Forrige kvelden falt det plutselig en marihøne fra taket ned på spisebordet mens jeg satt der. Jeg skvatt naturligvis, men fant en avis som jeg kunne transportere den ut med. I dag, mens jeg satt ute og skrev mine ukentlige mål, fikk jeg øye på enda ei marihøne ved føttene mine. Det er en sånn merkelig greie, der jeg ser flere marihøner på høsten enn andre årstider. Jeg kan ikke nok om marihønenes vaner, så jeg vet ikke om det er en tilfeldighet eller ei. I går følte jeg meg ganske emosjonell, men jeg gråt faktisk ikke. Fra tid til tid har får jeg skyldfølelse for livet jeg lever, og jeg sitter og tenker på alle som lever i forferdelige situasjoner. Det er så utrolig enkelt å ta ting for gitt, sånne utrolig små ting som man ikke engang tenker på. Når jeg har sånne dager ender jeg vanligvis opp med å donere penger, og gårsdagen var ikke et unntak. Lørdager kategoriserer jeg som helg, men under dette studiet, har jeg også brukt lørdager som en arbeidsdag. Jeg gjorde litt skolearbeid i går, men så sa jeg meg ferdig. Gikk ned for å ordne middag, og da lagde jeg en stor porsjon med favoritt-pastaen. Koste meg mens jeg så på videoer der de lager sykt mye mat som kan fryses og deretter brukes til måltider. Det er liksom egentlig som å lage egne sånne hurtige måltider. Personlig synes jeg tanken på å preppe måltider er veldig artig. Tror det er en forlengelse av organisatoren i meg som synes det er gøy å kutte opp mat og legge det i en boks. Det er jo egentlig veldig økonomisk, og ofte ender man opp med å spise sunnere den måten. Det er fordi man slipper de dagene hvor man er sulten og ikke orker tanken på å bruke tid på matlaging, og ender opp med noe hurtigmat. Å konvertere til den livsstilen er nok ikke realistisk for meg nå som jeg bor i mine foreldres hus, men en dag når jeg eier eget kjøleskap og fryser skal jeg prøve meg. Jeg brukte lengre tid på matlaging enn antatt, antakeligvis på grunn av hvor mye jeg lagde. Spiste meg mett på pasta, for du vet når du virkelig liker en rett og bare har lyst til å drukne i retten? Ja, det er slik jeg føler for pasta-retten jeg lagde i går. Det er lenge siden jeg faktisk har satt meg ned bevisst for å se på en film, så jeg bestemte meg for å gjøre det i går. For mange måneder siden kjøpte jeg Bridget Jones på iTunes, og det var ikke før i går at jeg så igjennom hele filmen. Jeg elsker Bridget Jones. Jeg synes det er utrolig kleint å se på innimellom, men hun er også et fint eksempel på at livet kan gå ganske galt innimellom, men at ting også kan bedre seg (også går det galt igjen). I dag kjøpte jeg de to andre filmene, så i kveld skal jeg i hvertfall se på en av de. Jeg må jo få inn en yoga-økt og en dusj før kvelden er omme. Mamma vasket faktisk i dag, så jeg ryddet bare mitt eget rom og støvsugde. Det var veldig deilig, for det er ikke alltids det frister å dra frem vaskeproduktene. Morgendagen skal brukes på skolen, og jeg håper på at jeg står opp tidlig nok og kanskje bruker litt tid på utseendet. Ikke fordi jeg er nødt, men fordi at innimellom har jeg lyst til å ta på litt sminke og gjøre noe med håret. Men de aller fleste dager står jeg opp og er trøtt, og da orker jeg ikke tanken på noe annet enn litt pudder i panna. Jeg er sikker på at jeg kanskje har på sminke 30-60 dager i året. Resten av året liker jeg å være så komfortabel som mulig, og for meg er det med klær som er varme nok og et usminket fjes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar