lørdag 6. februar 2016

let me photograph you in this light in case it is the last time

"Så dere overlevde dødsfellen utenfor?" spurte jeg Volla og Mog i går da de endelig kom. Det er nemlig et lag med glatt is i hagen vår, og i går snødde det slik at det skjulte isen. Det var et slikt retorisk spørsmål, for begge var oppreiste, og viste ingen tegn på at noen hadde hatt noen fall. "Hvem er det som har skrevet brev til ambassaden?" spurte Volla, etter at hun hadde sett et brev adressert til ambassaden i søppelbøtten på badet. "Det var meg," svarte jeg. "Hvorfor sendte du brev til ambassaden," spurte hun, nysgjerrig. "Nei du vet, skrev et langt kjærlighetsbrev til ambassaden". Volla og Mog lo, før jeg forklarte hele pass- og visum- situasjonen. Det er veldig merkelig å ha søsteren på besøk for middag, fordi vi har bodd med lange distanser mellom oss stort sett halve livet mitt. Vanligvis er det et besøk som varer en liten tid. Var likevel veldig koselig. De er nemlig på vei mot Karibien, og stoppet kun innom oss. Vi snakket om sjøpølse, og Monchita sa "ja altså, det er jo en levende organisme," hvilket jeg svarte med "hæ????". "Jeg må innrømme at jeg kan veldig lite om sjøfolket," sa jeg i etterkant, og mente selvfølgelig alle sjø-organismer. Familien lo av meg, og ganget opp mot meg flere ganger. Følte meg som den sorte ulven, der jeg satt ikledd svart. Vi brukte resten av kvelden i sofaen og så på gamle barndomsbilder. Jeg snappet et par til Lynx, som umiddelbart forandret profilbildet sitt til et av bildene. Volla reagerte for hun hadde blitt tagget i bildet, og visste ikke at jeg hadde sendt bildet. Jeg forklarte situasjonen, og hun lo "Lynx er mer med oss når hun er på andre siden av landet, enn når vi sitter i samme sofa". Volla og Mog ble kjørt ned til togstasjonen av pappa, og jeg gikk for å gjøre meg klar til sengs. Har sovet rundt 10-11 timer, så føler meg nokså uthvilt. I dag spiste jeg en lunsj som første måltid, også hang jeg opp håndkler til tørk. I morgen er det kinesisk nyttår, så det pågår mye rydding i huset. I det siste har jeg brukt sosiale medier til å snakke med både nye mennesker og gamle bekjente. Sistnevnte har jeg ikke sett på et år kanskje, og den gang var tilfeldig i en butikk. Moren til ei gammel venninne, er hun-- en jeg nærmest har bodd hos i min barndom. I dag skal jeg spise sjokolade og slappe av, se på den nyeste Teen Wolf episoden som jeg enda ikke har sett. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar