Åpningen til Harry Styles konserten føltes litt ut som om jeg var på en gigantisk religiøs samling. Litt sånn som i Yes Man. Det som var en skjerm og lå "over" scenen begynte sakte å heises opp i luften, og lyset ble sterkere og sterkere. Og der stod han, røykmaskinene la en tåke som igjen fikk det hele til å føles litt guddommelig ut. Jeg husker ikke åpningssangen, men for å være ærlig så innså jeg også at jeg egentlig ikke kunne noen av sangene hans. Det var en ganske spesiell følelse, fordi at på slike konserter så er det så stort fellesskap i å kunne alle sanger, vite "alt" om artisten, osv. Det var veldig tydelig at fansen i stor grad deler samme musikksmak som Harry, for det var allsang under flere av sangene som ble spilt i pausen mellom oppvarmingsbandet og Harry. Jeg følte meg komisk nok litt utenfor. På konserter pleier jeg som regel å filme favorittsangen min. Altså, da er det snakk om en video som i hovedsak tar opp lyden. Det hender at jeg klarer å ha en stødig hånd på kneet, slik at artisten blir med i rammen, men som regel så skjer ikke det. Problemet i går kveld var jo at jeg omtrent ikke kjente igjen sangene, slik at jeg ble sittende å filme flere. "Er det denne som er favoritten min? Men den er jo ikke så fin?" satt jeg og tenkte. Omsider begynte han å synge Sweet Creature, og da kjente jeg igjen sangen, for det er favoritten. Det er tre år siden jeg har sett han på scenen, og jeg har vel egentlig ikke hørt noe særlig på musikken hans live, men så straks han begynte å synge hørte jeg faktisk at han var hes, i ferd med en forkjølelse. Jeg tvilte litt på meg selv, for stemmer endrer seg naturligvis en del i menns yngre år. Men så hostet han innimellom, og det bekreftet mistankene mine. Så det å identifisere at han antakeligvis var forkjølet, var jeg veldig fornøyd med. Det var veldig hyggelig, og jeg lo, og jeg satt heldigvis ved folk som var ganske chille. Men jeg innså også at Harry sitt første album i hovedsak ikke er min musikksmak, og at jeg antakeligvis ikke kommer til å dra på flere av hans konserter. Favorittopptredenen min var faktisk oppvarmingsartisten Mabel som sang et cover av Coldplay's Fix You. Da fikk jeg gåsehud opptil flere ganger. Ellers var min favorittopptreden av Harry hans første singel, for den føles så mektig ut. Han sang faktisk flere One Direction sanger, men jeg innså med horror at jeg ikke lenger husket tekstene. Før jeg la meg til å sove ved midnatt, så var jeg plutselig overbevist om at jeg skulle ha eksamen i dag. Så jeg måtte dobbeltsjekke at det faktisk er i morgen. Jeg har sittet og vekslet mellom å sitte på mobilen (kastet fra meg mobilen, og la en pute over for å gjemme den. "Jeg er avhengig av mobilen min," sa jeg til meg selv mens jeg så meg selv i speilet. Det var litt som en confession ovenfor meg selv. Fem sekunder etterpå, så finner jeg frem mobilen igjen) og å lese igjennom notatene på nytt. Jeg satte meg fast i formelen for konfidensintervall, og uansett hvor mange ganger jeg gikk igjennom det, så ble jeg helt blank i hodet. Også ble jeg selvfølgelig overbevist om at jeg kommer til å glemme alt til i morgen. Jeg er nervøs for morgendagen, men nervene ligger mest i å finne meg frem til eksamenslokalet. Hver gang jeg har en slags avtale på et nytt sted, så er jeg nødt til å google stedet og se på bilder av hvordan det ser ut, for jeg får liksom nerver for å ikke finne frem i tide. Jeg er syyyyykt lei av å tenke på denne eksamenen nå, og selv om jeg ikke gleder meg til å stå opp det som kategoriseres som grytidlig (i disse dager) i morgen, så blir det så sinnsykt deilig å bli ferdig. Planen er å stoppe innom Ikea etterpå, slik at jeg endelig kan kjøpe organisatorer til klærne mine. Kanskje jeg faktisk skal sette meg på Max burger først, for å endelig spise burgeren jeg har hatt lyst på siden november. Altså, nå er jeg i et sånt "drikke gin aleine på soverommet" -humør. Alt blir lov for å feire at jeg blir ferdig med eksamen. Det er antakeligvis ikke sunt, men si meg hvem som kan påstå at studenter er kjent som sunne vesener????
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar