De siste dagene har vært ganske travle, og jeg kjenner at jeg er sliten. Jeg har fungert litt som guide, både i Oslo og i Bergen. Også er det jo faktisk ganske vanskelig å skulle prate engelsk når du har begrenset vokabular. Men, det har vært veldig fine dager, og jeg har egentlig ikke tenkt så mye på skolesaker og andre ting som jeg ellers tenker på. I stedet har vi utforsket steder som er nye og kjente for meg. I Oslo frøs vi nesten til is, selv om kusina insisterte på at hun var "fine". Da vi omsider kom inn på Mathallen etter å ha vandret ute, brukte jeg omtrent tre minutter på å åpne bukseknappen min for å sette meg ned på do. Hendene var liksom stive, og jeg klarte ikke bøye på fingrene. Sirkulasjonen var borte. Jeg fikk endelig prøvd det ene spisestedet som jeg har hatt lyst til lenge, så det var jeg godt fornøyd med. Vi var i sentrum i ca. seks timer, og mye av denne tiden ble brukt ute. Så det var veldig deilig å komme seg hjem til varme og te. På fredag reiste vi til Bergen, og jeg innså at det faktisk har vært omtrent ett år siden jeg har vært der. Jeg har vært på besøk hos Monchita to ganger, men jeg fant frem uten å måtte ta frem mobilen. Vi spiste en liten frokost, før vi kledde på oss for å gå opp Fløyen. Jeg dro med meg innsjekket bagasje, men jeg hadde omtrent ingen plass for mine egne ting, fordi jeg skulle ha med meg vogndeler for Volla, samt andre ting som mamma og kusinen min ønsket å ha med. Av den grunn hadde jeg ikke noe turjakke, eller tursko. Heldigvis så fungerte vinterskoene mine svært bra opp fjellet. Det var mye mindre is enn jeg og Monchita hadde sett for oss, der vi stod og var bekymret for: 1. min gravide søster, 2. min mor som begynner å bli gammel nok til at hun er i faresone for brudd, 3. min amerikanske kusine som til vanlig bor i varme områder året rundt. Da vi kom oss til toppen, gikk jeg på leting etter vafler. Fant i stedet en bolle og varm sjokolade, og det var jeg godt fornøyd med! Vi stod og tok et par bilder, og nøt utsikten. Det er egentlig litt merkelig, men i løpet av alle turene mine til Bergen, så har jeg ikke hatt med meg det store kameraet mitt til tross for en utrolig fotogen by. Vi tok banen ned fjellet, også spiste vi lunsj, før Monchita måtte forlate oss og gjøre skolearbeid. Resten av gjengen dro for å sjekke inn på vår AirBnB. Vi satt og slappet av i et par timer, før vi vandret ut til matbutikken for å handle. Til kvelds lagde vi oss pizza med salat, mens vi snakket om ulike familiemedlemmer. På lørdag dro mamma, Volla og kusina mi på fjord-sightseeing. Monchita tok den tiden til å jobbe med skolearbeid, mens jeg dro for å besøke Ale. Jeg fant meg faktisk frem til hennes kollektiv også uten å måtte bruke gps, utenom å søke opp busstoppet jeg skulle av på. Jeg hadde ikke så mange timer til overs, men vi brukte de timene til å prate om livet (og jeg tror jeg har tendens til å bli ganske dyp med Ale), lage mat og spille Uno. Jeg fikk hilst på hennes nye romkamerater, og på hennes gamle romkamerat. Ale lagde meg det som tydeligvis var hennes spesialitet, og deretter en smoothie i forsøk på å mette meg. Jeg kan bekrefte at jeg ble mett! Vi lå i sengen og slappet av litt etter matkoma. I fjor dro jeg til Bergen i mars, men noen uker senere enn jeg gjorde nå. Og da ble jeg med Ale på et bursdagsselskap. Hun hadde visst snakket om at jeg skulle komme til Bergen nå, og da hadde personen sagt at jeg kunne bli med på årets bursdagsfeiring også. Jeg syntes det var veldig artig, og ikke minst hyggelig. Uten at jeg egentlig tenker så mye på det, så har jeg tendens til å reise til steder på omtrent samme tid. I noen av de siste besøkene mine til Bergen, så har jeg fått litt knapp tid til å se Ale. Noen ville kanskje bare ikke giddet det, men jeg synes at det er fint å ta seg tid til en person selv om det bare blir et raskt møte. Kanskje man ikke får så mye tid til å ha dype samtaler, men det betyr ikke at det ikke er hyggelig uansett. På bussen tilbake til sentrum, var bussen stappfull av brisene studenter. Jeg følte at jeg stadig klådde på en person siden bussen kjørte så utrolig fort, og alle stod så tett på hverandre. Heldigvis var det ikke en kjempelang busstur. Resten av familien befant seg på et av alle de små sentrene i Bergen. Planen videre var å gå rundt det store Lungegårdsvannet, men vi dro innom leiligheten først, slik at kusina fikk lagt fra seg det hun hadde kjøpt, og slik at alle kunne drikke litt te først. Aner ikke hvor lang tid turen tok, men vi er ganske forskjellig mennesker i hastighet, så Volla og kusina ble gående lenger etter oss. Men vi var ikke klar over det, før vi hadde gått inn en sving som de tydeligvis ikke hadde fått med seg. For de var selvfølgelig borte, og svarte heller ikke på telefon. Vi møttes heldigvis ved storsenteret igjen, og gikk hjem til leiligheten for å lage middag. Det ble en felles aktivitet, hvor alle hadde sin stasjon og gjorde sin greie. Jeg hadde ansvar for pasta, men vasket også tallerkener siden vi hadde begrenset antall. Monchita forlot oss på kvelden, og vi ble sittende rundt kjøkkenbordet for å drikke te og prate. Vi var ganske slitne alle sammen, så vi la oss rundt 23-tiden. Vi sov litt lenger på søndagsmorgenen, og vandret egentlig ganske fritt ut om et område jeg aldri har vært i før. Det var en rekke sjarmerende hus, noe som man ikke har mangel på i Bergen. Og vi var heldige med været, for det var svært lyst med sol. Vi satte oss på Klosteret kaffebar, som var utrolig koselig. De spilte i tillegg mange av favorittsangene mine, så det var jeg godt fornøyd med. Etterhvert bevegde vi oss videre ned mot sentrum igjen, og bort til lille Lungegårdsvannet. Jeg snudde meg et øyeblikk, også stod kusina mi på isen. Og jeg bare ropte navnet hennes, og sa "don't!". Hun er faktisk like gammel som meg, men det føles ut som om hun er yngre. Yngre enn Monchita faktisk-- men så er Monchita ganske moden av seg da. Vi dro tilbake til leiligheten, og begynte å lage kjøttkaker for kusina mi. Hun ønsket seg et "norsk" måltid, så vi lagde kjøttkaker, brun saus, og ertemos fra scratch. Det ble faktisk veldig bra, utenom sausen som fikk litt for mye potetmel i seg. Jeg, mamma og kusina dro med oss koffertene og gikk til bussterminalen. Mamma fikk oppgave i å geleide oss, ettersom hennes retningssans er veldig dårlig, og hun alltids er avhengig av noen andre for å finne seg frem. Jeg måtte hjelpe litt med plattform for bussen, siden jeg ikke ville at vi skulle bli sen til flyet (skrekk og gru). Hun fikk også oppgave i å bruke disse automatene på flyplassen for å skrive ut flybilletter. Det tok ganske lang tid, og jeg var glad for at det ikke var så mange mennesker som stod i kø, for det gjorde det til en bra mulighet for henne å bruke så lang tid som hun trengte. Etter sikkerhetskontrollen, skulle hun også finne frem til gaten på skjermen og i realiteten. Hun fant frem på skjermen, men gikk i feil retning på selve flyplassen. Heldigvis er det en ganske liten flyplass, så vi snudde bare da vi kom til enden på feil side. Selve flyturen var faktisk veldig hyggelig. Jeg hjalp et par med håndbagasjer, og en annen hjalp meg med håndbagasjen til kusina. Vi var faktisk ikke forsinket, og var klare før tiden, slik at vi landet litt tidligere enn planlagt. Jeg flyr svært sjeldent med innsjekket bagasje, så jeg er egentlig ikke vant til å vente på bagasje. Heldigvis kom bagasjen min på bagasjebeltet i tid til å rekke toget. I går spiste jeg frokost med kusina, og sendte henne avgårde til togstasjonen, for hun skulle til Tyskland. Før hun er tilbake her på søndag, så skal hun ha vært på besøk hos Lynx også. Jeg brukte gårsdagen til å jobbe med puggearket mitt til eksamen. Vi hadde både norsk og engelsk pensum til emnet, og jeg har tatt notater til begge, fordi den engelske var mer detaljert. Men det er vanskelig å smelte det sammen, for jeg har ikke orket å oversette engelsk til norsk heller. Så jeg blir gående rundt å tenke i en blanding av norsk og engelsk, noe som egentlig kan være litt forvirrende. Nå skal jeg se over notater fra forelesninger, og se om jeg skal plotte inn mer på puggearket mitt. Deretter håper jeg på å starte med regneoppgavene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar