it's my ghost you're going to give up

Den siste uken har vært ganske tøff. Ikke fordi det har skjedd noe stort, men fordi det har vært så mange små ting som har surret oppe i hodet. Siden jeg er den eneste som bor hjemme per dags dato, så er jeg også den som hjelper foreldrene mine med alt de ikke forstår. Jeg er som regel den de går til uansett om enkelte av søsknene mine er hjemme. Men det blir veldig vanskelig når de trenger hjelp til noe jeg ikke har kunnskaper om selv. Hvis det er små ting, så går det greit for meg å lese meg opp på det, og deretter forklare det. Men i dette tilfelle har det vært i hensyn til boligkjøp, og det har jeg jo virkelig ingen peiling på. Tilslutt så har jeg egentlig bare sagt at de skal forhøre seg med de andre søsknene mine, der tre av de faktisk har erfaring med boligkjøp. I et brev fra Volla for noen år tilbake, skrev hun at jeg antakeligvis fikk mer ansvar enn jeg fortjener, og det var ikke før nå det virkelig slo meg hva hun mente. Heldigvis så tror jeg mamma forstod at hun måtte ta kontakt med de andre i stedet for å komme til meg med alt. Jeg satte meg inn i visumsøknad til Kina i tillegg, for foreldrene mine planlegger å reise dit. Jeg har ikke skrevet kjempe mange visumsøknader, men av de jeg har skrevet, så er Kina det vanskeligste. Heldigvis så har jeg spart på noen gamle søknader, og selv om det er laget nyere skjema de siste årene, så har jeg noe å ta utgangspunkt i. Ellers har jeg også handlet mye vogn-relaterte greier til Volla, og siste tingen senest for tre timer siden. Også er det kusinen som kommer i morgen, som jeg også har noe ansvar for å underholde. Med andre ord har det vært mye familie-relaterte greier som har kommet i tillegg til eksamenslesing og gjennomgang av forskning for å finne problemstilling til masteroppgaven. Også gikk jeg selvfølgelig og gruet meg til kveldsvakt på søndagen, så skuldrene mine har vært oppi halsen. Og i går kjente jeg plutselig at jeg var stiv i nakken, og øm i høyre side av bakhodelappen. Føles litt ut som om jeg har fått et slag der, og at jeg er hoven etterpå. Så jeg lå og Googlet meg til døden i går kveld, som man gjør. Selv om jeg har vært svært emosjonell den siste uken, så følte jeg meg veldig grei, og jeg sloknet som en bjørn som går i dvale. Jada, jeg har vært veldig emosjonell, og har hatt to dager hvor jeg har grått litt. Det var vel egentlig fint, tror kroppen trengte det. En annen ting jeg kjenner at kroppen trenger, er mosjon. Nå har jeg faktisk ikke trent på en måned (i hvertfall), og jeg kjenner hvor dumt det er for min fysiske og psykiske helse. Omtrent all forskning på det området vil også være enig i den påstanden. Jeg tok gårsdagen fri, siden jeg ikke hadde noen fridager forrige uke. Brukte tid på å rydde og vaske. Monchita sitt rom blir som regel brukt som gjesterom nå som hun studerer utenbys, men det er fortsatt rommet hennes. Hun har fortsatt en haug med ting som ligger ute og samler støv. Jeg har f.eks funnet ut at jeg ikke liker å ha bøkene mine på hylle dersom det ikke er dør på, fordi støvet som samler seg gjør meg gæren. Hun har en hel bokhylle med bøker som står og samler støv, og oppå skrivebordet har hun en haug med småting som vises frem. I motsetning til meg, så er ikke Monchita så nøye med støvtørking, så det samles ganske mye. I går prøvde jeg å gjøre noe med det, og jeg gjorde så godt jeg orket. Jeg vannet også sukkulentene mine, og forhåpentligvis så overvanner jeg ikke den nyeste sukkulenten. I dag skulle vannforsyningen skrus av mellom en viss tidsperiode på grunn av noe arbeid, og det gav virkelig perspektiv på livet syntes jeg. For jeg stod der på morgenen og tenkte blant annet at "nå kan jeg ikke vaske hendene mine" og "jeg må være sparsom med hvor mye jeg drikker". En av pasientene mine i helgen snakket om vannmangel, og jeg satt og tenkte på "tenk om de hadde skrudd av vannforsyningen til sykehuset, hvordan skal det gå?". Og dette er sånne hypotetiske spørsmål for meg, men som er reelt for andre. I dag har jeg begynt på å samle alle notater til den første eksamenen min, slik at jeg kan lage et puggeark. Forhåpentligvis blir jeg ferdig med den innen morgendagen, slik at jeg kan lese på den ut uka. Når det er sagt, så kommer jo kusina i morgen (til sprengkulden) og vi skal antakeligvis være litt turister. Og på fredag reiser vi til Bergen. Jeg har tre uker igjen til eksamen, og jeg begynner å lese ordentlig nå. Det føles ut som jeg er sent ute, og at jeg alltid er på etterskudd. Det er slitsomt altså. Om det er en positiv ting ved denne uken, så er det at jeg fikk vite at Sam Smith skal ha med seg Lewis Capaldi på turne. I oktober skrev jeg faktisk at drømmen hadde vært om Niall dro med seg Lewis Capaldi på turne, ettersom han skrøt såpass mye av han på sosiale medier. Det kjipe er at konserten skal foregå i Telenor Arena, og jeg er ganske innstilt på dårlig lyd. Men det er utrolig trist når det er to artister man virkelig liker stemmen til. Ja, nei, førstemann ut i konsertrekken, er Harry Styles om tre uker. To dager før denne eksamenen jeg stresser så mye til. Jada, blir BRA. 

the people danced to the sound of your heart, the world sang along to it falling apart

Jeg klarer ikke å ha mange baller i luften samtidig, men i noen situasjoner, så må jeg bare. Akkurat nå tenker jeg på Volla og baby-relaterte ting, eksamen i kvantitativ metode og all regningen som jeg ikke har gjort, eksamen i kvalitativ metode (jeg er redd for at den blir vanskeligere enn tenkt, fordi jeg har faktisk ikke særlig med tid dedikert til lesing mot den eksamenen), problemstillingen til masteren som skal leveres om to uker, prosjektskissen som jeg føler jeg bør starte på pronto, jobb til helga, den amerikanske kusinen min som kommer neste uke (føler jeg er nødt til å lage opplegg til hva vi skal finne på i kulden), reise til Bergen neste helg, og andre forpliktelser i forbindelse med livet. Men det er slike øyeblikk jeg er spesielt glad for at jeg begynte å blogge, for det hjelper med å sortere oppe i hodet mitt. Jeg så for meg en kommode med en rekke skuffer, der alle disse ulike tingene jeg tenker på, har dedikerte skuffer. Og mens det går an å ha noen baller i luften samtidig, klarer jeg ikke å ha alle sammen på en gang. Derfor må jeg lukke noen av skuffene så godt jeg kan. Når det er sagt, så er det ikke en enkel oppgave, for som regel så overfylles skuffene tilslutt, og de åpnes igjen. Og akkurat nå kjenner jeg på at stresset ligger koker litt i bakgrunnen, og at jeg ikke puster ordentlig med magen-- for det har jeg jo ikke tid til. Jeg tror at jeg kommer til å øke antall ansiktsmasker i løpet av ukene i hvertfall. Herregud, nå så jeg for meg en medisinkurve for meg, og at legen økte antall doser ansiktsmasker. "Jaha, hun står bare på det èn gang i uken altså? Vi kan øke det til to ganger foreløpig". Tenk! Jeg stod opp relativt tidlig i dag, for jeg og pappa skulle dra å hente vogn. Før det, hjalp jeg papsen med å logge seg inn på mailen sin. Om det er noe foreldrene mine ikke klarer å ta vare på, så er det mailene sine. De siste dagene har jeg også brukt tid på å sette meg inn i sparekontoene deres og alle avgifter som kommer med å kjøpe bolig. Det har egentlig vært en ganske lærerik lærepenge, men det er også en av de ekstra ballene som har vært i tankene. Uansett, etter at jeg og pappa dro for å hente vogn, kjørte han den hjem. Jeg, derimot, ble stående i butikken for å se etter gave til den kommende niesen. Det ble ærlig talt ganske praktisk, fordi jeg er ganske praktisk selv. Men jeg ble stående og snakke med Mars og kollegaen ganske mye, og vi diskuterte selvfølgelig vogner. Vi prøvde også et par adaptere til et bilsete som tilsynelatende ikke passet, så det var jo litt kleint, der jeg satt på knær og prøvde å søke opp noen Youtube-videoer som sa hva vi skulle gjøre. Jeg dro omsider hjem, etter å ha stoppet innom en barnebutikk til. Jeg føler at jeg har brukt utrolig mye tid på baby-relaterte ting de siste 36 timene, for når jeg først begynner, så stopper jeg ikke. Men jeg ble ganske irritert på meg selv etter jeg hadde sett på flere videoer i dag. Så da fikk jeg endelig satt i gang med å se igjennom forskning. Jeg er egentlig veldig fornøyd med innsatsen, fordi at jeg synes jeg er ganske grundig. Når det er sagt, så trenger jeg ikke, og dessuten må jeg antakeligvis gjøre akkurat det samme når jeg nærmer meg oppstarten av masteroppgaven. Men tanken på at jeg begynner på et prosjekt som allerede er gjort, fordi jeg ikke klarer å finne det forrige prosjektet, irriterer meg ganske mye. Samtidig så tror jeg at jeg må innse at jeg ikke har tid eller ressurser til å skulle kamme igjennom såpass mye forskning. Jeg føler meg ganske overveldet, og det ble ennå klarere for meg, da jeg leste en fan fiction litt innimellom søkene mine. For den ble plutselig veldig fin, og nå klarer jeg ikke å vurdere om den faktisk er skikkelig fin, eller om det bare er jeg som er ekstra emosjonell. 

saw you there and I thought: "oh my god, look at that face"

Sukkulenten har omsider fått seg en potte. Det er riktignok tenkt for urter, men synes den passet fint for sukkulenter også. For en dag det har vært. Jeg våknet opp i dag og tenkte at nå har jeg fått mensen. Kjente liksom den mest klassiske smerten, og for meg så er det smerter i region underlivet, og region korsrygg. Jeg stod opp og spiste frokost, før jeg tok oppvasken siden det hadde hopet seg opp ganske mye tallerkener. Videre dro jeg på meg klær, fordi jeg fikk i oppdrag å kjøpe bukett til foreldrene mine som har kjøpt seg leilighet. Planene var egentlig å fortsette på lesing av forskning, men når jeg har ganske ubestemt tid på meg, så blir det til at jeg prokrastinerer ganske mye. Så jeg tenkte at det like godt var greit å dra innom butikken. Det skulle liksom ikke ta så lang tid uansett. Jeg kjøpte meg potte, også stoppet jeg opp foran sånne babyshower-relaterte ting, som minnet meg på om at jeg skulle ta kontakt med min belieber friend. Jeg gav henne et par oppgaver relatert til babyshower, også gikk jeg videre for å se på babyklær. Jeg ble stående og se litt på sånne babypysjer med toveis-glidelås, som jeg synes er genialt fordi: 1. glidelås er raskt, og 2. du trenger ikke å ta av på overkroppen når det er toveis-glidelås, slik at du bare trenger å ta av ved underekstremitetene når du skal skifte bleie. Sendte melding til Volla for å se om det var noe hun trengte, men hun nevnte leker og smukker. Så jeg gikk fra klesbutikken, og til en butikk som er designert for kids. Etter å ha kikket litt, så møtte jeg selvfølgelig Mars, hvilket er komisk siden jeg møtte henne tilfeldigvis for akkurat en uke siden også. Men det viste seg at hun jobbet der, og har jobbet der i et år, noe jeg ikke var klar over. (Sendte en klagemelding til Oyster, som mente at hun og Mars hadde fortalt meg om det. Hvis det stemmer, påpekte jeg at det var merkelig at jeg ikke husket det, siden en barnebutikk er såpass relevant for meg). Jeg sendte melding til Volla, for å se om det kanskje var noe hun hadde spesifikt sett på, i og med at Mars sa at jeg fikk prosentavslag av henne. Og det er historien om hvordan jeg har kjøpt barnevogn for søsteren min. Hun ville spesifikt ha Bugaboo Buffalo i classic-modellen. Buffalo skal erstattes av den nye modellen Fox, som Darren nevnte til meg her om dagen. Så den kjeden som Mars jobber for skal egentlig slutte å ta inn Buffalo, men de hadde tilfeldigvis fått inn èn i går. Jeg hadde fulle hender, og før jeg egentlig fikk kjøpt vogna, måtte jeg dra og hente buketten som var utgangspunktet for turen til senteret. Men det betyr at jeg må dra tilbake i morgen tidlig med pappa for å få hentet vogna. Nedturene ved å ikke ha førerkortet er de gangene man skal kjøpe noe stort. Men kan ikke si at det er ofte jeg kjøper barnevogn. Tja, forrige gangen kjøpte jeg den av en annen person, og de trillet vognen hjem til meg, så da slapp jeg å tenke på det. Oyster tullet med at ut ifra alle vognkjøpene mine (de som er gjort i tillegg til fremtidige), så må man jo tro at jeg har mange barn. Det har jeg heldigvis ikke. Nå skal jeg straks sette i gang med å se etter forskning. Heldigvis er det hovedsakelig bare sammendrag jeg leser igjennom nå, ettersom jeg ikke skal levere en helt bestemt problemstilling. Men siden jeg har et såpass åpent søk, så er det mye som skal graves igjennom. 

you taught me the courage of stars before you left

Etter en beroligende leiremaske i går kveld, satte jeg meg i sengen og hørte på en spilleliste med Sleeping At Last sanger. Det var egentlig en ganske deilig avslutning til uken, fordi jeg har følt på en del stress. Noe av det handler om forberedelse til eksamen, noe var på grunn av framlegget på fredag, og mye av det har handlet om at vi ble informert om en frist på mandag angående masteroppgaven. Og det er selvfølgelig ikke lenge til. Jeg hadde overraskende lite nerver på fredag. Jeg satte meg tilfeldigvis ved de som skulle ha framlegg først, mens jeg hadde framlegg mot slutten av dagen. Og som regel så er det ganske forferdelig å bare sitte og vente på at det blir min tur, mens jeg ser hvor flinke alle andre er. Men på fredag følte jeg meg veldig rolig, og mer interessert i det de andre snakket om, enn noe annet. Det er klart at jeg ble tørr i munnen, og at pulsen ble høyere da jeg stelte meg foran klassen, men jeg er likevel veldig fornøyd med at jeg taklet det så bra. Vi sluttet tidligere enn forventet, og jeg dro inn til byen uten å få noe bekreftelse på om det var greit å dra til min belieber friend på det tidspunktet. Jeg måtte uansett stoppe innom Tanum for å se etter en ny notatblokk, men jeg fant dessverre ikke noe som jeg ble forelsket i. Jeg fikk omsider svar fra min belieber friend, så jeg dro for å ta (den riktige) banen. Det er egentlig ganske lenge siden jeg har vært hjemme hos b.f. og Darren, så jeg kjente faktisk at jeg ble litt usikker på veier og sånn, selv om kroppen husker. Vi ble sittende i sofaen og prate ganske lenge som vanlig. Tilslutt kom Darren hjem, og var overrasket over at vi ikke hadde pratet om barnevogner eller et annet tema som tilsynelatende er karakteristisk for oss. Vi hadde i stedet pratet om mye annet, og sortert babyklær etter reelle størrelser. Ironisk sett var det faktisk Darren som kom på banen med informasjon om en ny barnevognmodell. Jeg og min belieber friend bestilte oss take-away, og rakk å hente maten før Darren løp rundt i leiligheten for å gjøre seg klar for å dra ut. Vi, derimot, satte oss for å spise mens vi så på noe svensk realityshow. Jeg brukte litt tid på barnerommet og brettet babyklær inni oppbevaringsbokser som jeg plasserte i skuffer. Altså, jeg elsker organisering, og jeg synes egentlig at det er veldig tilfredsstillende å brette klær. Jeg har troa på at jeg en dag kommer til å bli fan av å stryke klær, og deretter brette. For det kan jeg se for meg er hakket mer tilfredsstillende. Og dere vet jo hvor mye jeg elsker packing cubes til reiser-- oppbevaringsbokser er jo egentlig av samme ulla, bare at det ikke er ment for å dras med på tur. Nå har jeg selvfølgelig lyst til å dra å kjøpe oppbevaringsbokser og organisere klærne mine i de, selv om jeg egentlig ikke har så mange skuffer. Jeg ble til rundt ti-tiden, fordi jeg kjente at jeg hadde begynt å bli veldig trøtt, antakeligvis fordi det har vært en travel uke. På bussen hjem opplevde jeg at noen faktisk begynte å røyke hasj. Jeg klarte nesten ikke å tro det, men det var flere som reagerte på det, så jeg skjønte at det var reellt. I følge Oyster var det ikke så merkelig, da jeg fortalte henne om det i går. "Var det på *bussnavn*?" spurte hun, og jeg svarte ja. Hun forklarte at det egentlig var ganske vanlig på den bussen, og at hun ikke var overrasket. Jeg har tatt den bussen fra akkurat samme stopp relativt mange ganger, og jeg har aldri opplevd det. Det var ganske sterk lukt i flere minutter, og i går på morgenen kjente jeg meg faktisk bakfull. Altså, jeg følte meg litt svimmel og tung i hodet, og jeg klarte ikke å konsentrere på lesing. Løsningen ble frisk luft, som også er løsningen når jeg faktisk er bakfull. Heldigvis gikk det over etterhvert, og jeg fikk lest ferdig pensum i går før jeg dro for å møte Oyster. Hun var naturligvis sen, så jeg satt og så på baby-relaterte ting via mobilen. Omsider ankom hun burgerstedet, og vi bestilte oss mat. Vi skulle nemlig se på den siste Maze Runner filmen, ettersom vi så på forrige film sammen. Jeg prøvde å overtale Oyster til å kjøpe litt kritt, da hun valgte ut smågodt. Jeg spiser ikke godteri lenger, men innimellom gir det meg glede å se at noen andre spiser mine favoritter. Merkelig? JA. Det var overraskende mange i kinosalen, for jeg hadde nesten tenkt at det maks ville være seks personer i salen. Jeg klarer ikke helt å vurdere hvordan filmen var fordi jeg ikke husker hvordan de to andre var. Men jeg likte den faktisk ganske godt, når jeg satt i salen. Det var et punkt hvor jeg var overbevist om at den skulle være ganske rett frem, og manglende. Men det var flere ting som overrasket meg, og tilslutt så innså jeg at jeg likte den. I dag har jeg forsøkt å sove så lenge som mulig. Har heldigvis hatt en rad netter med uavbrutt søvn, så det har vært utrolig deilig. Jeg lå i sengen i et par timer og så på vogner, og nå har jeg naturligvis lest om den nye barnevognmodellen som Darren nevnte. Jeg har naturligvis ryddet rommet og byttet sengesett. Planen videre er å se på Youtube-videoer (ikke av dyr denne gangen), muligens å måke litt, og dusje. I morgen er starten på en uke med mye lesing av forskning, hvilket høres veldig lite gledelig ut for meg. Forhåpentligvis blir det bedre enn jeg forventer. 

I got the good side of things, left you with both of the rings

Det slutter aldri å snøøøøø, og jeg har lyst på vår snart. Savner synet av gress og blomstrende planter, men før det kommer, så er det jo den perioden hvor snøen har smeltet og all hundebæsjen som ikke blir plukket opp av eiere (!!) blir synliggjort. Jeg er egentlig veldig stolt av meg selv i dag, for jeg har hatt en svært produktiv dag. Jeg leste ganske mye pensum i dag, slik at jeg kommer til å bli ferdig med målet mitt for denne uken. Deretter dro jeg på skolen på ettermiddagen. Jeg undervurderte dessverre trafikken, så jeg kom så sent at jeg satte meg litt på biblioteket og gjorde et par litteratursøk mens jeg ventet på at det var tid for pause. Jeg skulle nemlig høre på 2. årsstudentene legge frem oppgavene sine, og da tenkte jeg at jeg ikke skulle stresse personen som legger frem ved å bryte inn i klasserommet midt i. Det var heldigvis en medstudent der også, så jeg satte meg ved henne og dro frem notatboka. Det var veldig ålreit å høre på, for det gir litt innblikk på hva jeg faktisk skal gjøre. Samtidig skjønte jeg at alle hadde litt forskjellig tidsperspektiv, noe som gjorde at det føltes litt tryggere ut. Jeg har stresset ganske mye i dag, og noe av det skyldes at jeg sitter og tenker på alt som bør gjøres i hensyn til masteroppgaven. Men å høre på 2. årsstudentene hadde en beroligende effekt, så det var deilig. Jeg og medstudenten diskuterte våre fremtidige oppgaver, og det er egentlig en ganske spennende prosess. Hun er riktignok langt lenger frem i prosessen enn meg, siden hun har vært ganske sikker på tema siden vi startet. Jeg, derimot, jeg sitter fortsatt og tenker en del. Jeg kom hjem fra skolen i 19-tiden, spiste mat, og deretter hoppet jeg i dusjen. Som vanlig stod jeg og tenkte så mye i dusjen, at jeg var i ferd med å vaske kroppen for andre gang. Heldigvis innså jeg at jeg nettopp hadde gjort det, før jeg fikk startet. Jeg har gått igjennom manuset mitt til morgendagen, og jeg kommer antakeligvis til å lese litt igjennom det flere ganger før jeg tar kvelden. Det blir svært deilig å endelig bli ferdig med disse framleggene, og ikke minst ta helg. Det blir en sånn venne-helg også, altså jeg skal henge med venner. Så det blir enda mer kos. 

"the days he doesn't think about it only makes the days he does worse"

Jeg sov gjennom natta, med et brudd kanskje, men det var nesten ikke merkbart. Med andre ord har det vært en fin dag, til tross for at jeg dro på skolen og fant ut at det ikke ble noen forelesninger. I stedet satte jeg meg på biblioteket og lånte en av bøkene som stod på pensumlista. Så da fikk jeg endelig startet å lese igjen. Sola kom etterhvert ut, og jeg dro på matbutikken for å kjøpe brød og annet. Begynte å gå hjemover, da jeg kom på at jeg hadde planlagt å dra på senteret. Men jeg husket ikke hvorfor, så jeg ble stående og tenke litt, før jeg innså at jeg var ute etter en ordentlig blyant og kalkulator til regneoppgavene. Så da fikk jeg jammen unnagjort det også. Jeg har ikke vært sånn super-produktiv etter jeg kom hjem, men jeg har laget en mer detaljert plan for ukene fremover. Det er en frist som plutselig dukket opp, og slik jeg forstår det, så var det nesten meningen. Også er det jo disse eksamenene som venter på meg. Det er liksom et litt sånt sjokk når du får skrevet ned alt som er nødt til å gjøres, og den tilsynelatende lange tiden forvandles til null komma niks. Jaja, det er ganske deilig å ikke være så streng at jeg har behov for å få toppkarakter. Jeg har betalt litt regninger i dag, og jeg har oppdatert oversikten min over hva jeg bruker penger på, og akkurat nå gir det meg ganske mye glede. De siste to timene har jeg sett på Youtube-videoer av ulike dyr. Det startet med rever, og nå avsluttet jeg med en maraton av sjø-vesen. De både skremmer meg, og fascinerer meg. Men jeg kan sitte og se på Nat Geo Wild i timesvis, og sjø-vesen eller sjø-dyr som jeg også kaller de, er en favoritt. Morgendagen har jeg egentlig fri, men noen av studentene fra kullet over oss skal presentere prosessen de er i med oppgavene sine. Jeg og Carmila skal dra og høre på, bare så vi kanskje blir litt klokere på hvordan vi selv skal utføre våre masteroppgaver. Det begynner virkelig å bli reellt nå, og det føles liksom litt merkelig. 

I'm gonna show you that history can change

Jeg kom hjem og fant dette bladet fra Ellos, og jeg må innrømme at jeg elsker å henge på nettsiden deres og drømme meg bort i interiør. Vårens trender er stortsett det samme hvert år; pastell og fløyel. Sistnevnte har vel vært en fast trend uavhengig av årstid de siste årene. Siden jeg absolutt ikke kan kjøpe meg møbler (både fordi jeg ikke har plass eller penger. Hjelpes), så har jeg dratt med meg inspirasjonen fra pastellfarger inn i Powerpoint presentasjonen min. Denne gangen blir det ikke noe konkurranse, og det er et individuelt framlegg. Så da kan jeg gjøre akkurat det jeg ønsker uten at det går utover noen andre. I går droppet jeg forelesninger fordi søvnen var noneksisterende. Tja, altså, jeg sov i fire timer. Samtidig var det brudd i søvnen, så jeg våknet opp flere ganger. Tilslutt ble klokken halv fem-- omtrent to timer før jeg egentlig skal stå opp, også var jeg bare lys våken. Så jeg lå i sengen og leste inntil jeg ble trøtt, og det var selvfølgelig ikke før klokken sju. Og siden den viktigste delen av forelesningene var tidlig på morgenen, så orket jeg ikke å dra. Jeg sov i et par timer før jeg stod opp og lagde planer for dagen. Jeg skulle i utgangspunktet lese pensum og gjøre ferdig arbeidskravet. Jeg ble omtrent ferdig med sistnevnte, men istedet for å lese, så jeg på alle kontoutskriftene mine siden juni, og lagde meg en oversikt over hvor mye og hva jeg bruker penger på. Det var litt hårreisende å innse hvor mye penger jeg har brukt enkelte måneder, men som regel samsvarer det med måneder jeg reiser mye. Uansett var det veldig deilig å gjøre dette, bare for å få en oversikt og bli litt mer bevisst pengebruken. Selv om jeg egentlig skulle gjøre annet i går, har det også vært et ønske i lenger tid å gjøre akkurat dette. Så jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv. I true OCD-stil, så har jeg tenkt til å lage et Word-dokument med litt sånn detaljert oversikt for meg selv. I går satte jeg på Excel i et par timer, og jeg må si at dersom du ikke vanligvis bruker programmet og er kjent med det, så kan man sitte og klø seg i hodet en stund. Jeg sov hakket bedre natt til i dag; det ble fem timer fremfor fire, og der går som regel grensen min dersom jeg skal få med meg forelesninger. Jobb er noe annet, for da må du. Jeg kjente på trøttheten under forelesningene, og på slutten av dagen kjente jeg at jeg var i ferd med å starte å duppe av. Men i motsetning til forrige uke, så er disse forelesningene mye enklere å følge med på. Altså, jeg slipper å bruke hjernen i like stor grad, for mye av det er informasjon som jeg allerede kjenner noe til. Forhåpentligvis klarer jeg å sove ordentlig i natt, for nå har det vært ganske mange netter med avbrutt søvn-- altså i den grad at det blir merkbart. 

Found arms to fall right into. I know how it looked, it wasn't the plan. And some day I hope that you'll understand

Det blir veldig spesielt når man kun er på jobb i ny og ne, for da blir inntrykkene ekstra sterke. Jeg hadde forventet meg en travel vakt på jobb, for i min erfaring er det som regel belegg på nyåret (på min avdeling). Dessuten har jeg egentlig gått overtid alle mine siste vakter. I går gikk jeg uten pause, og det var så jeg egentlig ikke merket det engang. Jeg jobber stortsett med mennesker som har vansker for å puste eller som har mye smerter. Også begge deler da. Jeg tror jeg aldri har hentet ut så mye a-preparater som jeg gjorde i går kveld, men da var det hovedsakelig snakk om en del av en grunnleggende smertebehandling, og ikke så mye akutte smerter. Men det vanskeligste på vakten i går var å forsøke å berolige et menneske når pusten ikke fungerer som vanlig. Jeg tror ofte at man ikke innser hvor ille den følelsen er før man har opplevd det selv. Å slutte å puste er å slutte å gi kroppen oksygen, og det vil føre til et dødsfall. Så det å kjenne på at pusten svikter, det er skummelt. Hvordan trøster du en person da, når den personen ikke har troa på at det skal gå bra selv? Og når ingenting tilsynelatende hjelper? Jeg synes det var vanskelig. Siden jeg har stått opp tidlig hele uken, så har kroppen min fortsatt i den rutinen, og det er egentlig greit. Jeg lot meg likevel bli liggende i sengen så lenge jeg ønsket i dag, og det må være greit på fridagen. Jeg har vasket klær, og broderen kom innom midt i ryddingen min. Han hadde tatt ansvar for å ordne blomster til mamma. Han kjøpte to, og hun ble selvfølgelig mest glad for den minste. Jeg kastet selbuvottene mine inn med resten av vasken, og tok en real sjanse på at de ikke krympet sånn forferdelig. Resultatet er at den ene votten virker litt mindre, og den andre virker merkelig nok litt større. Men det gikk heldigvis bra! Det er en ganske risky greie å gjøre, når man er så glad i vottene sine. Jeg har ryddet litt i papirer og ordnet skolesekken (herregud), så nå føler jeg meg klar for morgendagens forelesninger. Jeg har hørt mye på The Good Side av Troye Sivan i det siste. Den starter med en litt sånn Stranger Things intro sang, før den går over i det som minner meg om The Smiths, også tilbake til Stranger Things introen. Den føles veldig beroligende, og det garanterer som regel at jeg liker en sang. Nå skal jeg lage mat, hvilket jeg gleder meg til å smake på. 

You used to tell me that love is a lottery. But you got your numbers, and you're betting on me. Are you still betting on me?

Gårsdagen var mye bedre enn onsdagen, og emosjonene mine virket mer stabile. Det var en dyster start på morgenen med forsinkelse i tog grunnet en ulykke. Da togsjåføren annonserte at det hadde skjedd en ulykke på høyttaleren, så ble jeg sittende og tenke på hva som har skjedd, på detaljer. Og fantasien kan jo strekke ting ganske langt. Forelesningene var mye mer forståelige, selv om det fortsatt var vanskelig. Men det gjør ganske stor forskjell når du kjenner at du faktisk forstår, og når du kan gå ut av en sal uten at hodet føles tungt med masse informasjon som du ikke klarer å plassere. Da jeg kom hjem skulle jeg printe ut manus til dagens poster-presentasjon. Siden printeren plutselig sluttet å fungere med min pc for en tid tilbake, har jeg benyttet pappa sin. Problemet oppstod etter at jeg oppdaterte Windows, og heldigvis hadde ikke pappa oppdatert til siste versjon-- inntil i går da, for da fungerte plutselig ikke printeren på hans pc heller. Jeg følte meg overraskende rolig om det, med tanke på at jeg skulle ha en presentasjon i dag. Jeg bestemte meg for å prøve med min egen pc, bare gjøre en sånn feilsøking, slik at jeg kunne sende en melding til broderen for å se om han kunne hjelpe å løse saken. Jeg gjorde naturligvis en feilsøking da printeren sluttet å fungere, og jeg fikk opp en beskjed om en kabel. I går gjorde jeg et feilsøk uten å koble til printeren, og tror du ikke at det fungerte da? Joda. Så jeg var veldig fornøyd med gårsdagen. I forkant av alle presentasjoner har jeg en tendens til å kjenne på nerver, og det var ikke annerledes i går heller. Det er liksom en sånn irriterende greie, hvor det egentlig ikke eksisterer noe risiko, men likevel føles det veldig skummelt ut. Magen blir spent, og åndedragene blir kortere og mer overfladiske. Til forrige presentasjon jeg hadde på dette studiet, kjente jeg virkelig på nerver i forkant. Heldigvis ble det annerledes program i dag, hvor vi startet med presentasjoner med en gang, og jeg og Carmila var nummer tre av ti? Så vi slapp å vente og sitte å tenke på presentasjonen lenge i forveien. Forrige gang hadde vi forelesninger først, og deretter presentasjoner på slutten av dagen. I tillegg var vi så uheldige at vi presenterte til slutt. På forreste rad satt klassekameratene mine (vi er to klasser i disse emnene), og de jublet når vi var ferdige, hvilket var utrolig hyggelig. Vi fikk også ros av medstudenter, noe som var veldig hyggelig. Og det er nesten litt sånn at vi speiler oss i andres reaksjoner; ja jøss, kanskje vi har gjort en god presentasjon da, når alle er så positive. Foreleserne annonserte at det skulle bli premieutdeling når de først presenterte arbeidskravet, men det hadde gått i glemmeboka inntil de plasserte premien på et bord foran alle. Jeg og Carmila har tullet mye med at vi kanskje skulle presentere dikt for å få litt ekstra poeng, men det glemte jeg helt mens jeg stod foran alle-- ikke at jeg faktisk hadde gjort det om jeg faktisk hadde husket det heller. Det var vi, studentene, som bestemte hvem som vant. Så vi stemte; skrev nummer på en papirlapp som ble lagt i en skål. På skjermen hadde foreleserne ramset opp alle de ulike temaene på posterpresentasjonene og gitt de et nummer. Vi lagde trommelyder på pultene våre-- "Og vinnerne er," sa ene foreleseren og pekte på den andre foreleseren som leste opp temaet til Carmila og meg. Det var litt av et sjokk, der jeg satt og lekte med en papirbit, og vi ble bedt om å komme til fronten foran alle. "Hva føler dere nå?" sa den ene foreleseren, latet som om han bar på en mikrofon. "Nei, jøss, vi hadde ikke forventet dette, så vi har ikke forberedt noe vinnertale," sa jeg. Premien var en pose Twist, og jeg gikk selvfølgelig rundt med posen slik at alle kunne få en bit. I etterkant påpekte jeg ovenfor Carmila at vi faktisk ikke hadde trengt å fremføre et dikt for å vinne. Altså, det var absolutt ikke viktig for meg eller Carmila å vinne, men det er klart at det er veldig fint å få så positive sanksjoner som på en måte anerkjenner arbeidet vårt da. Det føles også anerkjennende ovenfor oss selv, og det er jo ganske viktig når man sitter og prøver å forstå et emne som er vanskelig. I utgangspunktet bør jeg gjøre oppgaver i kveld, ettersom jeg nylig innså at jeg egentlig ikke har så mye tid som jeg hadde sett for meg før eksamen. Men i morgen skal jeg jobbe, og jeg synes jeg allerede har gjort en god jobb denne uken. Så i kveld har det vært-- og skal det bare være chill. 

wish we'd grown up on the same advice and our time was right

Jeg kjente jeg ble skikkelig irritert, litt sinna fordi at hun ikke klarte å være selvstendig. Du vet når noen er så lite empowered, og de sitter med en blødende nese, men venter på at en annen skal hjelpe de, i stedet for å spørre om hjelp, eller ordne det selv. Akkurat dette var en metafor, ikke at jeg faktisk går forbi en blødende person uten å prøve å hjelpe. Denne ukens forelesninger har vært frustrerende hittil, fordi jeg hadde håpet på at de ville være mer oppklarende til et emne som jeg allerede synes er vanskelig. Men i stedet føles det bare ut som mer rot i hodet. Likevel klarer jeg ikke la være å dra på forelesningene fordi jeg lever i håp om at èn dag, så er det veldig oppklarende. På mandag satte jeg faktisk meg ned for å begynne på regneoppgaver, selv om jeg følte meg ganske sliten etter mange timer med forelesninger. I går jobbet jeg på manuset for arbeidskravet, for det skal selvfølgelig fremføres denne uken. Og i dag skal jeg forhåpentligvis gjøre litt av begge deler, før jeg forhåpentligvis får lagt meg litt tidlig. Det er mye forhåpentligvis-- fordi jeg er i tvil om at det skjer, men håpet er der. Jeg satt og spilte spill på mobilen mens jeg så på en video i bakgrunnen, og personen på videoen ble plutselig emosjonell, så da begynte selvfølgelig jeg å grine. Og det var litt sånn prikken over i'en, for det har vært mye emosjoner i dag. Det fikk meg til å innse at jeg er premenstruell, og at det kanskje er derfor jeg har vært så irritert, sint, trist og frustrert. I dag føles ting ganske surt, og jeg er klar for at dagen skal være over. Jeg satt og duppet av på slutten av forelesningene i dag, så jeg gleder meg til å legge meg. 

the way you move, a foreign groove, at night

Hvem er det som går ut når det er iskaldt ute? Dette er en tanke jeg ofte tenker, men i går så gjorde jeg akkurat det. Og selv om jeg var veldig fornuftig i klesvalg, mistet jeg følelsen i føttene som var ikledd Vans. Escape room var bra, og det gikk så raskt at jeg nesten ikke fikk tid til å reflektere over det. Det var litt utfordrende i og med at vi var seks personer på ett lag, og på slutten der, så var jeg sikker på at vi ikke kom til å klare det. Vi var egentlig ganske flinke, synes jeg, og ofte så hadde vi funnet ut av svaret, men vi klarte ikke å åpne på riktig måte, noe som gjorde at vi trodde vi hadde gjort det feil. Så vi mistet tid på akkurat dèt. Men uansett, det var overraskende gøy. Vi tok turen videre til Tjuvholmen for å spise en veldig sen middag. Startet med litt prosecco og snacks, og deretter hvitvin. Bobler og vin er egentlig den typen alkohol som påvirker kroppen min mest, så jeg pleier egentlig å prøve å unngå det. Men slik var det ikke i går. Jeg fikk smake en bit av Sugar sin pizza som var veldig sterk. Du vet det er sterkt når du nesten kjenner det med en gang. Jeg hadde stor glede av å se Marble prøve seg på en bit. Det er litt som sånne videoer av babyer som smaker på noe surt, skjærer en grimase, og deretter smaker litt mer, osv. Som jeg hadde håpet, ble Marble veldig forvirret av gaveinnpakkningen, og det fikk meg veldig lyst til å pakke inn neste gave i mange lag bare for å se ansiktsuttrykket. Men siden det er lite miljøvennlig, så skal jeg unngå det. Vi snakket litt om kosmetiske trender til dags og juss (tja, jeg og Sugar hørte kanskje bare på, deltok ikke så veldig mye?). Vi sa farvel til to av Marbles venninner, og dro videre til mitt favoritt-utested. Vi stelte oss i kø, og jeg forsikret meg om at vi ikke hadde stelt oss i feil kø, for det har hendt tidligere. Det hadde egentlig ikke så mye å si, siden Sugar fikk øyekontakt med en av vaktene som hun kjenner via forloveden. Han vinket henne over til inngangen, og vi fikk gå forbi resten av folket, gratis. Det er samme kar som lot oss komme inn gratis for to år siden da jeg ikke helt fylte aldersgrensen. Det var veldig deilig. Vi la fra oss jakker i garderoben, også kjøpte vi litt å drikke, orienterte oss litt. Utestedet har en tendens til å kjøre to forskjellige musikkstiler, siden de opererer i to etasjer. Slik jeg forstår det, så er det èn etasje hvor det spilles litt sånn old school, men også nye sanger som det går an å danse til. I den andre etasjen er det sånne ulike temaer. Forrige gang jeg var der, så var det noe sånn dubstep-greier. I går føltes det litt ut som en type salsa-musikk. Jeg innså også at favoritt-DJ'en min ikke er der fast, og at jeg bare har vært heldig med å dra dit hver gang han har vært der. Han var ikke der i går kveld, men det ble heldigvis spilt gode dansesanger uansett. Tiden gikk veldig fort, og plutselig stod vi i kø for å hente jakkene våre. Og jeg oppdaget at hånda mi hadde tørket blod på seg, og jeg tenkte automatisk at jeg hadde begynt å blø neseblod. Men jentene insisterte på at jeg ikke gjorde det. Da jeg vasket det av, var det ikke tegn på noe sår som blødde heller. Så det var et mysterie som jeg ikke fant ut av. Uansett, Marble og jeg sa hadet til Sugar som ble hentet av broren sin. Siden vi hadde tatt på oss jakker, dro jeg med Marble ut i utegården og danset med "the last men standing". Jeg forsøkte å få Marble til å danse på "scenen", men hun nektet og ville at jeg skulle gjøre det. Jeg ble enig i at jeg skulle gå på scenen når en bra sang ble spilt. We shook hands on it. Men hun ble faktisk med opp på scenen, og der danset vi til de siste sangene for kvelden, før vi dro avgårde. Vi byttet litt på å duppe av på bussen, men omsider måtte jeg gå av bussen og møte kulden. For å komme meg hjem, så må jeg gå en relativt bratt nedoverbakke, og deretter en oppoverbakke. Som jeg hadde sett for meg, så var begge bakkene stortsett bare is. Heldigvis hadde det lagt seg et lite snølag på toppen, slik at jeg ikke skled hele veien. Det verste var at det ikke hadde blitt strødd steiner der, utenom helt nederst i bakken, hvor veien nesten er helt rett. Heldigvis kom jeg meg hjem uten noen fall, og jeg la meg for å sove når jeg vanligvis skal stå opp i hverdagene. Jeg våknet av solen som skinte i dag, men kom meg ikke ut av senga før klokken to. Det har vært en veldig typisk søndag, hvor jeg har ryddet rommet og vasket klær. Senga er ikledd nyvasket sengetøy, og jeg gleder meg til å legge meg etter jeg er nydusjet. Det er egentlig det siste som mangler for dagen-- en dusj. I morgen er starten på forelesninger igjen, og det skal selvfølgelig være iskaldt, noe som gjør at jeg helst har lyst til å unnslippe forelesninger. Dessverre så er de ganske viktige, så jeg har egentlig ikke råd til å gå glipp av de. 

Release your inhibitions, feel the rain on your skin. No one else can feel it for you

Det har vært en ganske lite produktiv uke, det har vært et fravær av trening og jeg har lagt meg sent omtrent hele uka. Iforgårs doblet jeg highscoren min på det ene spillet jeg lastet ned på mobilen. Målet var egentlig å bli ferdig med mitt andre arbeidskrav innen denne uken, men så innså jeg at jeg egentlig ikke vet hva som forventes av framlegget. Skal man legge frem prosessen, eller skal man legge frem funn? Skal jeg faktisk legge til teori? Det er vanskelig å si, men får nok svar når jeg har forelesninger i emnet. Jeg er riktignok litt skuffet over at jeg ikke har fått gjort særlig denne uken, men jeg tenkte på akkurat dette mens jeg satt på do (tmi?). Selv om en ny uke er en ny start, så betyr ikke det at man skal diskreditere forrige ukes arbeid. Det er jo naturlig at man enkelte uker/dager er veldig produktiv og får til mye av det man ønsker å gjøre, mens andre uker/dager så går ikke ting. Og da spesielt at man er veldig produktiv på f.eks onsdag, men ikke orker noe dagen etterpå. Ja, hallo, det er jo en selvfølge, tenker jeg i etterkant-- men etter å ha skrevet ukelige mål i flere måneder nå, så har jeg blitt vant til å skulle starte fresh og lage nye mål, og avslutte forrige uke. Det jeg innser at jeg har manglet å gjøre, er da å gi meg selv credit for forrige ukes arbeid, og at det kan være en årsak bak denne ukens suksess eller ikke suksess. Nå som det er februar, tenker jeg at snøen godt kan smelte slik at jeg kan begynne å bruke joggesko igjen. Det skal jo sies at det ser veldig vakkert ut i sola, og det begynner å minne om påskevær. Jeg skal antakeligvis prøve meg på å gå ut i snøen med Vansene mine i dag, for de har jeg savnet å bruke. I kveld skal jeg på bursdagsfeiringen til Marble, og det blir tilsynelatende artig, for vi skal på escape room. Jeg har aldri vært med på noe slikt, selv om  flere av Indochina-reisegruppa dro på escape room flere ganger under fellesturen. Jeg har hørt på en spilleliste på iTunes med sånne old school, eller gamle hits, og jeg hørte Unwritten av Natasha Bedingfield. Jeg har hørt sangen veldig mange ganger, men det er første gang jeg faktisk har hørt på teksten, og det som jeg alltids har trodd var en trist sang, handler faktisk om å leve livet. Det var litt komisk. I går krøllet jeg håret for første gang på flere måneder, siden håret mitt er langt nok (drømmen om kortere hår er ganske framtredende for tiden) til å overleve fletter disse dager. Og siden jeg egentlig foretrekker bølger fremfor ordentlige krøller, så er jeg fornøyd med hva fletter gjør med håret. Men jeg hadde lyst til å forsøke meg på rettetangen min igjen. Det er en greie som ofte skjer, hvor jeg lengter etter å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge. Nå skal jeg slappe av litt, muligens arbeide litt på arbeidskravet og se på Youtube, før jeg gjør meg klar for kveldens festligheter.