we'll stay forever if we don't go, but maybe we're home

Akk, jeg skulle gjøre så mye i dag, og helst legge meg klokken ti. Ser ut til at det blir noe senere enn som så. Gårsdagens kveldsvakt var veldig grei. Det var i dag som var en type vakt jeg helst unngår. For det første tror jeg at jeg har tatt så mange vaksiner i det siste at immunforsvaret mitt er blitt noe svekket, så kjenner på kroppen at jeg er på kanten til å bli syk. Så jeg var veldig sliten da jeg våknet i dag. Også er det noen dager på jobb hvor du må håndtere alvorlige syke mennesker, samtidig som at du får flere pasienter, i tillegg til de andre arbeidsoppgavene dine. Jeg hadde heldigvis kontroll over mine egne, men hjalp til hos min kollega som så ut som om hun var i ferd med å miste alt håret grunnet stress. Jeg er glad det er over. Satt på vaktrommet etter jobb og spiste, ettersom jeg ikke hadde hatt tid tidligere. En overlege kommer inn "sitter du her ja?", i ferd med å spørre meg om pasientene. "Jeg er ferdig på jobb," sa jeg noe panisk, så fort jeg var ferdig å tygge. "Ok," sa han, og backet ut. Jeg kom hjem, spiste litt mer, hjalp min kjære mor, trente, dusjet, pakket, og nå sitter jeg her. Nesten falleferdig. Lynx sier nevø nr. 1 gleder seg til at jeg skal komme; han hadde visst vært sikker på at jeg var på gjesterommet i dag. Lynx har planlagt at jeg skal være med på trening, og jeg krysser bare fingrene for at jeg ikke ender opp med å grine ala biggest loser når trenerne presser deltakerne så iherdig. Apropos grining-- i stad så jeg på denne videoen av en gorilla som sørger over sin kattevenns død. Kommentarfeltet er fylt med sånne "jeg gråter"-kommentarer. Jeg gråt mer enn jeg har gjort på en lang stund nå. Tror det også gjenspeiler den emosjonelle rollercoasteren jeg har vært på i dag. Annet enn Hymn For The Weekend, har jeg hørt mye på en sang som heter Maybe We're Home av Lewis Watson. Danset til den på morgenen i dag mens jeg pusset tennene. I går skrev jeg at jeg var bestemt på å skrive så mange blogginnlegg jeg kunne i februar. Kom på i dag at jeg reiser jo avgårde, og da etterlater jeg datamaskinen her. Så dette er vel farvel for nå. Ses om en uke.