Åpnet denne (avbildet) lappen, og kjente den traff hjerterota. Det er liksom ikke hvilken som helst beskjed, eller melding å få. Jeg anser meg som en person som er ganske sikker på meg selv, har vært det trolig lenger enn jeg innser. Usikker på om det skyldes hard hud, eller bare at jeg har hatt evnen til å reflektere en lang stund. Gjennom oppveksten har jeg vært venner med mennesker av ulike slag, temperament, interesser, hierarki. Den gangen tror jeg ikke at jeg noen gang kjente at jeg passet inn 100% hos noen grupper, og jeg tror at dèt, at underbevisstheten gjorde meg klar over at jeg vil kunne ha mye til felles med en rekke mennesker, men aldri helt lik. Og av den grunn, tror jeg at jeg har akseptert ulikhet, akseptert at jeg ikke lenger har behovet for å gå i ett med mengden. Da jeg selv innså dette på et mer bevisst spekter, så tror jeg at jeg har forsøkt å være mer meg selv, og jeg har valgt å søke situasjoner som gir meg gevinst. Det gjelder også mennesker; jeg bestemmer veldig fort om et menneske er verdt min tid eller ei. Jeg velger å ikke kaste bort tid på mennesker som jeg vet ikke er ute etter like ting som jeg er. Bortkastet tid? Høres ikke det litt hovent ut, kan du tenke deg. Jeg syntes det også, inntil en liten stund siden. Tumblr-vennen min spurte meg om han ikke skulle sende noen forelesninger min vei. Jeg svarte direkte og sa nei, fordi jeg visste jeg ikke ville se på de uansett. Av den grunn ville det vært bortkastet tid på hans side å finne frem disse forelesningene. Han skrev noe som at det var kult at jeg beskyttet tiden min, og jeg syntes det var en merkelig respons. Men jeg har tenkt på det, og kommet til den konklusjonen min tid-- den er ikke uendelig. Så den er dyrebar, og det gjelder alles tid. Poenget mitt var egentlig å si at når man er mer sikker på seg selv, og tør å være seg selv, så skaper man automatisk en slik atmosfære rundt seg. Og mine vennskap reflekterer mine verdier, jeg ville ikke vært venner med de rundt meg om de ikke aksepterte meg. Jeg synes det er viktig å oppmuntre til forskjelligheter, fordi det rett og slett er fakta. Vi bruker gjennomsnitt for å måle ting, men det er viktig å konstatere at vi ikke er gjennomsnittet. RANT OVER. I går lå jeg våken og tenkte på sushi. Altså, tror ikke det finnes noe annet som jeg har lyst på så ofte som sushi. Hadde i utgangspunktet tenkt til å bestille sushi i dag, men været er så traurig at jeg helst holder meg inne. I går hadde jeg en ganske bra treningsøkt, men som ikke fokuserte særlig på yoga i det hele tatt. Flott. Jaja, i det minste klikket jeg ikke noe mer hjem i går. Krysser fingrene for det samme i dag. Resten av dagen skal brukes på å lese.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar