It's been a couple months. That's just about enough time for me to stop crying when I look at all the pictures

Gårsdagen gikk ikke helt som planlagt. Det tok mye lenger tid å gå igjennom fotoalbumene mine enn først antatt. Det er kanskje ikke så rart når det er snakk om over tusen bilder. Men da jeg startet prosjektet, antok jeg at det bare ville ta to-tre timer. I stedet var jeg ikke ferdig før i ni-tiden. Det er jo naturligvis en sentimental greie, og det føles nesten litt ulovlig ut å kaste bilder. Men jeg hadde fokus på å beholde bilder av mennesker, alt annet blir liksom mindre viktig. Det er helt klart at jeg har tatt mindre og mindre bilder med årene som har gått, men det tror jeg er et resultat av at jeg i en periode tok så mange bilder. Det er to, kanskje tre fotoalbum som stammer fra 2016. Men så føltes det ut som om jeg levde et helt liv det året. Det var ikke bare Indochina-turen dèt året, nei, det var mange andre turer og begivenheter. Igjennom årene har jeg printet ut masse bilder til jeg innså at jeg ville ende opp med tusenvis av fotoalbum dersom jeg fortsatte. Så nå er jeg veldig selektiv, og de siste bildene jeg har i fotoalbumet stammer faktisk fra 2021. Så jeg har ikke printet ut bilder fra de siste årene. Så jeg tror jeg skal bli litt flinkere til å ta bilder igjen, eventuelt kjøpe et engangskamera igjen. For å unngå å holde på med decluttering av bilder til midnatt i går, gikk jeg igjennom bildene ganske raskt. Så nå skal jeg tillate meg selv å faktisk se igjennom albumene. Men resultatet ble at jeg har to tomme fotoalbum, og fortsatt plass i det ene fotoalbumet. Når det er sagt, så har jeg fortsatt seks fotoalbum. Deler av meg kunne tenkt meg å bare bli kvitt alle, for mange av bildene har jeg jo elektronisk. Men jeg sitter liksom ikke og ser igjennom bildene elektronisk. Det er i fotoalbumene jeg blar i, og det er alltid veldig koselig å se igjennom med tantebarna. Gårsdagen endte også opp med at jeg fikk matforgiftning da. Spiste litt underpreparert kylling, og da jeg innså dèt, satt jeg egentlig bare og ventet på om kroppen skulle reagere eller ei. Og det gjorde den i dette tilfellet. Uansett, gårsdagen ble annerledes enn jeg hadde planlagt. Det ble ikke tid til å gå igjennom interiøret mitt eller matlaging. Jeg har meldt meg syk i dag fordi jeg fortsatt er litt bundet til toalettet. Forhåpentligvis blir det bedre utover dagen. Men da skal jeg i hvert fall få gått igjennom interiøret og gjøre en declutter. Holder meg unna matlaging så lenge jeg føler meg som jeg gjør nå. Ellers skal jeg nok få til en treningsøkt i kveld.