del i dag. Det føles veldig godt ut, spesielt fordi det føles ut som om jeg har gjort veldig mye nettshopping de siste ukene. Noen ganger føles det ikke helt ut som om jeg faktisk bruker penger før jeg ser at beløpet mitt på bankkontoen synker. Nå tror jeg at jeg skal strikke en rekke før jeg begynner å gjøre meg klar for å legge meg. Ble ganske sliten etter å ha kommet hjem, så det skal bli godt å få sovet.
Etiketter:
norsk,
personal economics,
shopping,
wake me up by ed sheeran,
work
søndag 12. april 2020
I'm not the one if we're honest, yeah. But I wanna sleep next to you, and I wanna come home to you
Denne uken har gått både tregt og raskt forbi på samme tid. Jeg lengtet etter at lørdag skulle komme slik at karantenen min ble opphørt, og det førte til at dagene før ble ganske lange. Men nå som lørdag var i går, er jo uken allerede forbi nå. Jeg har i det minste fått gjort en del greier denne uken, deriblant å se på all påskekrim jeg hadde planlagt å se. Jeg har også ryddet litt i klesskapet, funnet flere plagg som jeg tydeligvis ikke lenger bruker og som kan finne nye hjem. Også har jeg byttet ut vintergarderoben til en mer vår-vennlig garderobe. Jeg halverte CD-samlingen min. Selv om jeg ikke lenger eier en funksjonell CD-spiller, så har jeg beholdt CD-ene mine fordi de har mye sentimental verdi for meg. Dessuten tror jeg at jeg sannsynligvis kommer til å kjøpe meg en CD-spiller i fremtiden. Det føltes ganske merkelig ut å åpne CD-ene, for det er såpass lenge siden jeg har rørt de at de allerede kjennes ut som om de tilhører et annet århundre. Jeg hentet én av pakkene jeg har bestilt i går, og som forventet så går dessverre hele pakken i retur. Joggeskoene var definitivt ikke det jeg hadde ønsket meg, og det er ikke det at de ikke var perfekte i sammenligning med de jeg prøver å erstatte. Det var flere ting ved joggeskoene som gjorde at de skal gå i retur. Jeg hadde også bestilt meg et par jeans som jeg hadde store håp for, men modellen på buksene passer ikke min kroppsform. Det var veldig kjipt, fordi de lignet veldig på mine gamle favorittjeans som ikke lenger passer meg. Jeg vurderte i et øyeblikk om jeg skulle beholde de, fordi det ikke var slik at de passet meg helt forferdelig. Men jeg bruker ikke x antall penger på klesplagg når de ikke passer meg ordentlig. I det minste har jeg funnet et annet par joggesko som jeg har bestilt meg hjem. Disse har jeg faktisk en del forventninger til, for de ser genuint ut som om de kan erstatte mine nåværende sko. I dag har jeg ryddet og vasket som vanlig. Jeg bakte brownies, dog i en ukjent form (ikke kakeform), så jeg ble veldig usikker på hvor lenge de skulle være i ovnen. Har faktisk ikke smakt selv om de er avkjølt for lenge siden, så jeg vet ikke om de har vært for lite eller for mye i ovnen. Pappa har bursdag, så da har jeg bakt og skrevet kort. Resten av dagen går nok til avslapning, for i morgen er det tilbake på jobb. Jeg håper å bli ferdig med teppet snart, og jeg bestemte meg for at jeg faktisk skal hekle kant rundt det hele. Så jeg brukte litt tid på å øve på det i går, og det var egentlig ikke så verst!
Etiketter:
baking,
birthday,
cleaning,
creative things,
norsk,
shopping,
talk me down by troye sivan,
television,
work
torsdag 9. april 2020
drowned in living waters, cursed by the love that I receive
God påske! Nei, jeg har ikke begynt å spise smågodt igjen. Dette er et gammelt bilde av et familiemedlems utvalg av smågodt. Men jeg kunne godt tenkt meg et lite påskeegg fylt av eventyrsjokolade. Karantenen min opphører på selve påskeaften, så jeg får kanskje dra og kjøpt meg litt eventyrsjokolade da. Jeg må uansett på butikken for å handle, samt hente disse pakkene jeg har bestilt meg mens jeg har sittet i karantene. Gleder meg til å prøve på det jeg har bestilt, men jeg har ganske lave forventninger. Tror den ene pakken går rett i retur, hvilket gjør meg trist. Men jeg krysser fingrene. Mens jeg har vært i karantene har jeg også drømt meg bort i bikinier og fremtidige reiser som jeg sannsynligvis ikke skal på. Tror riktignok ikke at det bare skyldes karantenen, for det er jo noe jeg gjør stortsett hvert år! Men ja, nå har jeg lyst på nye bikinier for å videre støtte de drømmene. Får se, jeg ender garantert opp med minst én ny bikini, for det skjer hvert år. Om det ikke blir noen reiser i utlandet eller innenlands, så får jeg nøye meg med å henge i bikini i hagen. Og det er vel greit det også. Huden min er litt merkelig, i at jeg for tiden har noe som minner mer om utslett enn kviser. Det er ganske nytt for meg, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere de problemene. Jeg har forsøkt å kutte ut omtrent alt av nye produkter, og jeg unngår all sminke. Problemer med huden er ganske normalt for meg, og jeg har til en viss grad klart å utvikle en tålmodighet ovenfor slike problemer. Så jeg håper at this too shall pass. På mandag og tirsdag nøt jeg solen mens jeg satt ute i hagen med en bok som jeg lånte på biblioteket for en stund tilbake. Jeg syntes den var litt vanskelig å starte på da jeg først lånte den, men nå har jeg kommet meg litt lenger inn i boken. Det er en autobiografi, der forfatteren er et par år eldre enn meg. Men det gjør at mye av det hun beskriver fra egen oppvekst er ting jeg kjenner meg igjen i. Boken er veldig artig hittil. Jeg har sett ferdig alle episodene fra Vera som nrk.tv hadde foreslått som påskekrim. Har også sett på Deadwater Fell, hvor David Tennant virkelig satte seg i hodet mitt. Jeg må si kudos for at av scener hvor karakterer var avkledde, så var det mer menn enn kvinner som var avkledd. Det er ikke så ofte at jeg ser. Jeg har også sett ferdig Scandinavian Star, som deretter fikk meg til å se Torghatten igjen. Tror jeg skal begynne å se på Tilståelsen/A Confession med Martin Freeman i dag. Jada, føles ut som om hensikten med karantenen er å se alt av påskekrim. Det er mulig jeg kanskje skal rydde litt også, gjøre en sånn vårrengjøring som resten av verdenen holder på med mens de er hjemme i disse tider. Jeg har definitivt ting som jeg kan kvitte meg med.
Etiketter:
books,
cleaning,
mystery of love by sufjan stevens,
norsk,
shopping,
skin,
spring,
television,
travel
søndag 5. april 2020
looking outside of me, I see this world is unraveling
Så var det plutselig søndag igjen. Det er ikke så fint vær i dag, og det er en del mørkere. Derfor så har jeg valgt å utsette vasking og rydding til i morgen. Det er noe langt mer tilfredsstillende å støvsuge når du kan se alle hybelkaninene i naturlig lys. Dessuten er det ikke slik at jeg har masse ting å gjøre neste uke heller. Det har gått èn offisiell uke av karantenen min-- jeg har teknisk sett kun vært i karantene èn halv uke nå. Men karantenens lengde skal visst gjelde fra dagen du er blitt utsatt for smitte, og det gir mening. Jeg må si at jeg ble litt sånn halvveis paranoid på torsdag. Det er veldig enkelt å få tendenser til å bli hypokonder i slike tider, spesielt når det er sykdom som ikke er ordentlig kartlagt ennå. Jeg har hatt litt rennende nese, men det har vedvart i lang tid. Det er også noe som kommer til å vedvare så lenge det er på den kjøligere siden ute, og hvis det fortsetter å være mye vind. Men på torsdag var jeg sikker på at jeg begynte å bli sår i halsen og skulle begynne å hoste. På fredag, derimot, våknet jeg og følte meg helt fin. Fikk også en sånn oppfølgingssamtale for å høre om hvordan det gikk i karantene, og jeg fikk stille spørsmål jeg lurte på. Jeg synes den samtalen var gull verdt, så kudos til de som sitter og ringer rundt! Jeg har bestilt meg nye joggesko, og jeg håper at de faktisk innfrir forventningene mine. Jeg har prøvd å bestille joggesko for å erstatte mine svarte tidligere, men det ble retur på de. Har selvfølgelig innsett i noen grad at jeg ikke vil få lik følelse av nye sko som de jeg har. Det kan jeg ikke forvente med mindre jeg kunne ha kjøpt et nytt par av de jeg allerede har. Så jeg prøver liksom å justere forventningene mine i henhold til alt dette. Jeg fikk ikke bestilt meg ny joggedress, fordi den var utsolgt i min størrelse på nettet. Var visst kun tilgjengelig i butikk, men jeg prøver å holde meg unna fysiske butikker med unntak av matbutikker. Så for de kommende månedene får jeg bare bruke joggedressen med hull i rumpa. Jeg bestilte meg hjem et par jeans som jeg ikke trengte, men hadde lyst på. Det var også nesten så jeg bestilte hjem et par boots som jeg er forelsket i. Det er også et sånt "trenger ikke, men vil ha" -ønske, men siden jeg kan bruke jeans stort sett hele tiden, så føles det ut som om det kan rettferdiggjøres. Skoene jeg sikler etter, derimot, er sånne over the knee boots som ikke kan brukes i like stor grad. Men de er perfekte, og jeg er veldig forelsket i de. Jeg blir ikke overrasket om jeg bestiller de hjem om et par måneder. I går gikk det i strikking og å se på Vera. Og det skal vel gjøres stort sett det samme i dag.
torsdag 2. april 2020
It's kinda funny how life can change. Can flip 180 in a matter of days
Hittil har den nye jobben vært ganske bra. Det var en utrolig rolig vakt på mandag med få pasienter, og det har egentlig vært relativt få pasienter på tirsdag og i går også. Men de få som er der er utfordrende på hver sin måte. Jeg er sliten, for det har vært mye nye inntrykk og mye nytt som skal læres på relativt kort tid. Jeg har riktignok jobbet på huset i et par år nå, og er kjent med systemene og slikt. Så jeg slipper heldigvis å føle meg komplett overveldet. Men på andre siden føles det også ut som om det forventes litt mer av meg av den grunn. Jeg syntes jeg hadde begynt å komme meg inn i avdelingen, også fikk jeg beskjed om å gå i et møte med sjefen på andre halvdelen av avdelingen siden min nye sjef er sykemeldt. Hun er faktisk min gamle sjef, så jeg så for meg at det handlet om litt papirarbeid og den slags. Men sykepleier som hadde ansvar/var stedsfortreder skulle også bli med, så da var vi litt usikker på hva det faktisk gjaldt. Det viser seg at jeg har vært i kontakt med en kollega som senere har fått påvist covid-19, så jeg ble sendt rett hjem i karantene. Jeg ble faktisk helt satt ut, overrasket. Det var såpass at etter jeg fikk beskjeden og gikk ned i garderoben for å skifte, så skulle jeg ringe til sjefen min på forrige avdeling hvor jeg hadde jobbet med denne kollegaen. Og jeg klarte nesten ikke å snakke, klarte liksom ikke å starte setningen. Hun var heldigvis veldig flink til å informere meg og berolige meg. Jeg ble stående ute for å vente på bussen, mens jeg tenkte jeg skulle sette meg inn i reglene for karantene. Og da innså jeg at jeg ikke kunne ta bussen, så jeg gikk hjem. Det var nok egentlig bra, for jeg fikk litt tid til å tenke. Jeg skal i karantene i to uker etter jeg var i kontakt med smitte, så det gjenstår egentlig bare 1 & 1/2 uke. Men det føles allerede merkelig ut fordi jeg var så innstilt på at jeg skulle være i jobb nå. Jeg hadde riktignok uansett fri i dag og i morgen, men det føles merkelig ut at jeg ikke lenger "bare" har to dager på å hente meg inn før jeg skulle ha nattevakter. Nå har jeg ganske mange dager. Hendene mine er nok takknemlige for det, da de absolutt ikke er glad for den konstante håndhygienen som gjøres. Også får jeg litt tid til å reflektere over førsteinntrykket mitt av den nye jobben. Så det er vel pros og cons ved dette også. I dag tror jeg at jeg kanskje skal gjøre litt nettshopping, eller ihvertfall planlegge nettshoppingen. Prøver å planlegge det slik at pakkene isåfall kan hentes når jeg er ferdig med karantene. Jeg er i utgangspunktet ute etter nye joggesko som kan erstatte mine svarte joggesko som jeg ødela ved å gå i myr i fjor høst. Også har jeg lyst til å erstatte den blå joggedressen min som har sett sine siste dager. Jeg erstattet min grå joggedress for et par måneder siden, men nå har den blå også fått hull i seg. Men jeg må si at det veldig fristende å shoppe uten restriksjoner. Får se hva jeg ender opp med å gjøre. Altså, jeg er sjeldent en person som bare kjøper noe uten at det er noe jeg har hatt lyst på over en lang stund. Alt som foreløpig er i handlekurven min på Zalando f.eks. er ting jeg har hatt på ønskelisten min i opptil flere måneder. Samtidig er det ting som jeg har bestemt ikke egentlig er nødvendig. Uansett, nå som jeg har tid, skal jeg prøve å strikke litt mer mens jeg ser på Scandinavian Star.
Etiketter:
creative things,
life,
one love by blue,
shopping,
television,
work
Abonner på:
Innlegg (Atom)