I dag brukte jeg Celine Dion's The Power of Love som bakgrunnsmusikk til å stå opp. Innimellom elsker jeg å høre på Celine Dion's greatest hits og bare synge med til jeg blir hes i stemmen. Lynx og Grepper skal utvide huset, og av den grunn så har de måttet rydde. Lynx fant en boks med alle CD'ene til Grepper, og sendte en snap til familiegruppen vår. Jeg snappet tilbake et bilde av min egen samling. Volla lo, og kalte oss merkelige. Men seriøst, jeg elsker å bare sette på en CD og høre igjennom hele. Spesielt når man kjøper seg en ny CD, og man blir sittende og høre på mens man blar igjennom coveret på CD'en som i de senere år har blitt et lite hefte. Hittil så har det faktisk gått ganske greit å pugge, for jeg kan vel egentlig det meste allerede. Til og med formlene til regnestykker, noe jeg trodde ville bli vanskeligere. Problemet er jo at jeg sitter og pugger på mine egne notater, som er selektiv i hva de handler om. Pensumet overskrider det jeg har valgt å fokusere på, men det er vel alltids slik det er med eksamen. For de av oss som ikke har eidetisk minne, så må man nemlig velge ut det man tror er viktigst. Jeg sier må, men man kan jo tenke kvantitativt også-- dekke store felt, men vite lite om de feltene. Et annet problem med puggingen, er at jeg ikke helt har øvd på å tolke tabeller. Nå er det mindre enn en uke til eksamen, og jeg skal bruke en av dagene mine på å se Harry Styles. Jeg tror at jeg har akseptert at eksamen får gå som den går. Jeg kommer til å fortsette å pugge til eksamen i dag, men jeg føler meg også veldig nostalgisk. Har allerede lest favorittdelen min av favorittboken min. Og nå vil jeg se på Sydney White, som er blitt over ti år. Jeg har sett ganske mange filmer, og jeg har samlet en rekke favoritter selv om de blir ansett som middelmådige på sitt beste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar