Blå en yndlingsfargen min. Usikker på når jeg gikk fra lilla til blå, men det skjedde. Og nå, så tiltrekkes jeg mot blå-farvede ting. "Åh den var fin," tenker jeg, så oppdager jeg at den er blå. Min gamle barndomsvenninne skal ha en gutt, så nå har jeg pakket gave inn i blått gavepapir med blå sløyfe. Det er morsomt, for jeg stoppet opp innimellom da jeg var hos Lynx, og jeg oppdaget at vi alle til tider hadde på noe blått. Lynx bor riktignok med tre andre gutter, og dermed er blått ganske normalt i dette samfunnet vårt som er så glad i å stemple de ulike kjønnene (samfunnet er egentlig veldig glad å stemple alt som er. Om noe ikke kan stemples, så regnes det vanligvis som abnormalt). Å føle seg "blue" beskrives som at du føler seg nedenfor. Blå er fargen på himmelen når jeg er mest glad. Blå er fargen på havet som roer ned pulsen. Dette minner meg på at jeg skal se på Blue is the Warmest Color. Har hørt så mye bra om filmen. I går så jeg på Teen Wolf, etter en påminnelse av Kiwi om at det eksisterer. Jeg savner fortsatt veldig Derek Hale, og jeg sitter stadig og venter på at han plutselig skal dukke opp på skjermen. Har sett på en del promo-videoer med Ryan Reynolds for Deadpool. Fikk meg til å tenke over hvorfor jeg engang ble så obsessed (er fortsatt obsessed) med Ryan. Tror det skyldes The Proposal, en film jeg kan se igjen og igjen. På slutten av Deadpool, så hører du Ryan synge. Jeg ble varm i hjertet, fordi det minte meg om The Proposal, hvor han også synger. Om du ser på en del av filmene til Reynolds, vil du se mønster i komediene hans. Han spiller ulike karakterer, men det vil alltids være noe av hans egen humor i filmene. Jeg skal slappe av, i den grad jeg klarer. Føler ofte at når jeg har nattevakter, så består livet mitt enten av å være på jobb, eller bare å ligge i sengen så lenge jeg kan. Jeg må bare komme meg igjennom to netter, også har jeg to uker igjen før jeg drar avgårde. To uker til å gjøre ferdig planlegging, pakking, siste-liten-shopping, etcetera. Det er veldig veldig få dager igjen, og jeg kjenner at jeg er stresset. Hvem skulle tro at man måtte gjøre så innmari mye i forkant av en tur. Håper bare at slitet er verdt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar