På mandag besøkte vi broderen og kjæresten hans. De har nylig flyttet inn i en ny leilighet, og hittil er det kun pappa som hadde sett leiligheten i forbindelse med at han hjalp med flyttingen. Det var veldig koselig, også ble jeg veldig overrasket over hvor sentralt de bor. Kjæresten til broderen er litt eldre enn meg og har samme yrke som meg, så vi kommer veldig godt overens. Jeg er veldig heldig i at jeg har gode forhold til alle mine søskens partnere. Hun foreslo at neste gang jeg var i nærheten; at jeg skulle stoppe innom, og at vi skulle dra på shopping sammen. Jeg knipset et par bilder med engangskameraet jeg fikk fra Oyster. Det er skikkelig lenge siden jeg har hatt et engangskamera, så det var en ordentlig treat. Etter besøket, gikk vi oss en tur i sentrum. Det var skikkelig sol, og det føltes ut som om hele befolkningen var ute. Det var ordentlig stemning! Og jeg merket at det er veldig lenge siden jeg har følt meg som en del av bylivet. Det var mange sånne små butikker jeg ikke har sett før som var veldig spennende, men de var stengte siden det var en helligdag. I går var en litt tøff og slitsom dag på jobb. Jeg vet ikke om det skyldes at jeg var ekstra sliten, men det tok en del på psyken min, og førte til at jeg har begynt å grue meg til arbeidshelgen min. Når det er sagt, så er jeg alltid litt skeptisk til arbeidshelgen min, siden den alltid byr på noen utfordringer. Det var siste dagen til studenten min, og arbeidsdagen min avsluttet egentlig med at jeg måtte få tak i henne for å informere henne om at vi hadde stelt noen som hadde fått påvist noe smitte. Så før jeg fikk gått innom matbutikken, stod jeg utenfor i regnet og sendte et par lange meldinger. Oh well. Vi har fått turnus for omtrent fem måneder frem i tid, så jeg satt og oppdaterte timeplanen min i går. Jeg synes egentlig at det er fælt å ha oversikt over hva jeg skal gjøre i så lang tid fremover. Enda verre er kanskje tanken at så lenge jeg har samme arbeidshelg jeg har nå, skal jeg jobbe på bursdagen min og juleaften i tre år i strekk. Det er kjipt, men sånn er vel livet. Og hvem vet om jeg blir på samme avdeling så lenge. Jeg hadde egentlig ønsket om enten fri eller dagvakt til bursdagen min i år, men det ble tydeligvis ikke godkjent. Det er absolutt ikke verdens ende, og jeg har jo jobbet på bursdagen min mange ganger før. Heldigvis har jeg nesten en uke turnusfri før bursdagen min-- så jeg får ta feiringen da. Jeg fikk sovet i ni timer i natt, og det trengte jeg virkelig. I morgen er det start på arbeidshelgen min og sommerværet. Jeg håper det holder seg til jeg faktisk har ferie om mindre enn to uker. Jeg pleier ikke å være så heldig, men det er lov til å håpe. På søndag skal jeg møte Sugar og Marble i parken. Herregud, det føles nesten ut som et helt fremmed fenomen. Jeg håper liksom at arbeidshelgen ikke er såpass tøff at jeg er helt utslitt på søndag. I dag skal jeg kun slappe av, la bena få hvilt seg. Utenom et par danserunder til Mirror av Sigrid, kanskje. Det var ikke en instant like når jeg hørte sangen, men jeg elsker refrenget og antrekkene fra musikkvideoen. Dessuten så synes jeg at Sigrid utstråler skikkelig god energi rundt seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar