Jeg taster inn koden min, døra går opp og jeg går inn på skolebiblioteket som tilsynelatende er tomt. Inntil jeg går fem meter inn i rommet, for da oppdager jeg alle som fortsatt sitter der etter klokken 18.00 på en fredagskveld. Alt tyder på at de skal bli der lenger også. På veien hjem presser pendlerne seg ned trappen fra toget, mens et par yngre mennesker ikledd kostymer er på vei opp. Står opp tidligere enn jeg har gjort på måneder, og alle klokkene er feilstilte. På jobb er det legen som stopper meg opp, sørger for at jeg puster ut. Det har vært en krevende uke, og jeg har blitt utfordret på ulike måter, men det har likevel gått bra. Jeg har klart å velge riktige mestringsstrategier, selv om jeg også har grått noe. Det er vanskelig å ikke analysere meg selv ut fra teorien jeg har satt meg inn i den siste uken. Oppdager stadig nye ting, og det er bra, også litt dumt. Kontaktet veilederen min for første gang på nesten to uker, og hun sa at situasjonen min ikke er unik. Fant litt trøst i det, men kanskje ikke nok. Jeg tok fridagen min i går, fordi jeg skulle på jobb i dag. Så jeg forsøkte å sove så lenge som mulig, men det gikk dårlig. Pakket inn gaver og skrev kort, hørte på Billie Eilish på repeat. Seksten år og skriver velskrevne sangtekster med dype, mørke og noe selvdestruktive temaer. ELSK. Jeg la jeg meg tidlig for å kunne sove nok til i dag. Det hadde jeg kanskje ikke trengt fordi; 1. sovekvaliteten var dårlig uansett, 2. man skulle visst stille klokken i natt, så jeg fikk en ekstra time til å sove. Jeg liker ikke mørket, og selv om jeg har tenkt mye på jul i det siste, var jeg ikke klar for snøen som falt i går. Jeg er ikke klar for vinter. Er ikke klar for at november allerede skal være her. Tror kanskje jeg ikke er klar for at året skal være over, men det er bare litt over 60 dager igjen. Og det er ikke mange dager. I morgen blir jeg hjemme, krysser fingrene for at jeg klarer å sove ordentlig i natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar