søndag 26. september 2021

don’t fade away, cause you’ll always have a place in me

Noe av det negative ved at man ikke alltid er oppdatert på nyheter, er at man ikke er klar over at landet skal åpnes igjen. Og med "man" mener jeg så klart meg selv. Marble og jeg gikk først til kinoen for å skaffe oss billetter, og det var nok lurt. For det hadde definitivt fylt seg opp. Etter det dro vi på en jakt for å finne et sted å spise. Jeg pleier egentlig alltid å booke bord på en lørdag i byen, for ellers er det omtrent umulig å finne noe ledig i sentrum. Så når det i tillegg er gjenåpning av landet kan jeg si at det var køer stort sett overalt. Vi trasket rundt, litt paniske fordi det begynte å bli kort tid til filmen skulle starte. Marble hadde ikke spist noe på lenge, så vi måtte absolutt ha noe å spise. Vi gikk til vår gode gamle kjente favoritt, men det var ganske lang kø der. Vi innså fort at vi egentlig ikke hadde tid til å stå i kø, fordi den tiden i tillegg til ventetid på mat ville bety at vi ikke rakk å spise maten. Så vi endte faktisk opp på en kafe. Men det var faktisk ganske perfekt fordi det var så lite travelt der, og vi hadde masse plass for oss selv. Vi hadde et litt artig dilemma i det vi skulle dra. "Så fin veske du har, jeg elsker fargen," sa jeg til Marble. Også skulle hun ta den opp fra setet hun satt på for å vise den frem. Og da satt håndtaket fast. Vi skjønte ingenting og begynte en nesten 5-minutters kamp for å få den løs uten å skade den. Det var litt stressende, men samtidig utrolig komisk. Vi hadde ikke drukket noe vin da, men det føltes litt ut som det likevel. Vi dro av gårde til kinoen med god tid fordi de har en ganske fin lounge man kan sitte og nyte vin (og annen drikke) i. Der hadde vi også hele plassen for oss selv i ganske lang tid. Etter å ha kjøpt et nytt glass med vin, innså vi at vi kanskje skulle i en annen etasje for å finne salen vi skulle til. Vi satte oss ned og gjorde oss til rette. Det gikk kanskje et par minutter, men så ble jeg bevisst på en person i sidesynet mitt som lignet litt på mannen til Sugar. Etter at jeg faktisk snudde meg og så han innså jeg at jo, faktisk, det er mannen hennes. Og deretter innså jeg at Sugar også var der. Det var veldig komisk fordi Marble hadde egentlig nettopp sagt til meg at hun hadde tenkt til å invitere Sugar, men at hun ikke gjorde det fordi hun antok at hun var opptatt med lesing. Også er vi plutselig på samme kino, ser på samme film og sitter på samme rad? Ja, nei det var komisk. Dune var interessant, og som jeg antok var det ikke helt min greie grunnet at det er science fiction. Samtidig kan jeg sette pris på handlingen, skuespillet og de vakre scenene. Av de fleste science fiction filmene og seriene jeg har sett på, så føles kanskje Dune ut som noe av det mest realistiske jeg har sett. Jeg må si at jeg ble veldig overrasket over hvor sykt høyt volum det er på kino. Det kan jo virkelig ikke være bra for ørene altså. Jeg ble relativt sliten, og valgte derfor å dra rett hjem og legge meg. Tror det var riktig avgjørelse også, for jeg føler meg faktisk litt bakfull. Nå har jeg ryddet og støvsugd. Orker ikke å vaske akkurat nå, for jeg har tatt på meg en ekstravakt i natt. Jeg har ellers skrevet ned mine ukentlige mål, og det er en del på to-do listen min til neste uke. Så jeg føler meg litt stresset, men foruten i natt skal jeg fortsatt ha litt fridager som blir satt av til å få unnagjort de tingene. Nå er resten av dagen satt av til avslapning og spille Sims. Etter x antall timer må jeg riktignok ta meg en dusj og begynne å gjøre meg klar til jobb.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar