telling those stories we already told 'cause we don't say what we really mean

Til påsken kommer Monchita, Volla og Mog på besøk. Sistnevnte skal kjøre hit for å få med seg sin etterlengtede vogn hjem. Det blir gledelig. Problemet er at siden det har vært så utrolig mye snø de siste månedene, så har vi egentlig kun måkt innkjørselen foran garasjen og en sti til døra, og en sti til boden. Det er rett og slett ikke måkt plass til ekstra parkering. Og nå har jo snøen smeltet litt i tillegg, så den er tyngre. Me får sjå. Det hadde jo vært litt morsomt å lage en slags labyrint i hagen mens snøen fortsatt er her, så kanskje det blir helgens prosjekt. I dag måtte jeg omsider forlate huset og dra til matbutikken for å finne noe å spise. Tok på meg sminke for første gang på en uke og følte meg noenlunde fresh. Jeg dro en tur på senteret først for å finne tingene jeg hadde ført opp på handlelisten min, også gikk jeg litt rundt og kikket. En av mine favoritt-butikker driver og pusser opp, så jeg fikk litt sjokk der jeg gikk og ikke kjente igjen noe. "Er det så lenge siden jeg har vært ute?" tenkte jeg. Som student er jeg som regel mer inne enn vanlig, og spesielt når det er før eksamen. Ofte så ender det opp med at jeg føler meg som en eremitt. Så det var veldig fint å komme seg ut til befolkningen igjen. Ikke for å nevne å gå ute i sola og kjenne på varme i stedet for kulde. I morgen venter Harry Styles på meg, og jeg må innrømme at jeg er svært spent. Jeg har jo omtrent ikke hørt igjennom albumet hans, og slik jeg husker det, var det mer jeg mislikte enn jeg likte. Uansett tror jeg det blir deilig med et lite avbrekk. Jeg er egentlig ferdig med å gå igjennom notatene mine nå, og det gjenstår bare å se igjennom det hele på nytt. Jeg kunne vel åpnet noen av bøkene og sett litt igjennom, men jeg føler at nå har jeg egentlig bestemt meg for at nok er nok. Jeg er klar for å bli ferdig. Det er tross alt en eksamen jeg egentlig har tenkt på de siste tre månedene, så det er kanskje ikke så merkelig at jeg er lei.